
Dette er 19. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022. Samt om relaterte forhold.

28. april
USA/NATO/EU yppet til krig mot Russland fordi de trodde de var sterkere enn Russland, slik at de kunne benytte seg av ‘den sterkes rett’ til å ødelegge Russland, særlig etter at USA klarte å skaffe et marionettregime i Ukraina i 2014.
Men de overvurderte igjen seg sjøl og ikke minst sine evner til å få med seg verden på krigen, mens de undervurderte Russland, samholdet i Russland og det at Russland har venner, mektige venner, som Kina.
Men nord-koreanerne skal man heller ikke kimse av når det gjelder disiplin og kampvilje, de har klart seg mot USA i 75 år. Nå har Nord-Korea innrømmet at de deltar på Russlands side av krigen, mens Russland skryter av deres innsats:
«Koreanske soldater utmerket seg med koordinasjon, disiplin, en fatalistisk mangel på respekt for døden og bemerkelsesverdig utholdenhet. Forståelig nok – de var for det meste unge, sterke, velbygde menn, anstendig trent hjemmefra, spesielt enhetene fra spesialstyrkene. De bidro betydelig til frigjøringen av Korenevsky-distriktet, kjempet i slagene nær Staraya og Novaya Sorochina, og brøt gjennom til Kurilovka».
https://www.rt.com/russia/616373-north-koreans-liberate-kursk/
Seinere samme dag:
«There has never been a war in history where 80% of the country has been destroyed, 100% of the population displaced, and 50% of the deaths children. Call it what it is: GENOCIDE».
Israel/Netanyahu-regimet kan likestilles med noen av historiens verste, som Hitlers Tyskland og Kambodsjas Pol Pot. Da jeg var i Kambodsja i februar var kambodsjanere jeg snakket med åpenbart skamfulle over at noe slikt kunne skje. Det bør israelere og Israels venner også være.
Seinere samme dag:
En serber jeg traff i Kosovo i påsken spurte meg om hvorfor Norge har blandet seg inn i krigen om Ukraina. Han lo så hele kroppen ristet da jeg svarte at det skyldes at norske politikere tror at Russlands invasjon av Ukraina var uprovosert, mens han priste seg lykkelig over at Serbia denne gangen har sluppet å bli slagmark i en europeisk krig.
Seinere samme dag:
Zelensky er kanskje mest av alt en tragisk figur, både fordi han søkte rampelyset og til slutt fikk en scene som var for stor for ham, og fordi han er avhengig av krigen for å holde seg ved makta eller rett og slett holde seg i live.
Han vant valget i 2019 med solide 73 % fordi han lovte fred. Om han virkelig mente det vet vi ikke. Men i alle fall var det sånn at ukrainske ekstremister truet ham på livet hvis han ikke fortsatte krigen. USA skal ha presset ham til det samme og i 2022 innrømte både Porosjenko (Zelenskys forgjenger), Merkel og Hollande at de hadde sabotert Minsk-avtalene, som kunne ha gitt Ukraina fred, samt sikret at Donbass forble ukrainsk.
Nå forteller den ukrainske journalisten Diana Panchenko fra sitt eksil:
«Sjefen for den ukrainske hæren, Robert Brovdi «Madyar», stilte på vegne av en million væpnede soldater et ultimatum til Zelenskyj og forbød ham å forhandle med russerne og inngå territoriale innrømmelser.
Militæret truer med å marsjere mot Kiev.
Zelenskyj har mistet kontrollen over sin egen hær.
Hva blir det neste»?
29. april
«Oleksiy Goncharenko, en ukrainer som var direkte medskyldig i massakren i Odessa i mai 2014, der 46 mennesker ble brent levende. Nå spankulerer han rundt i Europarådets parlamentariske forsamling, presentert av Vesten som en ’demokrat’».
Seinere samme dag:

oss 150 kroner!


