Når flinkheten og klokheten i oss møter vishet

18. april 2025

Surreal,Woman,Walks,With,Fear,Amidst,Chessboard,Rivals

Om å skape godhet med hjerte, som ideelt, som kompass eller som oppdrag.

Fra hodet til hjerte

Det var en podkast fra 10.04.2025 der Espen Ottosen og Truls Olufsen-Mehus møtte hverandre i en debatt om krigen i Ukraina som inspirerte til denne refleksjonen om å skape godhet med hjerte. (2)

Faksimile Dagen 10.04.25. Bildet viser til venstre Espen Ottosen som er filosof, teolog og kommentator i Dagen, og Truls Olufsen-Mehus som er politiker for Konservativt og aktiv samfunnsdebattant. (1)

Refleksjonen handler ikke så mye om akkurat denne krigen som det handler om hva som skaper krig i det hele tatt, – i oss, mellom oss og mellom land og kulturer.

Jeg syntes podkasten illustrerer veldig godt det som undertegnede tidligere har redegjort for her på steigan.no om sammenhengen mellom det å være bevisst i det humane premiss, og fred, – refleksjoner som kan oppsummeres i en tese:

Det blir fred når mange nok av oss gjør det å skape godhet med hjerte for hverandre, til et oppdrag.

I en verden der krig kan se ut til å være en norm kan det være en intellektuell utfordring å få øye på den realistiske logikken bak denne tesen.

I teksten nedenfor har jeg derfor tillatt meg å bruke utsagn fra den nevnte podkasten for å gjøre denne realistiske logikken tydeligere, i lys av de personlige prosesser som utspiller seg i oss alle når flinkhet og klokhet møter vishet. Takk.

«Det er ingen fiende som vi ikke kan ta til våre hjerter på denne måten og dermed frigjøre vår lysende ånd fra de mørke flekkene». (3)

Martinus Thomsen

Oversatt fra dansk (TG)

Martinus Thomsen anses som «ånds-og kærlighedsvidenskapens» far. Blant hans større verk hører Livets Bog. (4)

Takknemlighet

Et liv uten noen andre rundt meg tenker jeg på som «intet».

Ingen.

Det må være derfor jeg er så takknemlig over å ha blitt gitt «tanker».

For tenker jeg at tankene mine har blitt gitt meg i dette «intet», stiger takknemligheten.

Og med tanken på at andre også har blitt gitt «tanker» i dette «intet», – snur «intet» til «alt og alle».

Sånn blir godhet med hjerte for hverandre et oppdrag.

Sånn blir jeg «vis».

Min oversettelse (TG):

Takknemlighet låser opp livets fylde. Det gjør det vi har til nok, og mer. Det gjør fornektelse til aksept, kaos til orden, forvirring til klarhet. Det kan gjøre et måltid til en fest, et hus til et hjem, en fremmed til en venn.

Begrepsavklaring

Godhet med hjerte er definert her som å være bevisst i det humane premiss. Det humane premiss er tidligere definert som – alle andre er like mye verdt som meg selv. (5)

Flinkhet er definert her som bevissthet om de ytre betingelser for å skape godhet med hjerte for hverandre.

Klokhet er definert her som bevissthet om en kamp i oss selv i forhold til hva det å skape godhet med hjerte for hverandre handler om.

Vishet er definert her som bevissthet om at det å skape godhet med hjerte for hverandre er et oppdrag.

Leseren vises til (5) for utdypende redegjørelse av begrepene flinkhet, klokhet og vishet, og hvilke spørsmål i livet disse mentale ‘fakulteter’ er konstruert for å svare på.

Hjerte som ideelt

For vår «flinkhet» er godhet med hjerte ideelt, og verden reell.

31:40

TO-M: «Verden er ikke ideell, men reell».

Godhet med hjerte for hverandre er blitt ideelt for oss.

Ser vi det ikke så tror vi ofte ikke på det.

Derfor må jo nødvendigvis vår sympati og antipati lande hos enten ´angriper´ eller ´forsvarer´.

04:55

EO: «det å være i mot fred, det å heie på krig, det bør jo ingen kristen gjøre, så langt er vi på en måte enig, men så opplever jo jeg da at konsekvensen av en del av det Truls (TM-O) har skrevet, det er å forsvare Putin og falle Ukraina i ryggen, og så håper jo jeg, og jeg på lang vei tror ikke det er det Truls (TM-O) ønsker, han ønsker ikke å falle Ukraina i ryggen, han ønsker ikke å ha mer forståelse for Putin enn Zelenskyj, men jeg mener at det er vanskelig å se at det ikke er der vi ender, når han har skrevet som han har skrevet».

Kommentar:

Det er alltid 3 parter i enhver krig, den som vil angripe, den som vil forsvare, og den som vil ha fred, det er krig fordi den tredje parten (som er på begge sider av konflikten), får minst oppslutning. (6)

Når godhet med hjerte for hverandre er ideelt blir det hverken logisk eller realistisk for oss at årsaken til krig er at den tredje parten får minst oppslutning.

33:52

EO: «Jeg tenker at i mange situasjoner så skal kristne først og fremt oppfordre til forsoning, oppfordre til fred, oppfordre til at vi bygger ned strid og konflikt og murer og alt det der, men for meg så er det nok noe moralsk veldig enkelt, dessverre da kan man kanskje si, med denne krigen, og det er at Russland er den angripende part, Russland er den store sterke part, Ukraina ble overfalt …».

39:22

EO: «Jeg tenker at jeg heier på Ukraina, de ble angrepet».

Men setter vi oss ikke selv helt ute av stand til å se en logisk og realistisk sammenheng mellom troen på at vi skal kunne skape godhet med hjerte for hverandre, og fred, når vi tar parti?

42:22

TO-M: «Hvor mange må dø før vi er fornøyd?»

EO: «Hvis vi stopper (å levere våpen) så taper Ukraina, er det det du vil Truls?»

Hjerte som kompass

Så hvordan setter vi oss i stand til å se en logisk og realistisk sammenheng mellom troen på at vi skal kunne skape godhet med hjerte for hverandre, og fred?

Dette spørsmålet handler om vår «klokhet» når det gjelder å dyrke frem væremåter som vi aktivt kan påvirke situasjoner med.

Som tidligere redegjort for her på steigan.no, så er det mulig for oss med erfaring å forstå for eksempel en krigersk væremåte eller personlig fornærmelse som uttrykk for usikkerhet og behov for selvtillit. (5)

Ved å sette søkelys på følelser og behov vi har til felles, kan vi bruke empati (siden vi alle har følt oss usikre på et tidspunkt), og bli mer og mer bevisst med hvilke væremåter vi skaper godhet med hjerte for hverandre, til og med når vi går inn i dialog med en ‘angriper’. (7) (8)

Når vi på denne måten er bevisst i hjerte som kompass, vil vi også kunne unngå å sette søkelys på eget sinne eller indignasjon når noen ‘angriper’ oss, som jo reduserer sannsynligheten for at vi viser væremåter som ‘angriper’ tilbake, eller går i ‘forsvar’.

60:55:

EO: «Jeg har jo ikke lyst til å protestere på det Truls sier om verdien og viktigheten av å snakke om fred, men jeg vil også legge til at det er viktig å ha et rettferdig krig perspektiv på denne konflikten, altså vi kan forstå og prøve å forstå Russland, argumentasjonen og logikken, men jeg tror det er helt grunnleggende å holde fast på at det er Russland som har angrepet og de burde øyeblikkelig avslutte denne krigen, og det er Ukraina som forsvarer seg og de fortjener at vi har stor forståelse og støtte for den kampen de fører for sin egen frihet».

Så, et neste skritt i retning av å spre godhet med hjerte for hverandre, er det å dyrke frem væremåter, som for eksempel nestekjærlighet og vilje til forsoning og diplomati, som gjør hjertet til et enda bedre kompass?

60:20:

TO-M: «Aldri gi opp håpet med å snakke om fred, aldri vær redd for å snakke om fred for tidlig, for det er ikke farlig å snakke om fred for tidlig, men jeg tror det er katastrofalt å snakke om fred for sent».

42:50:

TO-M: «Det må presses på, vi må ikke gi opp fredsforhandlinger. Vi må forstå hvorfor det blir krig, for å forstå hvordan vi skal få en varig og realistisk fred».

Kommentar:

Det er 3 typer krig, de med deg selv, de mellom oss, og de mellom land,

krig avsluttes i den rekkefølgen. (9)

Når godhet med hjerte for hverandre er et kompass for deg i livet ser du tydeligere og tydeligere at fred på makronivå er et logisk og realistisk resultat av at den tredje parten i enhver krig, får økende oppslutning.

Fordi du blir mer og mer bevisst i det humane premiss på ditt individuelle mikronivå.

46:30

TO-M: «Jeg bare vet at, jeg klarer rett og slett ikke å se at det blir rettferdiggjort at fler og fler skal dø, dersom vi ikke kan finne ut av hva som skal til».

Som sammenfaller med at det byr fler og fler av oss imot å ta livet av medmennesker, om de er ukrainere, russere, palestinere, israelere eller andre.

Vi vurderer desto mer å bli pasifist og militærnekter desto mer erfaring vi har med bruk av godhet med hjerte for hverandre som kompass i vårt private liv.

Min oversettelse (TG):

Vennene dine vil tro på ditt potensial, fiendene dine vil få deg til å leve opp til det.

Hjerte som oppdrag

Du er kanskje nå i ferd med å forstå at det vil kunne sammenlignes med forræderi å våkne opp til en virkelighetsopplevelse av hjertet ditt som kompass.

Fordi vi lever i et samfunn der tilsynelatende et forholdsmessig større antall medmennesker ser på godhet med hjerte for hverandre som en ideell situasjon.

Men, kanskje enda mer interessant;

det er jo nettopp det som er årsaken til at noen av oss vil komme til å velge godhet med hjerte for hverandre som et oppdrag.

Kan du tenke deg noe mer takknemlig samfunn å leve i når vi skal vurdere å velge godhet med hjerte som oppdrag?

At medmennesker du er glad i er sin største fiende og ødelegger både seg selv og andre i sin uvitenhet om sitt eget hjertes potensial som kompass.

Trenger vi ikke da egentlig fler og fler medmennesker som i sin vishet tar på seg det nevnte oppdraget med hele sitt hjerte?

Gjenspeiler ikke verden rundt oss, både familie, venner, forholdet til andre nasjoner, kulturer og det globale fellesskapet, hva vi gjør ut av hjertet vårt?

Så hvorfor skulle ikke hele verden kunne bli ideell når vi gjør godhet med hjerte for hverandre til et oppdrag? (10)