oss 150 kroner!
Dette er 166. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022. Samt om relaterte forhold.
15. februar
Hvorfor er europeiske ledere (unntatt Orban og Fico) så svake og utydelige (bortsett fra propagandafrasene de er enige om og gjentar til det kjedsommelige)?
Fordi de ikke er ledere, men følgere, av USA. Dette har blitt veldig tydelig etter JD Vance sin tale i går. Plutselig får de helt andre signaler om hva de bør gjøre, som å ta sjølkritikk. Så nå råder en blanding av forvirring og panikk blant dem. Mest panikk.
De er som barn som har blitt fratatt ukepengene og fått beskjed om å stå på egne bein og tjene sine egne penger.
Dette betyr ikke at jeg er enig i alt Vance, Trump, Musk, Orban og Fico sier og gjør. Men de står i det minste på egne bein. De er ledere, ikke følgere. Snart blir alle europeiske «ledere» nødt til å følge land som Kina og Russland, like mye som USA.
16. februar
«Titusenvis demonstrerte mot ytre høyre før valget i Tyskland», melder NATO-kringkasteren NRK. Men de forteller ikke at den tyske regjeringen finansierer demonstrasjonene.
17. februar
I går kveld kom jeg hjem fra reiser i det som tidligere ble kalt fransk Indokina (Vietnam, Kambodsja og Laos). Det var litt ergerlig å reise bort rett før Trump ble innsatt som president, som jeg gjerne skulle ha kommentert fortløpende på Facebook. Men det lovte jeg meg sjøl at jeg ikke skulle gjøre for å få konsentrasjon til å lære mer om de tre landene.
Til gjengjeld har jeg kommentert på X i ledige stunder. Det ser for meg ut som om Trump har satt sammen et langt mer helstøpt kollegium denne gangen, klok av skade etter forrige gang. Jeg ble særlig glad over utnevnelsen av Tulsi Gabbard, som jeg har skrevet om siden 2016 og som VG presterte å kalle «svak».
Det er slikt som får en til å skjønne hvor rotne norske medier er. Det eneste prinsippet de synes å ha er at de skal være mot det Trump er for og for det Trump er mot. På samme måte med Russland. Det er i det hele tatt noe manisk/sykelig over det.
Jeg har også gode forventninger til Robert F. Kennedy jr. Ikke så mye for helsepolitikken, som jeg vet for lite om, som når det gjelder utenrikspolitikken, hvis vi skal tro det han sier.
Trump har også utnevnt en uvanlig sterk, klar og ung pressetalskvinne: Karoline Leavitt. Men man må kunne anerkjenne også hennes dyktighet sjøl om man ikke er enig med henne i ett og alt.
Visepresident JD Vance må jeg sjølsagt også nevne. Han har dessuten en bakgrunn som er uvanlig for politikere: Født og oppvokst, som ‘white trash’ med en narkoman alenenor, slik at det var hans bestemor som fungerte som mor for ham. Han skrev seinere en sjølbiografi om dette som ble en bestselger.
Så er både Kennedy, Gabbard, Trump, Vance og andre tilsynelatende sionister eller i hvert fall pro-Israel, som sine forgjengere. Det synes å være uunngåelig i USA. Men mitt håp er likevel at de er noenlunde realistiske og pragmatiske, til tross for Trumps uttalte ønske om å overta Gaza.
For mener Trump egentlig det? Ønsker han virkelig å ta over både Gaza, Canada, Grønland og Panamakanalen? En ting er å få alt dette i gave. Men å kjempe for det, krige for det?
Jeg tror og håper at det er noe han kaster ut som provokasjoner, for å skape kaos, for å se hvordan andre forholder seg til det og for å fokus bort fra andre saker. Og/eller som utspill for å skaffe en «deal». For Trump vet like godt som oss at vestlige medier og politikere ikke klarer å la være å følge med på hva han gjør og sier. Slik styrer han hva de, og vi, er opptatt av til enhver tid.
Seinere samme dag:
Europeiske ledere er fornærmet fordi USA og Russland ikke vil ha med noen av dem i forhandlingene om fred i Ukraina.
Men det er jo fordi de ikke vil ha fred. De saboterte Minsk-avtalene og gjør nå ikke annet enn å overby hverandre med løfter om våpen og annet til sine venner i Kiev. Kaja Kallas, som regnes som EUs utenrikssjef, har sagt at hun ønsker å ødelegge Russland ved å dele opp landet i mange deler (som det ble gjort med Jugoslavia på 90-tallet). Polens president Duda sa at Russland bør deles opp i 200 etnisk rene stater.
Likevel krever Jonas Gahr Støre, Espen Barth Eide, Guri Melby og andre av deres type at Europa må få «en plass ved bordet».
Melby hevder at ukrainerne ikke ønsker fred når det faktisk har vært et flertall for øyeblikkelige fredsforhandlinger blant ukrainerne i flere måneder.
Melby snakker i virkeligheten om hva Zelensky ønsker. Og han ønsker fortsatt krig fordi det er det som holder ham i live. Dmytro Kuleba, Ukrainas forrige utenriksminister, sa nylig at Z vil bli drept hvis han inngår fred.
