Hjem Internasjonalt

Norge: Hvorfor bidrar en ‘etisk’ investor med våpen til Israel?

0
Oljefondet investerer i selskaper som deltar i folkemord.

Norges oljefond har aksjer i britiske våpenfirmaer som bevæpner Israel, til tross for fondets etiske retningslinjer. Forfatterne spør hvordan det kan ha seg at fondet med sine etiske retningslinjer kan støtte folkemord.

Av Andrew Feinstein og Jack Cinamon.

Internationalist 360°.

Skandinaviske land blir ofte holdt frem som modeller for et bedre samfunn. Ingen mer enn Norge, fylt opp med Nordsjøens oljerikdom, som de kunne ha investert ansvarlig.

Pengene settes til side i et suverent formuesfond, eid av den norske stat og forvaltet av landets sentralbank, Norges Bank. Det er det største slike fondet i verden, verdt 1,4 billioner pund.

Fondet kalles Statens pensjonsfond utland (SPU), eller bare Oljefondet, er det ment å følge etiske retningslinjer  ved å ekskludere enkelte selskaper fra sin portefølje.

Det er hvis de er involvert i alvorlige brudd på menneskerettighetene – spesielt i konflikter – grov korrupsjon, produksjon av atomvåpen og mer.

Men i direkte motsetning til disse retningslinjene, investerer SPU milliarder av pund i mange av verdens største våpenselskaper. Faktisk har fondet eierandeler i nøyaktig halvparten av verdens 100 fremste våpenselskaper, med en samlet verdi på nesten 14 milliarder pund.

Dette inkluderer våpenselskaper her i Storbritannia som leverer til Israel – til tross for at Norge anerkjente staten Palestina så sent som i mai 2024 og ekskluderte selskaper fra SPU involvert i aktiviteter som bryter med folkeretten.

Så hvorfor finner norske penger veien inn i Storbritannias våpenindustri, som forsyner Israel?

Bevæpning av Israel

Blant disse investeringene er QinetiQ der SPU har over 46 millioner pund i aksjer.

Det britiske forsvarsteknologifirmaet har samarbeidet med det israelske militæret for å utvikle Watchkeeper-dronesystemet, et samarbeidsprosjekt med Israels Elbit Systems, et selskap som ble droppet fra fondet i 2009 for å levere overvåkingssystemer for separasjonsbarrieren på Vestbredden.

Etter vedvarende direkte aksjon fra Palestine Action mistet Elbit Systems UK  sin største britiske våpenkontrakt noensinne, verdt over 2,1 milliarder pund, etter at det britiske forsvarsdepartementet skrotet deres Watchkeeper-droneprogram.

QinetiQ-datterselskaper, som QinetiQ Australia, er involvert i F-35 jagerflyprogrammet. Israel har brukt sin flåte av disse flyene til å bekjempe Gaza.

Så er det nesten 35 millioner pund som er investert i Babcock International, et annet britisk selskap i Norges portefølje. Den  hevder å ikke gi våpen til Israel, men med partnerskap som involverer israelske forsvarsfirmaer IAI, Elbit og Rafael Systems, blir grensen mellom «ikke involvert» og «indirekte bevæpning» ganske uklar.

Babcock opprettholder også hele Storbritannias ubåtflåte,  inkludert  ved å levere livslang støtte og levetidsforlengelse av den britiske atomvæpnede Vanguard-klassens ubåt.

Rolls-Royce og Leonardo

Norges største britiske våpeninvestering er imidlertid i den britiske ingeniørgiganten Rolls-Royce, hvor fondet har rundt 1,07 milliarder pund i aksjer, som representerer over 2% av selskapet.

Rolls-Royce handler ikke bare om luksusbiler, det er en kritisk leverandør på F-35-programmet, som driver israelske militæroperasjoner. Eksempel: Rolls-Royces tyske datterselskap, MTU, produserer motorene til Israels Merkava-tanker og de fleste av den israelske marinens fartøyer.

Å selge seg ut fra den britiske forsvarssektoren er langt fra usannsynlig, ettersom Oljefondet tidligere bestemte seg for å  ekskludere BAE Systems, Storbritannias største våpenselskap, fra sin portefølje i 2018 for sitt engasjement i atomvåpenproduksjon.

Det er imidlertid få investeringer i Norges portefølje som illustrerer fondets etiske blindsoner like sterkt som eierandelen i den anglo-italienske våpenprodusenten Leonardo. Leonardos tilstedeværelse i Storbritannia kommer i stor grad fra eierskapet til Leonardo UK, tidligere AugustaWestland.

Leonardo opererer fra flere lokasjoner i Storbritannia, og har dype samarbeid med UK MOD, BAE Systems, Rolls-Royce og MBDA UK, spesielt med referanse til joint venture- programmet Tempest sin nye generasjons jagerfly, som forventes å bli satt i drift i 2035.

Med rundt 165 millioner pund investert har selskapet blitt et samlingspunkt for salgskampanjer – og det med god grunn.

Leonardo leverer våpen til Israel, inkludert marinevåpen til Sa’ar 6 krigsskip brukt i bombardementet og beleiringen av Gaza, og det er en nøkkelspiller  i  F-35-programmet.

Uvitenhet eller hykleri?

Til tross for en historie med korrupsjon – knyttet til bestikkelsesskandaler i Indonesia og India – forblir Leonardo i SPU-porteføljen, og klarer til og med å overbevise Etikkrådet (organet som har til oppgave å gjennomgå investeringer) «at risikoen for grov korrupsjon i selskapets virksomhet ikke lenger er uakseptabel», da de hadde en revokert liste i fem år til i 20 års vurdering.

Selskapet har nylig blitt anklaget for å ha forsynt militærjuntaen i Myanmar med våpen i strid med en FNs våpenembargo. Selskapet bidrar også til atomvåpenproduksjon gjennom MBDA, et joint venture med BAE Systems og Airbus SE. Leonardos rolle i Israels militære operasjoner og dets korrupsjonsskandaler krever en umiddelbar reevaluering av Etikkrådet.

Fondet kanaliserer tydeligvis milliarder av pund til selskaper som gir næring til vold, opprettholder okkupasjon og tjener på menneskelig lidelse. Dette er ikke bare økonomiske beslutninger; det er moralsk svikt, direkte i strid med fondets uttalte etiske retningslinjer.

Hvordan kvalifiserer Norge disse investeringene med sitt høylytte og stolte engasjement for fred og menneskerettigheter? Er dette uvitenhet eller hykleri? Norge må skille seg fra britiske våpenselskaper, og sende et kraftig budskap om at fred og menneskerettigheter ikke er omsettelige, og profitt skal aldri gå på bekostning av menneskeliv.

For å se hele listen over investeringer i verdens 100 fremste våpenselskaper klikk her .

En del av en mer detaljert blogg publisert av Corruption Tracker.


Andrew Feinstein er et tidligere ANC-parlamentsmedlem, forfatteren av «The Shadow World: Inside the Global Arms Trade» og «After the Party: Corruption, ANC and South Africa’s Uncertain Future». Han er styremedlem i Declassified UK.

Jack Cinamon er forsker ved Shadow World Investigations og medforskningskoordinator ved Corruption Tracker.

Forrige artikkelØyvind Hansebråten og Emma Østerbø med frekkhetens nådegaver
Neste artikkelTysk økonomi har tapt mye på «pandemien» og sanksjonene mot Russland
skribent
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.