oss 150 kroner!
Landbruksdirektoratet kutter i kjøtt-tollen og det blir ingen avgrensing i importen. Bekymringa fra kjøttindustrien om at det kan bli mangel på kjøtt en periode gjorde at de ba om dette tiltaket, noe Landbruksdirektoratet har innfridd.
Hva med å øke betalinga til norske kjøttprodusenter, har vi nærma oss målet om å øke sjølforsyninga i dette landet?
I jordbruket er det sjølsagt nå stor uro for at tollkutt og frislepp av importen skal føre til for stor import og at det igjen blir overskudd av kjøtt, prispress for bønder og store tap for jordbruket.
https://www.t-a.no/kutt-i-toll-og-fri-import-na-mister-vi-kontrollen/s/5-116-2124068
Nå har endelig lagrene for kjøtt begynt å gå ned, og hva gjør Landbruksdirektoratet da,
Kutter i tollen på kjøtt!
Vi skreiv om dette i september i 2024: Norge fortsetter å importere kjøtt sjøl om vi har mer på lager enn i fjor:
Og i 2022: Aldri før har det blitt importert så mye kjøtt til Norge som i fjor:
Som du kan se av tabellen over begynte kjøttlagrene virkelig å bygge seg opp i 2022, dette førte til et langvarig overskudd på kjøtt og sjølsagt priskutt til bøndene.
Det har vært stort overskudd av kjøtt i markedet, noe som sjølsagt har vært svært vanskelig for bøndene. At vi nå endelig ser en nedgang i dette reguleringslageret kunne gjort at bøndene kunne få en etterlengta prisoppgang og blitt stimulert til å øke sin produksjon. Bøndene trenger bedre betalt for sine varer. Bøndene trenger styrka økonomi for å kunne fornye driftsapparatet og tilfredsstille nye dyrevelferdskrav.
Nortura skylder på avlivninga etter «fôrtabben» og at dette har påvirket lageret mer enn forventet.
En slik vinglete og uforutsigbar landbrukspolitikk er det ikke lett å forholde seg til. Dyr trenger tid på å vokse, bønder kan ikke kaste seg rundt å endre drifta si på et øyeblikk. Slik kan vi ikke ha det!
Vi trenger en lov som står over en slik uforutsigbar landbrukspolitikk. Flere land rundt oss har en forsyningssikkerhetslov, noe som betyr at landbrukspolitikken er noe mer langsiktig og ikke så avhengig av regjeringsskifter eller press fra ulike organisasjoner.
Vårt naboland Finland har en slik lov, de har også en sjølforsyning på 80 prosent når det gjelder mat.
Nå er det slik at Finland også har en helhetlig statlig trafikksektor, jernbanen er ikke splitta opp og privatisert. Dette er sjølsagt en fordel på mange måter også når det kommer til forsyningssikkerhet.
For å kunne øke sjølforsyninga i landet trenger bonden å få betalt for jobben sin, og da betalt både for arbeidsinnsatsen med ei anstendig lønn og å få trygghet og avkastning på innskutt egenkapital. Norge trenger å bygge et robust og fremtidsretta matsystem basert på lokale ressurser som kan forsyne storsamfunnet uansett situasjon. For å få til dette trenger vi alle bønder vi har, pluss nye slik at det blir lys i alle nedlagte gårder og småbruk over hele landet.
Da må det jobbes langsiktig. Et bærekraftig matsystem krever at det planlegges og investeres for lengre perioder.
