oss 150 kroner!
Plastforurensning i europeisk jordsmonn har nådd nivåer som påvirker jordhelsen, avlingskvaliteten og maten vi spiser.
Den 8. og 9. april ble det avholdt en konferanse i Brussel, AGRIFOODPLAST-konferansen der forskere presenterte hvordan plastforurensning påvirker landbruk, jordhelse, matsikkerhet og menneskers helse.
Konferansen ble koordinert av Norsk institutt for vannforskning (NIVA), og der var ledende forskere og beslutningstakere samlet for å diskutere løsninger på denne stadig økende miljøutfordringen.
En av forskerne, Luca Nizzetto senior forsker i NIVA la fram foruroligende resultater:
Vår forskning avdekker utbredt forekomst av mikroplast i europeisk jordbruksjord, med konsentrasjoner høye nok til å endre jordegenskaper og avlingskvalitet, sier Luca Nizzetto.
Han fortalte at mikroplast nå er det mest utbredte menneskeskapte forurensningen i europeisk jordbruksjord. Konsentrasjonen kan i noen tilfeller utgjøre opptil 0,1 prosent av jordens vekt.
Plastakkumulering i jord øker, og uten tiltak vil kritiske terskler for jordforringelse og matkvalitet bli overskredet, sier Nizzetto.
Denne plastforurensningen kommer fra en rekke kilder, blant annet landbrukets utstrakte bruk av plast i drivhus, dryppvanning, dekkfilmer, beskyttende nett, polymer-mikroinnkapslinger for sakte-frigjørende gjødsel og plantevernmidler, samt plastbelagte frø. Denne plasten i jorda kan bli til plast i menneskekroppen. En nylig studie publisert i Nature Medicine viser at mikroplast finnes i den menneskelige hjernen i konsentrasjoner på opptil 0,3 prosent av hjernens vekt. Dette stammer sannsynligvis fra opptak gjennom tarmen.
Å beskytte jord mot plastforurensning er derfor direkte knyttet til å beskytte vår helse, understreker Nizzetto.
Jorda er et nasjonalt anliggende, men maten som dyrkes på den krysser landegrenser, derfor må vi samarbeide om å redusere denne plastforurensingen.
Denne konferansen i Brussel sammenfaller med EUs pågående debatt om en ny felles jordovervåkningslov. Forskere som var til stede på konferansen mener at plastforurensing bør inn i loven da dette kan bli avgjørende for å sikre trygge og sunne matsystemer.
Vi trenger en politisk satsing for å sikre kvalitetskontroll og beskytte produsenter som investerer i ren, bærekraftig matproduksjon, sier Nizzetto.
https://www.niva.no/nyheter/plastforurensning-truer-jordhelse-i-europa
Vi blir oppfordret til å kjøpe nedbrytbar plast, problemet er at den ikke brytes ned ved normaltemperatur.
Enkelte steder blir det benyttet plastposer laget av mais til matavfallet. De er stemplet med «Home OK compost», noe som gir inntrykk av at de bør kunne komposteres i de fleste privateide kompostdynger.
Problemet her er at normaltemperatur i slike kompostdynger i Norge, ikke vil være tilstrekkelig for at denne typen plast kan forsvinne helt, sier Claire Coutris som er en annen forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).
En annen utfordring med denne typen nedbrytbar plast er at robotene som brukes til å separere plast fra annet restavfall, blant annet i Follo kommune, ikke nødvendigvis skiller mellom nedbrytbar plast og vanlig plast.
Dermed kan nedbrytbar plast havne sammen med vanlig plast, noe som kan ødelegge gjenvinningsprosessen videre, sier Coutris.
https://www.nibio.no/nyheter/plast-pa-avveie-i-jord
I Norge er det ikke lovpålagt å samle inn og gjenvinne plast fra landbruket. Derfor har bransjen gått sammen for å selv ta ansvar gjennom landbruksplastordningen. I dagens ordning jobber fem produsenter sammen for å samle inn plast, der det i dag gjenvinnes rundt 85 prosent av den plasten som hvert år kommer ut på markedet.
I 2019 skrev Forskning.no dette:
Vi renser kloakken for å skåne havet for næringssalt og miljøgifter. Slammet som blir igjen er en ressurs som vi resirkulerer som gjødsel. Men den næringsrike møkka som bøndene sprer utover jordet, inneholder mikroplast.
I Europa og Nord-Amerika blir i gjennomsnitt rundt halvparten av kloakkslammet gjenbrukt som gjødsel, i Norge omtrent to tredjedeler. Det er fortsatt dyregjødsel og mineralgjødsel som dominerer i det norske landbruket.
Akkurat hvor farlig det er med mikroplast i åkeren, holder forskere på å finne ut av.
Vår verden er omgitt av plast, det finnes havene våre, maten vår og til og med i kroppen vår, i blodomløpet, i hjernen.
Denne nesten usynlige forurensingen som man tidligere antok bare var et miljøproblem, påvirker mye mer. En ny studie fra Kina har avdekket en alarmerende sannhet: mikroplast, de små partiklene som infiltrerer hvert hjørne av jorden, har kommet inn i menneskelig sæd. Det er ikke bare i noen få isolerte tilfeller, hver eneste prøve som ble testet ble funnet å inneholde dette.
Den mest bekymringsfulle effekten av mikroplast, spesielt i sammenheng med denne studien, er deres potensial til å forstyrre reproduktiv helse. Forskere har lenge mistenkt at miljøgifter, spesielt hormonforstyrrende kjemikalier, kan påvirke mannlig fruktbarhet.
Mikroplast har vist seg å inneholde kjemikalier som etterligner hormoner, og potensielt forstyrrer normale biologiske prosesser. Dette kan bidra til den økende frekvensen av mannlig infertilitet og nedgangen i sædkvalitet observert over hele verden. Denne tilstedeværelsen av mikroplast i sæd kan være en av nøkkelfaktorene som forklarer denne urovekkende trenden.
New Study Found Microplastics In Every Single Human Semen Sample
Da plasten ble introdusert ble den oppfattet som en velsignelse og i dag brukes plast i hele produksjons- og distribusjonskjeden. Ofte griper myndighetene bare fatt i sisteleddet. I butikken kjøper du grønnsaker, kjøtt, fisk og ost pakket i plast. Du kjøper nytteartikler pakket i plast og så videre. Til slutt betaler du avgift for den plastposen du pakker all denne plasten i.
The Plastic Waste Problem in Global Distribution Chains.
A review of the plastic value chain from a circular economy perspective.
