oss 150 kroner!
Det nystiftede partiet Fred og Rettferdighet (FOR) fikk lov å komme i Debatten etter en kampanje på T-banen i Oslo der det sto at partiet heller ville bruke 85 milliarder kroner på velferd enn våpen til Ukraina. Altså bruke det på oss i Norge og ikke til en tapt krig.
NATO og Ukraina
«Ukrainas sikkerhet er av stor betydning for NATO og dets medlemsland. Alliansen støtter fullt ut Ukrainas iboende rett til selvforsvar, og dets rett til å velge sine egne sikkerhetsordninger. Ukrainas fremtid er i NATO. Forholdet mellom NATO og Ukraina dateres tilbake til tidlig på 1990-tallet og har siden utviklet seg til et av de mest omfattende av NATOs partnerskap. Siden 2014, i kjølvannet av Russlands ulovlige annektering av Krim, har samarbeidet blitt intensivert på kritiske områder. Siden Russlands fullskala invasjon i 2022, har NATO og allierte gitt ubegrenset militær og annen støtte».
For og imot krig – propaganda
Propaganda er et viktig våpen. Når det gjelder krigen i Ukraina intet unntak. Intensiteten derimot er sjelden så gjennomgripende som når det gjelder krigen i Ukraina. Selv nå 3 år etter blir man utsatt for karakterdrap om man tar ordet fred i munnen eller tør å hevde at krigen ikke kom som lyn fra klar himmel. Putin må med i hver setning. Gjerne toppet med Hitler, fascist og dust. Nå sist på Debatten 20.5.2025. Det nystiftede partiet Fred og Rettferdighet (FOR) fikk lov å komme i Debatten etter en kampanje på T-banen i Oslo der det sto at partiet heller ville bruke 85 milliarder kroner på velferd enn våpen til Ukraina. Altså bruke det på oss i Norge og ikke til en tapt krig. FOR ville ikke fortelle hvem som hadde gitt penger til partiet til denne kampanjen. På Debatten gjorde de det. Inn i studio trampa eliten i Norge. Ine Eriksen Søreide, tidligere utenriks- og forsvarsminister, en som kalte seg antifascist som stolt sto fram som mannen bak hærverket med å rive ned plakatene på T-banen. En professor som prøvde å dekreditere professor Glenn Diesen. Og, rosinen i pølsa var Helsingforskomiteens Aage Borchgrevink som har brukt flere år av livet med å fotfølge Glenn Diesen. På FOR-laget var Marielle Leraand og nettopp Glenn Diesen. Første og andrekandidat for partiet FOR ved Stortingsvalget i år.
Putin har all skyld. Skyld i at NRK gir FOR taletid. Putin har sikkert betalt for kampanjen på T-banen. Putin står bak sabotasje mot valg i Europa. Putin er en luring. Og, Putin står ene og alene bak krigen i Ukraina. Mener du at NATO er en aktør i denne krigen er du en dust. Driver med Putin- propaganda. Har Søreide rett i at NATO ikke har noe med krigen i Ukraina å gjøre? La oss ta en titt på NATO og Ukraina.
NATO og Ukraina
NATOs støtte til Ukraina startet ikke i 2014 eller 2022 – praktisk samarbeid mellom NATO og Ukraina har pågått siden 1990-tallet.
Det er feil å ikke se på denne krigen som noe annet enn en krig Putin står ansvarlig for alene. At ingen utenforliggende forhold kan legges til grunn for krigen. Hvis man velger å se bort fra NATOs rolle i Ukraina velger man samtidig å se bort fra et lands sikkerhetsinteresser. Et lands sikkerhet kan ikke gå på bekostning av et annet lands sikkerhet. Når daværende NATO-sjef Stoltenberg sier at Europas sikkerhet er avhengig av Ukrainas sikkerhet så er det positivt feil. Det ser vi jo nå utspille seg i nettopp Ukraina. NATO er en eksistensiell trussel for Russlands sikkerhet. Russland har ført diplomati i 30 år. Helt opp til den 24.2. 2022 forsøkte Russland å få garantier fra NATO om at Ukraina måtte forbli en nøytral stat utenfor NATO. Stoltenberg svarte med å opptre som en bajas og kom med retoriske propagandafraser av typen NATO er en defensiv allianse som aldri har truet Russland. At NATO arbeider for fred i Europa. Som om ikke Russland ligger i Europa.
Stoltenberg visste hva han lo av. Han kjenner til Russlands samarbeid med NATO helt tilbake til 1997 da Grunnakten ble nedtegnet. Daværende statsminister Stoltenberg deltok sammen med daværende utenriksminister Støre på NATO- møtet i Bucuresti i 2008 der NATO-medlemskap for Ukraina var oppe. Der var også president Putin og utenriksminister Lavrov. Tydelig ble det hamret inn at Ukraina i NATO er en rød linje for Russland. Gjentatt mange ganger siden. Søknaden til Ukraina ble midlertidig lagt i skuffen:
Grunnakten 1997
Samarbeidsavtale mellom NATO og Russland.
Grunnakten var selve bærebjelken i samarbeidet mellom NATO og Russland etter Sovjetunionen og Warszawapakten gikk i oppløsning i 1991. Den kjenner Stoltenberg til. Det var Grunnakten Stoltenberg i realiteten hoverte over da han gjentatte ganger før invasjonen og senere nærmest latterliggjorde president Putin for å vise til nettopp Grunnakten i desember 2021. For å avverge krig med USA.
For NATO er Ukraina uinteressant om ikke naboen het Russland. NATO og USA har aldri vist omsorg for noen.
NATO grep fatt i Ukraina i 1991. Rett etter Sovjetunionen og Warszawapakten gikk i oppløsning. Leser man om samarbeidet mellom NATO og Ukraina og ser hva som utspiller seg i Ukraina i dag, skjønner man hvorfor NATO har satset så mye på Ukraina.
NATO:
Forholdet mellom NATO og Ukraina ble formelt lansert i 1991, da det nylig uavhengige landet sluttet seg til North Atlantic Cooperation Council (NACC), et forum for dialog og samarbeid mellom NATO-allierte og deres tidligere Warszawapakt-motstandere. Noen år senere, i 1994, sluttet Ukraina seg til Partnership for Peace (PfP), et program for praktisk bilateralt samarbeid mellom individuelle partnerland og NATO. Det var en av grunnleggerne av Euro-Atlantic Partnership Council (EAPC), som erstattet NACC i mai 1997.
Charteret fra juli 1997 om et særegent partnerskap er fortsatt det grunnleggende grunnlaget for forholdet mellom NATO og Ukraina. NATO-Ukraina-kommisjonen (NUC) leder samarbeidsaktiviteter og gir et forum for konsultasjon mellom de allierte og Ukraina om sikkerhetsspørsmål av felles interesse. NUC kan møtes på ulike nivåer, inkludert stats- og regjeringssjefer, utenriks- eller forsvarsministre, ambassadører og i ulike formater på arbeidsnivå.
I 2023 ble kommisjonen erstattet av NATO-Ukraina-rådet, der allierte og Ukraina sitter som likeverdige. Denne endringen demonstrerer styrkingen av politiske bånd og Ukrainas økende integrasjon med NATO.
Samarbeidet har blitt dypere over tid og er gjensidig fordelaktig. Ukraina har lang erfaring med aktive bidrag til NATO-ledede operasjoner og oppdrag.
NATO drev tidlig på med å overbevise det ukrainske folket at NATO var veien til evig lykke.
NIDC ble innviet i Kiev i 1997 for å støtte arbeidet med å informere den ukrainske offentligheten om NATOs aktiviteter og fordelene med samarbeidet mellom NATO og Ukraina. NIDC er en del av NATOs avdeling for offentlig diplomati og var det første informasjonskontoret etablert av NATO i et partnerland og åpent for allmennheten. Senteret har tre hovedpilarer i arbeidet: øke bevisstheten og forståelsen av NATO i Ukraina; informere den ukrainske offentligheten om nøkkelaktiviteter i samarbeidet mellom NATO og Ukraina; og gi råd og støtte til ukrainske institusjoner innen utvikling av strategisk kommunikasjonsevne. For å lette NATOs kjerneoppgave og aktiviteter i Ukraina, støtter NIDC ulike offentlige diplomati- og kommunikasjonsprosjekter, inkludert rundebord, seminarer, konferanser og multimediaprosjekter.
NLO ble etablert i Kiev i 1999 og spiller en nøkkelrolle i å legge til rette for samarbeid mellom NATO og Ukraina. Dens viktigste samtalepartnere inkluderer innenriks-, utenriks- og forsvarsdepartementene, presidentkontoret, National Security and Defense Council, parlamentet og flere andre ukrainske byråer. Hovedprioriteringene inkluderer: å styrke Ukrainas gjennomføring av brede euro-atlantiske reformer; styrke den politiske og praktiske dialogen mellom NATO og Ukraina; støtte transformasjonen og den demokratiske styringen av sikkerhets- og forsvarssektoren; og bygge interoperabilitet mellom allierte og ukrainske styrker for å møte felles utfordringer.
Ukrainas ambisjoner om medlemskap
Som svar på Ukrainas ambisjoner om NATO-medlemskap, ble de allierte enige på toppmøtet i Bucuresti i 2008 at Ukraina skulle bli medlem av NATO. De var også enige om at Ukrainas neste skritt på veien mot medlemskap var Membership Action Plan (MAP), NATOs program for politiske, økonomiske, forsvars-, ressurs-, sikkerhets- og juridiske reformer for aspirantland. I 2009 ble det årlige nasjonale programmet introdusert som Ukrainas nøkkelinstrument for å fremme sin euro-atlantiske integrasjon og relaterte reformer.
Fra 2010 til 2014 førte Ukraina en alliansefri politikk, som det avsluttet som svar på Russlands aggresjon. I juni 2017 vedtok det ukrainske parlamentet lovgivning som gjeninnførte medlemskap i NATO som et strategisk utenriks- og sikkerhetspolitisk mål. I 2019 trådte en tilsvarende endring av Ukrainas grunnlov i kraft.
I september 2020 godkjente president Volodymyr Zelenskyy Ukrainas nye nasjonale sikkerhetsstrategi, som sørger for utvikling av det særegne partnerskapet med NATO med sikte på medlemskap i militæralliansen. I september 2022, etter Russlands ulovlige forsøk på annektering av ukrainsk territorium, gjentok Ukraina sin anmodning om NATO-medlemskap.
På toppmøtet i Washington i 2024, basert på beslutninger tatt på toppmøtet i Madrid i 2022 og toppmøtet i Vilnius i 2023, bekreftet de allierte på nytt at Ukrainas fremtid er i NATO og at de vil fortsette å støtte det på dens irreversible vei til full euro-atlantisk integrasjon, inkludert NATO-medlemskap. For det formål vil de allierte fortsette å støtte Ukrainas fremgang når det gjelder interoperabilitet, så vel som ytterligere demokratiske og sikkerhetsmessige reformer, som NATOs utenriksministre vil fortsette å vurdere gjennom det tilpassede årlige nasjonale programmet. I Washington bekreftet de allierte lederne at de vil være i stand til å gi en invitasjon til Ukraina om å slutte seg til alliansen når de allierte er enige og betingelsene er oppfylt.
På toppmøtet i Washington i 2024 ble de allierte enige om å etablere NATOs sikkerhetshjelp og opplæring for Ukraina (NSATU) for å koordinere levering av militært utstyr og opplæring til Ukraina av allierte og partnere. De kunngjorde også et løfte om langsiktig sikkerhetshjelp for Ukraina, som gir en minimum basisfinansiering på 40 milliarder euro i løpet av neste år, og bærekraftige nivåer av sikkerhetshjelp i fremtiden. I 2024 ga allierte 50 milliarder euro til Ukraina, med nesten 60 % fra europeiske allierte og Canada.
Politisk og praktisk støtte til Ukraina
Siden Russlands ulovlige annektering av Krim og begynnelsen av deres aggresjon i Øst-Ukraina i 2014, har NATO forsterket sin støtte til kapasitetsutvikling og kapasitetsbygging i Ukraina, sammen med alliert trening av titusenvis av ukrainske tropper.
Siden NATO-toppmøtet i Warszawa i juli 2016 er NATOs praktiske støtte til Ukraina nedfelt i den omfattende bistandspakken (CAP) for Ukraina. På toppmøtet i Madrid i 2022 styrket de allierte CAP for å gi enda mer støtte til Ukraina. På toppmøtet i Vilnius i 2023 ble de allierte enige om å videreutvikle CAP til et flerårig bistandsprogram, for å hjelpe til med å gjenoppbygge den ukrainske sikkerhets- og forsvarssektoren og omstille Ukraina til full interoperabilitet med NATO.
Utvikling av forholdet mellom NATO og Ukraina:
Response to Russia’s war against Ukraine
The Comprehensive Assistance Package (CAP)
Joint Analysis, Training and Education Centre (JATEC)
NATO Security Assistance and Training for Ukraine (NSATU)
Pledge of Long-Term Security Assistance for Ukraine
Funding practical support to Ukraine
Bilateral security commitments to Ukraine
The NATO Representation to Ukraine
Evolution of NATO-Ukraine relations
NATOs samarbeid med Ukraina har blitt implementert gjennom følgende programmer og initiativer:
the NATO-Ukraine Platform on Countering Hybrid Warfare,
the Resilience Advisory Support Team,
the Planning and Review Process,
the NATO Building Integrity (BI) process and the annual BI tailored programme,
the NATO Defence Education Enhancement Programme (DEEP),
the Air Situation Data Exchange Programme,
the Military Committee with Ukraine Work Plan,
the Operational Capabilities Concept Evaluation and Feedback Programme,
the Science for Peace and Security (SPS) Programme, and
many other initiatives organised through the advisory mission of the NATO Representation in Kyiv.
NATO-led operations and missions,
Det står ingen steder at NATO har planer om å forhandle om å avslutte krigen i Ukraina. Snarere tvert imot.
Desember 2021
Brev sendt fra president Putin til NATO og USA der det listes opp betingelser for å ikke invadere Ukraina:
Agreement on measures to ensure the security of The Russian Federation and member States of the North Atlantic Treaty Organization.
President Putin vil ha bindende sikkerhetsavtaler mellom Russland og NATO
Han ønsker juridisk bindende garantier for at Ukraina aldri blir medlem av NATO.
Her viser han til blant annet Helsingforserklæringen fra 1975 og til Grunnakten fra 1997som må være førende for fred og sikkerhet i Europa. Dersom USA og NATO fraviker disse felles avtalene har ikke Russland annet valg enn å invadere Ukraina. Ukraina i NATO er en eksistensiell trussel for Russland.
En slik avtale ville innebære at NATO lover å aldri utvide seg videre østover og å trekke ut de soldatene og det militære utstyret som er utplassert i de «nye» NATO-landene i øst. Russerne krever at det ikke bygges opp vestlige baser med angrepsvåpen som raketter i naboland.
Dessuten vil Russland at amerikanske atomvåpen skal trekkes tilbake fra Europa, og at det skal legges begrensninger på NATO militære aktivitet i landene som ligger nær de russiske grensene.
https://mid.ru/ru/foreign_policy/rso/nato/1790803/?lang=en
Tormod Heier desember 2021:
Sikkerheten i Europa er udelelig. Det betyr at statene lenger vest i Europa umulig kan få mer sikkerhet uten at Russland får det samme.
I praksis innebærer det at Ukraina har egeninteresse av å holde amerikanerne på avstand.
Spørsmålet som ikke ble stilt Søreide:
Hvis Søreide er redd for at Putin vil invadere Europa hvorfor svikter vår nærmeste allierte henne?
Mitt svar: Stem på FOR ved Stortingsvalget. Det eneste partiet som er på riktig side av historien.
