oss 150 kroner!
Jeg kjenner nordmenn, mest damer, som hver kveld gråter seg i søvn over at fattige afrikanske barn ikke lengre får mat og medisiner fra US A.I.D. og derfor lider og dør fordi verdens rikeste mann, Elon Musk, har skåret amerikansk nødhjelp helt inn til benet.
11.03.2025
Men her mangler informasjon som burde vært formidlet av profesjonelle statsvitere og amerikanister som vet bedre enn meg, for eksempel av professorene Janne Haaland Matlary og Bernt Hagtvet, informasjon som knapt er systematisk presentert selv i Norges beste avis, steigan.no. Selv er jeg bare en amatør som gjerne vil tette et hull, i full erkjennelse av min uvitenhet og mine ideologiske idiosynkrasier.
Da europeiske kolonier rundt 1960 i Afrika og Asia etterhvert frigjorde seg og kastet åket, trådte russiske og kinesiske kommunister til med hjelp til de fattige i disse nye landene. US A.I.D ble opprettet 3. november1961 av president John F. Kennedy som en motvekt mot kommunistene, for å hindre lederne i disse landene (kompradorborgerskap, landeiere og andre lokalt nykoloniale profitører) i å inngå uheldig samarbeid og allianser med den nye verdensmaktens gavmilde motstandere. To eksempler blant svært mange er folkevalgte Patrice Lumumba i Kongo (drept 1960) og president Sukarno i Indonesia (avsatt 1967), grunnleggeren av den alliansefrie blokken, som begge på ulike måter ble «tatt ut» av CIA, med humanitært katastrofale konsekvenser.
Men de viktigste brekkstengene mot indre frihet og ytre fiender var til å begynne med ikke US A.I.D., men FBI, ledet av den allmektige tåkefyrsten J. Edgar Hoover, og CIA, under den allmektige og uetterettelige Allen Dulles. Den første motarbeidet indre fiender med absolutt alle midler, inkludert politiske mord, ofte i samarbeid med mafiaen. Den andre ledet med alle midler skjulte operasjoner mot ytre fiender, kommunister, mulige kommunister, og mot alle avskygninger av litt radikale ledere og politiske aktører i alle andre land, i form av utallige statskupp, politiske mord, væpnede intervensjoner, opinionsmanipulering, pressekontroll og avlytting, ofte i samarbeid med mafia og narkokarteller.
Disse to agenturene og deres forgjengere arbeidet i tre fulle tiår, fra 1945 til 1975 helt uten statlig amerikansk føderal kontroll og revisjon, med astronomiske budsjetter, hjemme og i alle verdenshjørner. To ukontrollerte stater i staten. Amerikansk fagbevegelse ble gjennom J. Edgar Hoovers FBI infiltrert av amerikansk mafia, særlig «Teamsters» under Jimmy Hoffa. Der forsvant den amerikanske «venstresiden», som mange i Norge har savnet. Utøvende amerikansk utenrikspolitikk ble i virkeligheten styrt av CIA-direktør Allen W. Dulles, og (i en periode) bare formelt av hans bror i regjeringen, utenriksminister John Foster Dulles. CIA sto bak det mislykkede angrepet på Cuba i april 1961. Angrepet var mislykket fordi John F. Kennedy nektet å gi angriperne luftvernstøtte. Det ble én av grunnene til at CIA organiserte mordet på presidenten 22. november 1963, i et samarbeid mellom CIA og den Miami-baserte mafiaen i Florida.
All Lee Harvey Oswalds korrespondanse, skriftlig, telegrafisk og telefonisk, ble snappet opp, lest, avlyttet og arkivert av lederen for CIAs kontraspionasje og avdelingen for politiske mord James Jesus Angleton, helt fra 1959, flere år før Oswald brått og for sent oppdaget at han var utstyrt og utstaffert av CIA som syndebukk for et mord han aldri begikk.
Kennedy ble drept av den staten han styrte. Ikke vet jeg om drapet ble planlagt og utført av Allen Dulles og Angleton hos dem selv i CIA, eller om drapet til syvende og sist ble autorisert av ham som dro størst nytte av det, nemlig president Lyndon B. Johnson. Men det jeg vet, er at Kennedy de siste månedene av sitt liv konspirerte med Krusjtsjov for å avvikle Vietnamkrigen og Den kalde krigen, og for å innlede en fredelig sameksistens med Fidel Castro på Cuba. Det var gode, og svært uhellige grunner til å få Kennedy eliminert. Med Kennedy ville det ikke blitt noen amerikansk Vietnamkrig. Verden kunne sett annerledes ut i dag.
Selv om Angleton er død nå, og vi egentlig burde snakke pent om ham, er det vanskelig å utelukke at han sto bak drapene på Martin Luther King og presidentkandidat Robert F. Kennedy Sr. i 1968. Litteraturen tyder på at han i oktober 1964 også fikk myrdet John F. Kennedys elskerinne og fredsinspirator de siste to årene av presidentens liv, mor til de barn Angleton selv var gudfar til, familievennen Mary Pinchot Meyer, muligens godt hjulpet av sin nære kollega i CIA Cord Meyer Jr., hennes fraskilte ektemann. Hun visste for meget.
Den som er interessert i forståelse av slike spørsmål, kan med fordel lese to tykke bøker av James Douglass: «JFK and the Unspeakable» og av Peter Janney: «Mary’s Mosaic».
JFK and the Unspeakable: Why He Died and Why It Matters
Mary’s Mosaic: The CIA Conspiracy to Murder John F. Kennedy, Mary Pinchot Meyer, and Their Vision for World Peace.
Men: Alle bobler sprekker. Etter at ministre og medarbeidere i Det hvite hus i 1972 organiserte et innbrudd det demokratiske partiets hovedkontorer i Watergate-bygningen for å finne kompromater til bruk i valgkampen, sprakk boblen. Senatet gjennomførte i 1975 fjernsynsoverførte høringer av dekkoperasjonen (Church-komiteen), som medførte at president Nixon måtte trekke seg fra embedet for ikke å bli stilt for riksrett. Det ble klart for alle at FBI og CIA trengte demokratisk kontroll, og det ble nedsatt kongresskomiteer for å kontrollere og overse agenturenes virksomhet og kontrollere deres løpske budsjetter.
Dermed var ett problem løst, og et annet skapt. For verden var fortsatt full av ledere som burde likvideres, politiske bevegelser som burde stanses, kriger som burde startes, demokratier som burde avvikles. Problemet var det samme, pengene var de samme, og viljen var fortsatt god, men man måtte sikre seg et skinn av legalitet. Man kan spørre seg hvorfor USA nå har en statsgjeld på $37 trillioner. Svaret er: Kriger, regimeskifter, og 800 militære baser verden rundt, pluss blind tiltro til egen fortreffelighet. Men FBI og CIA lå praktisk talt med brukket rygg, i all sin nakne prakt, så hva skulle man gjøre?
Svaret gir seg med tautologiens nådeløse kraft: Man måtte omfunksjonere eksisterende og «altruistiske» agenturer og skape nye av samme slag. Man måtte kanalisere de samme pengene til de samme formål gjennom gamle tillitvekkende agenturer og til nye agenturer med tillitvekkende navn. Keiseren trengte nye klær.
US A.I.D fikk fortsette som før, med større budsjett og utvidede fullmakter, for navnet assosieres meget lett med nødhjelp, som vi naturligvis er for. Men bokstavene AID har ikke noe med nødhjelp å gjøre. «Det amerikanske agenturet for internasjonal utvikling» ville være en tilnærmet ordrett og tanketom oversettelse av navnet til norsk. Det ligger i ordet «agentur» at noe skal utrettes, det skal foregå internasjonalt over hele verden, og «utvikling» er et ord med et tøyelig innhold. Dette innholdet rommer både nødhjelp (mat og medisiner til fattige barn i Afrika) og forskning på kjønnskorrigering hos hvite mus i obskure land (som Elon Musk nylig har avdekket). Mellom disse to fjerntstående ytterpunktene rommer US A.I.D. alt det som CIA og FBI uhemmet drev med før 1975, særlig opinionsmanipulering, innblanding i andre lands valgprosesser, våpen-pushing, regimeskifter, og fargerevolusjoner. CIA og FBI fikk også fortsette, men med noe sterkere føderal kontroll, skjønt dette siste er kontroversielt. Kanskje de gjør det samme som før, bare dekket med et flortynt slør av folkevalgt overoppsikt?
Et nytt og blodtørstig agentur er NED: The National Endowment for Democracy, eller Den nasjonale organisasjonen for styrking av demokrati. Man må sannelig være konspirasjonsteoretiker for å fatte mistanke til en organisasjon med et så åpenbart tilforlatelig navn. For hvem er mot demokrati? Ikke jeg. NEDs kostbare spesialitet er NGOer, ikke-statlige sivile organisasjoner som griper inn i samfunnslivet i fremmede land på vegne av USA, til fordel for påståtte amerikanske interesser.
For bare å ta to eksempler: Det formelle statsoverhodet i Georgia, Salomé Zarubishvili (2018-2024), ble etter noen mellomspill forfremmet da den amerikanskeinnsatte presidenten i Georgia Mikhail Saakashvili (2004-2013) måtte erstattes, tiltalt for korrupsjon etter et militært lynangrep i 2008 på den prorussiske enklaven Sør-Ossetia, som manglet ethvert etnisk, politisk eller historisk bånd til Georgia da Sovjetunionen imploderte i 1991, og som hadde utkjempet en krig for å fri seg fra Georgia 17 år før.
Men den utøvende politiske makten i Georgia innehas fra februar 2024 av statsminister Irakli Kobakhidze, for partiet Georgias Drøm, som ser poenget med å bevare kontakten med Russland i en splittet tid. Men så var det bare dét, at i Georgia arbeider ti tusen NGOer. Omtrent én NGO for hver tiende innbygger i landet. De NGOene finansieres av EU-byråkratiet og USA. De NGOene synes ikke at Georgia bør ha noe forhold til Russland. Da Kobakhidze (for å svekke NGOenes innflytelse) ville innføre den samme loven om «fremmede agenter» som Russland har (og som USA har hatt siden 1937) mønstret NGOene til «spontant» folkelig opprør og protester med mistenkelig mange vaiende, nyproduserte EU-flagg. Da Zarubishvili i 2024 likevel tapte presidentvalget 29.12.2024, og opprøret mislyktes, nektet hun å gå av og bet seg nærmest fast i taburetten, mens valgvinneren fortsatt ikke er anerkjent av EU-byråkratene. Brussel har sine egne regler og verdier og NED var tungt involvert i denne litt operetteaktige farsen.
I den anledning har jeg diktet et lite dikt om NGOer:
Alle tenker tanker, Alle tenker tanker, Tenketanker tenker ei, Tenketanker tenker ei, sier jeg til deg!
I Armenia er farsen mindre operetteaktig. Der har statsminister Nicole Pasjinjan trukket landet ut av Sambandet av uavhengige (Sovjet-) stater og han har forrådt sine landsmenn i enklaven Nagorno-Karabakh (nå Azerbajdsjan) etter en kort krig. Han stiler målrettet mot EU- og NATO-medlemsskap, stikk i strid med folkemeningen og landets interesser. Både NED og EU-byråkratiet er dypt involvert. De ser vel helst at Armenia (og Georgia) åpner en ny front, en ny slagmark i krigen mot Russland. Om Pasjinjan er fristet av personlig gevinst eller av blindt russerhat, vet ikke jeg, men jeg holder velvillig det siste for mulig.
Dette var to eksempler fra NEDs interessesfære. Vi kunne legge til Romania, der folkets presidentkandidat Giorgescu nylig ble nektet å stille etter å ha vunnet første valgomgang suverent, men gjør det ikke. Listen blir for lang.
National Endowment for Democracy og US A.I.D. kan ikke klare alt dette helt alene, og det er i alle fall formålstjenlig å spre sporene så mye som mulig for å forvirre intelligente lesere. Så disse to agenturene har en hærskare parallelle organisasjoner i mange land, for eksempel engelske Chatham House, som er forlengelsen av den ærverdige britiske koloniadministrasjonen. Denne listen er nesten like lang som syndene er mange, men antydes med noen få linker nedenfor.
Så de kvinner og menn som hver kveld gråter en skvett over at Elon Musk avvikler bistanden, kan tørke sine tårer og trøste seg med at nødhjelpen består. I virkeligheten er det skittarbeidet til CIA og FBI som er overtatt av gamle og nye agenturer med tilforlatelige navn, videre fullmakter og enda større budsjetter. Det går for eksempel kanskje ti prosent til de fattige (som før) og nitti prosent til bandittene.
Vi kan kalle det «Dual Purpose» nødhjelp.
- National Endowment for Democracy, NED,
- US A.I.D.,
- Open Society Foundation, (Soros)
- Chatham House
- Konrad Adenauer Stiftung
- Omidyar Network
