
I dokumentaren «Into the Soil: The Wisdom of Regenerative Farming» beskriver Brigid LeFevre et slikt alternativ. Hun vokste opp i et irsk Camphill-samfunn som praktiserte biodynamisk jordbruk.

Dokumentaren forteller om et samfunn som skiller matproduksjonen fra markedsøkonomi, og hun hevder at å tvinge bønder til å konkurrere økonomisk undergraver bærekraftig arealforvaltning.
Denne filmen understreker viktigheten av biologisk mangfold i jordbruket, i stor kontrast til et landbruk hvor det drives monokulturer som utarmer jorda og øker skadedyrproblemene.
Her presenteres regenerativt jordbruk som et alternativ til industrielt landbruk, med vekt på holistisk praksis, samfunnsengasjement og langsiktig miljøforvaltning fremfor kortsiktig fortjeneste.
(holistisk innebærer at mennesket er en fysisk, psykisk, emosjonell og åndelig helhet hvor alle deler er innbyrdes avhengig av og påvirker hverandre. red.)
Dokumentaren åpner med en introduksjon av Brigid LeFevre, som var oppvokst i Irland «Jeg vokste opp i en liten oase i Irland», begynner LeFevre, og setter scenen for en fortelling gjennomsyret av fellesskap og bærekraft.
Biodynamisk landbruk legger vekt på helhetlig og bærekraftig landbrukspraksis som forbedrer jords fruktbarhet, øker biologisk mangfold og fremmer økologisk balanse.
Et av de radikale aspektene ved Camphill-samfunnet er at de separerer produksjonen av mat fra det økonomiske markedet. Ved å eliminere pengetransaksjoner til fordel for et system basert på behov og bidrag, minimeres samfunnets press som ofte introduseres av markedskreftene.
Denne radikale tilnærmingen skaper et mer autentisk og bærekraftig forhold til naturen og landbruket. Uten den konstante streben etter profitt og effektivitet, prioriteres langsiktig økologisk helse fremfor kortsiktige gevinster.
Et slikt perspektiv utfordrer de konvensjonelle økonomiske paradigmene som ofte fører til miljøforringelse og sosiale ulikheter, og tar i stedet til orde for en modell som verdsetter bærekraft fremfor økonomisk profitt.
Her kan du se denne filmen:
Vi har skrevet både om økologisk landbruk og veien til et landbruk uavhengig av sprøytemidler og kunstgjødsel her på steigan.no. Har du en hage kan du sjølsagt dyrke mye du trenger sjøl, du kan høste i naturen, drive jakte og fiske. Gode fritidssysler som gir glede, mestring og gjør deg uavhengig.
Vi har også skrevet om regenerativt landbruk her på steigan.no i august 2022:
Det finnes mange ulike metoder for å produsere mat, og regenerativt landbruk er en vei å gå som har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Sjøl om det foreløpig er et lite miljø i Norge er det voksende, og mange er opptatt av metoder en kan bruke både for å forbedre jordhelsa og redusere utslipp og avrenning.
Regenerativt landbruk brukes som et samlebegrep om landbruk som har som mål å forbedre og bygge opp jorda. Både dyrknings- og beitemetodene som blir brukt skal binde mer CO2 enn de slipper ut. Man skal bearbeide jorda så lite som mulig ved å pløye mindre og tilbakeføre organisk materiale til jorda. Samplanting og vekstskifte eller vekselbruk tas også i bruk, dette gjøres for å nyttiggjøre seg de ulike planteartenes evne til å ta opp ulike stoff i jorda. Målrettet beiting blir også brukt for å forbedre jorda.
Her tar regenerativt landbruk i bruk fremgangsmåter og tankegang fra tradisjonelt og økologisk landbruk, i kombinasjon med ny kunnskap om livet i jorda.
For å komme i gang med regenerativt landbruk skrives det om 5 trinn til fruktbar jord.
Det er en fellesbetegnelse på ulike tiltak for å få en mer biologisk aktiv jord og et mer robust jord-plante-mikrobe-system.
Med de fem trinnene prøver en å bedre forholdene for jordbiologien og bedre planteveksten, som igjen skal bidra til bedre jordstruktur og mer humus (organisk materiale) i jorda. Det vil kunne ta 5-8 år å komme gjennom hele prosessen.
I en rapport, Erfaringer fra prosjektet Jordliv og karbonfangst 2019 – 2021, skriver Gunnar Line:
«Metoden er beskrevet av den danske rådgiver Martin Beck og består av fem tiltak:
- Næringsmessig balanse i jorda (Albrecht-analyse).
- Kontinuerlig grønt plantedekke (Underkultur som sørger for fotosyntese hele vekstsesongen).
- Overflatekompostering (Aerob omsetning av planterester og gjødsel).
- Mikrobiell prosesstyring (Påvirke mikrolivet ved å tilføre bakteriekultur).
- Stimulere grøden og holde den sunn (Tilføre mikromineraler, kompost-te etc.).»
Vi ser nå en stor interesse for å kjøpe mat direkte fra bønder, da veit forbrukere hva de får og kan velge hvem de kjøper av. Vi har Reko-ringer, utsalg av lokalmat både i egne gårdsutsalg og i andre utsalg som satser på lokalmat og sjølsagt på Bondens Marked.
I disse tider kan det være godt å vite at det finnes utsalg som selger melk og ost også. Mange utsalg har også skilt langsmed veien du kjører eller går.
Søker du på Reko ring … eller Gårdsbutikk/gårdsutsalg … og ditt nærmiljø vil du få opp nettsider eller FB/Instagramsider til slike. Mange utsalg kan du også finne her: https://www.lokalmat.no/
Biri Landhandel er et slikt utsalg: https://www.facebook.com/profile.php?id=61566501149357&sk=about
Biri Landhandel åpnet 29. november, her er det sju produsenter som står bak det nye tilbudet midt i Biri sentrum.
https://www.nationen.no/apner-landhandel-i-biri-sentrum/f/5-148-643704
oss 150 kroner!


