oss 100 kroner!
Fidel Castros kommentar etter å ha lyttet til Stoltenbergs første tale som generalsekretær:
– Så mye hat han har i ansiktet
Cubas tidligere president refset NATO-leder Jens Stoltenberg og beskyldte ham for å fremprovosere utryddelseskrig mot Russland.
I går hørte jeg på uttalelsene til den nye generalsekretæren i NATO, tidligere statsminister i Norge, som tiltrådte 1. oktober, for bare seks dager siden. Så mye hat i ansiktet! For en utrolig innsats for å fremme en utryddelseskrig mot den russiske føderasjonen! Hvem er mer ekstremistisk enn Islamsk Stat-fanatikerne selv? Hvilken religion praktiserer du?
Etter alt dette, vil du være i stand til å nyte evig liv i Guds hender?, sier Castro.
Ayer escuchaba las declaraciones del nuevo Secretario General de la OTAN, antiguo Primer Ministro de Noruega, quien desde el pasado primero de octubre, hace solo seis días, asumió el cargo. ¡Cuánto odio en el rostro! ¡Qué increíble empeño en promover una guerra de exterminio contra la Federación Rusa! ¿Quiénes resultan más extremistas que los propios fanáticos del Estado Islámico? ¿Qué religión practican? Después de eso, ¿se puede disfrutar la vida eterna en la diestra del Señor?
Fidel Castro Ruz
Octubre 7 de 2014
https://www.granma.cu/cuba/2014-10-08/el-porvenir-incierto
For å få svar på om Stoltenberg kunne ha avverget krigen må man forutsette at Stoltenberg har kjennskap til Grunnakten fra 1997. Det har Stoltenberg.
Grunnakten 1997
Samarbeidsavtale mellom NATO og Russland
Grunnakten var selve bærebjelken i samarbeidet mellom NATO og Russland etter Sovjetunionen og Warszawapakten gikk i oppløsning i 1991. Den kjenner Stoltenberg til. Det var Grunnakten Stoltenberg i realiteten hoverte over da han gjentatte ganger før invasjonen og senere nærmest latterliggjorde president Putin for å vise til nettopp Grunnakten i desember 2021. For å avverge krig med USA.
Mutual Relations, Cooperation and Security between NATO and the Russian Federation signed in Paris, France (27 May. 1997).
Medlemsstatene i NATO og Russland går ut fra at tilpasning av CFE-traktaten skal bidra til å sikre lik sikkerhet for alle statsparter uavhengig av deres medlemskap i en politisk-militær allianse, både for å bevare og styrke stabiliteten og fortsette å forhindre enhver destabilisering. økning av styrker i ulike regioner i Europa og i Europa som helhet. En tilpasset CFE-traktat bør også styrke den militære åpenheten ytterligere ved utvidet informasjonsutveksling og verifisering, og tillate mulig tiltredelse av nye statsparter. Den nordatlantiske traktatorganisasjonen og dens medlemsland på den ene siden og Den russiske føderasjonen på den annen side, heretter kalt NATO og Russland, vil, basert på et varig politisk engasjement foretatt på høyeste politiske nivå, sammen bygge en varig og inkluderende fred i det euro-atlantiske området på prinsippene om demokrati og samarbeidssikkerhet.
NATO og Russland betrakter ikke hverandre som motstandere. De deler målet om å overvinne restene av tidligere konfrontasjoner og konkurranse og å styrke gjensidig tillit og samarbeid. Denne loven bekrefter på nytt NATOs og Russlands vilje til å gi konkret substans til deres felles forpliktelse til å bygge et stabilt, fredelig og udelt Europa, helt og fritt, til fordel for alle dets folk. Å forplikte seg på høyeste politiske nivå markerer begynnelsen på et fundamentalt nytt forhold mellom NATO og Russland. De har til hensikt å utvikle, på grunnlag av felles interesse, gjensidighet og åpenhet, et sterkt, stabilt og varig partnerskap.
Denne loven definerer målene og mekanismen for konsultasjon, samarbeid, felles beslutningstaking og felles handling som vil utgjøre kjernen i det gjensidige forholdet mellom NATO og Russland.
https://www.nato.int/cps/en/natohq/official_texts_25468.htm
Stortingsmelding 51 (1998/1999)
Grunnakten av 1997 – samarbeid mellom Russland og NATO for å trygge Europas sikkerhet står omtalt i Stortingsmelding 51.
Undertegningen av Grunnakten for samarbeidet mellom NATO og Russland i 1997 skapte et nytt grunnlag for det sikkerhetspolitiske samarbeidet med Russland. Dette samarbeidet ble betydelig utvidet i 1998. Samarbeid på militært plan er sentralt for å oppnå åpenhet og tillit mellom NATO og Russland. Samarbeidet med Russland står i en særstilling. Utviklingen i Russland er av avgjørende betydning for stabiliteten i Europa. Fra norsk side har en lagt stor vekt på å bidra til å engasjere Russlandaktivt og konstruktivt i hele bredden av det euro-atlantiske samarbeidet. NATO-Russland grunnakten fra 1997 og opprettelsen av et fellesråd for sikkerhetspolitiske konsultasjoner med Russland(PJC) var et gjennombrudd i denne sammenheng.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-51-1998-99-/id192506/?q=grunnakten&ch=1#kap1-2
NATO og Ukraina 1997
Samme år som Grunnakten mellom NATO og Russland inngikk NATO samarbeid med Ukraina.
NATO inngikk i 1997 også et særlig samarbeidsforhold med Ukraina som gjenspeiler Ukrainas viktige rolle for stabilitet og sikkerhet i Europa. I 1998 er det bl.a. lagt vekt på forsvarsreform, fredsbevarende innsats og forsvarsrelatert miljøvern.
På NATO-toppmøtet i Madrid i 1997 ble det besluttet å undertegne et samarbeidscharter mellom NATO og Ukraina.
NATO ekspanderer østover
Et vanskelig aspekt ved NATOs utvidelsesprosess er forholdet til Russland. Fra russisk side har en argumentert mot NATOs utvidelsesprosess. NATO har på sin side understreket at utvidelsen ikke er rettet mot noe land. Siktemålet er å trygge sikkerheten og stabiliteten i Europa
Det er bred enighet blant de allierte om å ta hensyn til Russland i utviklingen av en ny sikkerhetspolitisk arkitektur for Europa. Dette må gjøres ved å involvere Russland i konsultasjoner og praktisk samarbeid.
I 1999, to år etter Grunnakten var undertegnet ble Polen, Ungarn og Tsjekkia medlem av NATO. Slovakia, Bulgaria Estland, Latvia og Litauen og Romania fulgte etter i 2004.
De hadde alle vært medlem av Warszawapakten, den østlige militær- og sikkerhetspolitiske alliansen som var NATOs motstykke. Warszawapakten var dominert av Sovjetunionen, som hadde styrker utplassert i medlemslandene. Pakten ble oppløst i kjølvannet av Sovjetunionens fall i 1991. Hvorfor ble ikke NATO oppløst?
2008. NATO-møtet i Bukarest. Lover Ukraina medlemskap i NATO, men ikke nå. Av hensyn til Russland. Statsminister Stoltenberg, utenriksminister Støre, president Putin og utenriksminister Lavrov deltar.
2014 – USA-initiert statskupp. Også kalt «verdighetsrevolusjonen».
2014 – d.d. – NATO invaderer Ukraina. Mål: bygge opp de militære styrkene (…). Pr.2022 hadde NATO lykkes med å bygge opp de militære styrkene til å bli den nest sterkeste i Europa. Kampklar. Til hva? Ukraina er jo ikke medlem av NATO.
2014 – Stoltenberg blir generalsekretær i NATO.
Første uka som generalsekretær drar han på besøk til Polen der han sier at NATO-tropper kan bli plassert «hvor-som-helst».
Russiske myndigheter reagerer og mener det er et brudd på den grunnleggende forståelsen mellom Russland og NATO. Russland vil slett ikke ha permanente NATO-baser i øst (ref. Grunnakten av 1997).
Stoltenberg mener forsvarsalliansens innsats ikke kan ses som en opptrapping.
Så lenge som det er nødvendig, vil vi ha militært nærvær her, svarer Stoltenberg på hvor lenge tiltakene skal vare.
Stoltenberg bekrefter også at han prioriterer «den russiske trussel». Etter Stoltenberg ble generalsekretær i NATO har han oppjustert Russland til fiende og fått inn Kina på lista som «motstander».
2019 – Zelensky vant presidentvalget i 2019. Han hadde 2 valgløfter. Fred med Russland og Donbass. Bekjempe korrupsjon. Gjennom hele 2021 blir president Zelensky invitert og slept rundt på møter i Det Hvite Hus, NATO, EU og på Sikkerhetskonferansen i München. IMF er på banen. Sanksjoner mot Russland er klare, hvis Russland invaderer Ukraina. Biden og Nuland sier i kor at om Russland invaderer Ukraina skal de sørge for at Nord Stream 2 fordunster. Det løftet holdt de.
2021 – Den ukrainske hæren er kampklar. Stoltenberg drar opp av skuffen NATO-medlemskapet for Ukraina som har ligget og støvet ned siden 2008. Av hensyn til Russland.
Desember 2021
Russland har utplassert militære styrker langs grensen mot Ukraina.
17. desember
Russland vil ha sikkerhetsgarantier
President Putin ville ha øyeblikkelige forhandlinger for å roe Europa og situasjonen i Ukraina.
President Putin i brev til Washington og NATO hadde tre hovedkrav:
Russland krevde juridiske garantier for at NATO aldri kan ta opp nye medlemmer. NATO åpnet for ukrainsk NATO-medlemskap i 2008. Dette må trekkes tilbake. Den russiske presidenten har gjentatte ganger sagt at NATO-medlemskap for Ukraina er en «rød linje». Altså noe som er helt uakseptabelt. Finland og Sverige måtte heller ikke bli medlemmer av NATO.
Ikke NATO-baser med angrepsvåpen på ukrainsk jord.
NATO måtte trekke ut alle styrker og alle militære installasjoner fra land som er blitt medlemmer i NATO siden 1997 (ref. Grunnakten), i praksis hele Øst-Europa. Polen, Tsjekkia, Latvia, Litauen og Estland.
Russland og USA skal ikke ha atomvåpen utplassert utenfor eget territorium. Det vil si at USA ikke kan lagre atomvåpen i Tyskland, Belgia, Nederland og Italia som nå.
Russland og USA skal ikke utplassere mellomdistanseraketter i områder hvor de kan nå motpartens territorium. Forslaget kan være ment som erstatning for nedrustningsavtalen som partene trakk seg fra i 2019.
Militære øvelser skal ikke holdes nær grensen mellom Russland og et NATO-land. Dette vil berøre Norge, Estland, Latvia, Litauen og Polen.
NATO og Russland skal etablere en buffersone uten militær aktivitet langs deres felles grense. Det ville bety at landene i Baltikum ikke lengre kunne ha egne forsvar, eller øve på eget territorium
USA og Russland skal ikke sende marinefartøyer og fly til områder der de kan angripe motparten. Russland advarte og sa at å ignorere disse kravene kan føre til en militær respons lik den vi så under Cuba-krisen i 1962.
Russiske myndigheter hevder at kravene er avgjørende for landets sikkerhet. Alle kravene er i tråd med Grunnakten mellom Russland og NATO av 1997.
https://www.nrk.no/urix/_-kravene-fra-russland-er-ikke-realistiske-1.15777832
19. desember
Tiden over for diktering.
Utenriksminister Huitfeldt 19.desember 2021:
– Kravene er helt urealistiske. Det vil være å skru klokken tilbake til situasjonen før 1997. (Til Grunnakten).
Russland har understreket at de har 1997 som utgangspunkt for sine krav til en nyordning av europeisk sikkerhetsarkitektur. Det vil si at de vil tilbake til tiden før dette. I samarbeidsavtalen mellom NATO og Russland i 1997 er det ingen løfter om at NATO ikke skal ta inn nye medlemmer.
Huitfeldt sier det fullt og helt er opp til hvert enkelt land å velge hvilke internasjonale organisasjoner det skal være medlem av.
Russland kan ikke diktere hva andre land har rett til å gjøre eller ikke. Den tiden er over, mener man på NATO -hold.
Anniken Huitfeldt gjør det klart at Norge stiller seg på Ukrainas side i konflikten.
Hun mener Russland har ansvaret for spenningen som er oppstått.
– Jeg kan ikke se at Ukraina har provosert på noen måte. De har vært opptatt av å få til kontakt og samtaler. Ukraina er en samarbeidspartner med NATO, ikke et medlemsland.
De har ikke brukt noen form for maktmidler eller truet med dette mot republikkene i Øst-Ukraina, sier Huitfeldt.
På spørsmål om Vesten har bidratt til å øke spenningen, med advarsler, trusler om straffetiltak og utplassering av styrker i Russlands nærområder, mener Huitfeldt det ikke forsvarer den russiske opptreden ved den ukrainske grensen.
Desember 2021
Stoltenberg:
Vi visste når Russland skulle invadere Ukraina. Vi kjøpte oss tid.
Tidlig i desember hadde Stoltenberg og NATO-toppene fått informasjon om en planlagt dato for en russisk invasjon i Ukraina: Først ble det sagt januar, men det ble senere korrigert til slutten av februar. I desember 2021 visste vi at invasjonen var planlagt til februar, altså om noen få uker.
Likevel ble det i Nato-hovedkvarteret vurdert som viktig å etablere en dialog med Russland, basert på deres forslag, nettopp for å hale ut tiden ytterligere. For NATO handlet det nå om å vinne tid.
https://borsen.dagbladet.no/video/-vi-advarte-i-maneder/79cMMcFs
24. februar 2022
Russland invaderer Ukraina.
NATO visste i desember 2021 når en invasjon ville finne sted. Hva gjorde NATO mellom desember 2021 og februar 2022 for å forhindre at en invasjon ville finne sted? Stoltenberg kjente til Grunnakten. Huitfeldt også. Men i stedet for å forhandle med Russland med utgangspunkt i Grunnakten, latterliggjorde Stoltenberg president Putin som nettopp viste til at Grunnakten som det viktigste dokumentet for sikkerhet og fred i Europa. Et dokument om samarbeid mellom Russland og NATO. Russland opplevde NATO i Ukraina som en eksistensiell trussel mot egen sikkerhet.
Grunnakten 1997
Undertegningen av Grunnakten for samarbeidet mellom NATO og Russland i 1997 skapte et nytt grunnlag for det sikkerhetspolitiske samarbeidet med Russland. Dette samarbeidet ble betydelig utviklet i 1998. Samarbeid på militært plan er sentralt for å oppnå åpenhet og tillit mellom NATO og Russland. Samarbeidet med Russland står i en særstilling. Utviklingen i Russland er av avgjørende betydning for stabiliteten i Europa. Fra norsk side har en lagt stor vekt på å bidra til å engasjere Russlandaktivt og konstruktivt i hele bredden av det euro-atlantiske samarbeidet. NATO-Russland grunnakten fra 1997 og opprettelsen av et fellesråd for sikkerhetspolitiske konsultasjoner med Russland(PJC) var et gjennombrudd i denne sammenheng.
Mars/april 2022
Forhandlinger Ukraina/Russland
Torpedert av NATO.
Juni 2022
Mer våpen- ingen forhandlinger .
«Våpen er veien til fred»
https://www.smp.no/nyheter/i/RrgMVx/stoltenberg-russland-stoerste-sikkerhetstrussel-paa-flere-tiaar
11. september 2023
Stoltenberg tale i EU-parlamentet
«Putin ba om mindre NATO. Han har fått mer NATO».
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg sa til EU-parlamentet 7. september 2023 at president Putins invasjon av Ukraina var «for å forhindre mer NATO»-utvidelse langs Russlands grenser. ► https://declassifieduk.enthuse.com/su… «President Putin sendte i desember 2021 faktisk et utkast til traktat som de ønsket at NATO skulle signere. Ikke mer NATO-utvidelse Det var det han sendte oss, og det var en forutsetning for å ikke invadere Ukraina. «Det motsatte skjedde. Han ville at vi skulle signere det løftet, aldri å utvide NATO. Han ønsket at vi skulle fjerne vår militære infrastruktur i alle allierte som har sluttet seg til NATO siden 1997, det vil si halvparten av NATO, hele Sentral- og Øst-Europa, vi skulle fjerne NATO fra den delen av alliansen vår, og innføre en slags B, eller annen klasse medlemskap. Det avviste vi. «Så han gikk til krig for å hindre NATO, mer NATO, nær grensene hans. Han har fått det stikk motsatte. Han har fått mer NATO-tilstedeværelse i den østlige delen av Alliansen, og han har også sett at Finland allerede har sluttet seg til Alliansen og Sverige blir snart fullverdig medlem «Dette er bra for de nordiske landene. Det er bra for Finland og Sverige. Og det er også bra for NATO. Og det viser at da president Putin invaderte et europeisk land for å forhindre mer NATO, får han det stikk motsatte.»
Stoltenberg desember 2022
Kina en «sikkerhetsutfordring».
Natos siste «strategiske konsept», som ble vedtatt i år, nevnes for første gang Kina som «en sikkerhetsutfordring», mens Russland betegnes som en «akutt trussel».
Russland er den mest akutte trusselen mot oss, men Kina gir store, tunge utfordringer for våre verdier og vår samfunnsmodell.
https://www.uniforum.uio.no/nyheter/2022/12/-stoltenberg-advarte-om-farene-i-skyggen-av-ukrain.html
21. september 2023
NATO Secretary General Jens Stoltenberg at the Council on Foreign Relations:
Hvis USA er bekymret for Kina og ønsker å vende seg mot Asia, så må vi sørge for at Putin ikke vinner i Ukraina. For hvis Ukraina vinner, så vil du ha den nest største hæren i Europa, den ukrainske hæren, kampklar på vår side, og vi vil ha en svekket russisk hær. Og vi har har fått Europa virkelig å trappe opp forsvarsutgiftene. Det vil gjøre det lettere for deg å fokusere også på Kina og ikke bare… Eller være mindre bekymret for situasjonen i Europa Og motsatt hvis Putin vinner. Så det er i USAs sikkerhetsinteresse å sikre at Ukraina vinner og gjøre det lettere å håndtere Kina.
https://www.nato.int/cps/en/natohq/opinions_218588.htm
Mai 2024
Stoltenberg ber EU og NATO-land la Ukraina bruke vestlige våpen mot militære mål inne i Russland.
«Demokrati» som våpen
«Demokrati» slår aldri feil. Det er alltid en vinnersak. Når USA snakker om «demokrati» burde alle lamper lyse rødt. I mai 2024 trenger Georgia «demokrati». Akkurat samme «demokrati» som Ukraina fikk i 2014.
Det handler ikke om «demokrati» , det handler om Kina. For å krige mot Kina må man svekke Russland først. Men, før det må vi støtte Prosjekt Ukraina. Hvorfor har det vært viktig for USA å få Ukraina inn i NATO? Hvorfor ble ikke NATO avviklet i 1991?
Hvis Russland representerer en trussel mot hele planeten hvorfor støtter da ikke hele planeten NATO i Ukraina?
President Zelenskys presidentperiode utløper denne uka. Han vil ikke holde presidentvalg og er således en illegitim president. Hvem tør å undertegne forhandlingsdokumenter om fred med en privatperson?
Kunne Stoltenberg ha avverget krigen? Ja. Hvorfor har han ikke gjort det?
