oss 100 kroner!
Med Klimautvalgets dramatiske forslag til tiltak er spørsmålet om behovet for og kostnadene for det grønne skiftet kommet i et nødvendig lys. Dette vil koste enormt, og kan være det største fattigdomsskapende tiltaket som noen gang er satt i gang i menneskehetens historie.
Danske Bjørn Lomborg er en som i årevis har lagt fram fakta om de kostbare og meningsløse tiltaka «mot klima». Boka hans blei presentert i oktober 2021 på norsk, og her et referat fra presentasjonsmøtet.
Ansvarsløs pengebruk uten vurdering
«Å foreslå omfattende klimapolitiske tiltak som ikke er politisk bærekraftige, som er ubegripelig kostbare og som ikke resulterer i vesentlig ny jobbskaping, som svekker det sosiale byggverket og attpåtil kun gir små klimaeffekter, er ikke den rette veien fremover», skriver Bjørn Lomborg i etterordet i boka Falsk alarm da boka hans blei presentert i oktober 2021 på norsk. I regi av Senter for miljø og utvikling på Universitetet i Oslo og forlaget Wigestrand. I diskusjon med Ciceros Bjørn H. Samset, en engasjert talsperson for at vi står overfor alvorlige klimakatastrofer om kort tid. Samset presenterte sin egen bok, 2070.
Lomborg tar det også for gitt at det skjer klimaendringer, men dokumenterer at katastrofene FNs klimapanel melder om, er overdrivi og sterkt i strid med fakta om værutviklinga og skadene de har påført oss. Lomborg er opptatt av det vi skal gjøre mot værendringer, er ikke bare å tilpasse oss dem, men tilpasse oss dem på den mest økonomisk gunstige måten. I dag er klimatiltak foreløpig unntatt all økonomisk effektivitetsvurdering, pengene bare pøses ut i panikk og redsel for kritikk fra akademikere og journalister.
Nedstenginga på grunn av koronaen var svært krevende, men det er langt kraftigere tiltak som skal til hvert år i flere tiår for å nå de stadige gjentatte og ikke gjennomførte tiltaka. Det er klare planer om å øke uttaket av fossil energi, som i Tyskland der en landsby fjernes for å legge til rette for økt uttak av kull. Det er praktisk umulig å gjennomføre de tiltaka det drømmes om. Uansett er det politisk umulig å gjennomføre dem.
Hele klimapolitikken dreier seg om en økonomisk kamp for tilkjemping av offentlige ressurser til egne arbeidsplasser, og å gjøre spørsmål om krig, fattigdom, undervisning, energitilgang for alle og verdens økonomiske skeivfordeling til et ikke-spørsmål. FN spurte i 2019 9,2 millioner mennesker over hele verden om hvilke politiske mål de ønska seg. Av 16 politiske mål kom klimatiltak på 16. plass.
I juli 2020 ga Bjørn Lomborg ut boka si på engelsk: False Alarm. Ingen norske forlag fant det interessant å oversette den. Den engelske utgaven var heller ikke til salgs i Norge, og den kunne i sommer bare bestilles gjennom norske bokhandlere — fra november i år! Boka kunne bare kjøpes i utlandet. Det er det lille forlaget Wigestrand i Stavanger som har tatt løftet for å utgi boka på norsk, og bidra til den debatten som norske forlag og bokhandlere ikke ønsker. Den blei presentert på et møte på Litteraturhuset i Oslo i forrige uke i samarbeid med SUM, Senter for miljø og utvikling på Universitetet i Oslo. Med forfatterens innledning, etter at to motstandere slapp til orde både før og etter Lomborg.
«Det blir bare verre — «vippepunktet» da alt raser kommer snart og vi «veit ikke hvor ille det blir»
Bjørn H. Samset fra Cicero presenterte innholdet i FNs klimarapport fra boka si, 2070. Samstemmighet med tusener av medarbeidere som hadde gitt bidrag til FNs klimapanel verden over. De kunne fylt et fotballstadion, sa Samset som en dokumentasjon. Gjennomføres ikke viktige tiltak straks, blir det virkelig ille, meldte han.
Ekstrem klimaretorikk, irrasjonelt fra medier
Lomborg har som utgangspunkt at det skjer klimaendringer. Han skriver i forordet at han har deltatt i diskusjonen om klimatiltak i to tiår, etter at han ga ut boka Verdens sande tilstand:
«De politiske reaksjonene knyttet til klimaendringer har alltid vært feilaktige, noe jeg har påpekt i flere tiår. Jeg har uttalt, og det kommer jeg til å fortsette med, at det finnes langt smartere måter å møte klimaendringene på enn hva vi gjør i dag. Diskusjonene omkring meg som person har endret seg dramatisk de siste årene. Klimaretorikken har blitt enda mer ekstrem, og mindre forankret i forskningen. … Samtidig er retorikken fra kommentatorer og medier blitt stadig mer irrasjonell.»
«Å ha barn når verden går mot slutten». Unger er skremte, og mer skal de bli står det opp til NRK. Alle verdens problemer blir forklart med klimaendringer — fra sult, til flyktningebølger og værfenomener som alltid tidligere har skjedd i jordklodens historie.
Menneskene har alltid beskytta seg mot uønska vær
Hva hjelper mot oversvømmelser langs Missisippi-elva? Ikke å bruke tid og penger på generell CO2-reduksjon i verden, men å styre vannmengden mer med demninger og diker. Raskt å gjennomføre og billig. Som i Norge før og etter Mjøsa. Reduserte CO2-utslipp avhjelper ikke sultedød, men det gjør i stedet å gi bøndene bedre varianter av såkorn, mer mineralgjødsel og tilgang til markeder. Terje Tvedt skriver i boka si VERDENSHISTORIE at det ikke lar seg påvise at det finnes klimaflyktninger. Lomborg oppsummerer: «Dersom vi insisterer på å inkludere klima i løsningen av ethvert problem, ender vi opp med å hjelpe verden på en av de minst effektive måtene.»
«Retorikken om en nært forestående dommedag tar helt feil» — det er menneskeskapte store framskritt
Lomborg peker på en del framskritt:
- I 1900 var forventa global levetid 33 år, i dag er den 71 år
- Mellom 1990 og 2015 har andelen av de som må gå på do ute i det fri falt fra 30 til 15 prosent
- I 1990 skyldtes åtte prosent av alle dødsfall innendørs luftforurensing, nå 4,7 prosent. 1,2 millioner mennesker har fått leve som tidligere ville ha dødd
- Siden 1990 har 2,6 milliarder mennesker fått bedre tilgang på reint vann, nå er andelen 91 prosent.
Det finnes mange mulige katastrofer i verden med mange vippepunkter — hvorfor er været viktigst?
Er det helt utenkelig med en krig der alle de mektigste statene i verden er med i? Gitt de økende politiske konfliktene i verden og den økende militære opprustinga? Som de skjerpa konfliktene mellom særlig Vesten og Kina/Russland. Syria blei slagmark for internasjonale stormakter, og 400 000 er drept og millioner drivi på flukt. Nord-Korea disponerer avanserte atomraketter. Hva gjør lederen der når vestmaktene presser på med enda flere og hardere sanksjoner? Eller når USA gir Israel tillatelse til å sende sine atomvåpen (utvikla av norsk tungtvann) til Iran?
Hvor er miljøvernerne i krigsspørsmål, med så mange drepte, skadde, ødelagt infrastruktur og miljøbelastninger? Altfor mange av dem er sjøl ivrig engasjert for «humanitære» kriger.
Trafikkulykkene i verden, særlig i den rike delen av verden, er et mye større helseskadelig og økonomisk problem enn noen klimautfordring.
Det finnes ingen samstemte katastrofemeldinger fra mediene om disse faktiske og svært alvorlige krisene som kan bli enda verre, ingen syklende og seilende tenåring med flygende journalister på slep som skal redde verden fra disse katastrofene.
Beskyttelsen mot ekstremværet i verden, som riktignok har hatt en nedadgående tendens, har gjort at det dør nesten ingen av ekstremværet lenger. I første halvdel av forrige århundre døde det 153 mennesker av en million av værrelaterte hendelser, i siste tiår to per år per million. Trass i at antall folk i verden har økt betydelig i den perioden.
Krigene derimot blir det flere av, med økende antall drepte og skadde. I de grønne partiene i Europa sitter bombene svært løst, det skal lite til for at de fyller flybensin og bomber i bombeflyene for å drepe tusener av fattige i «humanitær» krig.
Tiltak til enorme kostnader uten registrerbar nytte
Lomborgs hovedpoeng er at de foreslåtte og svært drastiske tiltaka vil ha ubetydelig virkning på temperaturutviklinga fram mot både år 2050 og 2100. Den eneste mulige løsninga er å tilpasse oss temperaturendringe, er Lomborgs budskap. Han finner støtte i FNs klimapanel fra 2014 som hevder at konsekvensene av klimaendringene vil være små i forhold til virkningene av befolkningsendringer, alder, teknologi, relative priser, livsstil, reguleringer, styresett og mange andre endringer av sosioøkonomisk utvikling.
Den unge jenta som holder opp plakaten «Jeg kommer til å dø av klimaendringer» kommer ikke til å dø av klimaendringer. I dag dør det mange flere av fattigdom og sjukdommer hvert år enn som en følge av værfenomener, og da er ikke følgene av den økende interessen for krig og skader og død fra økonomiske sanksjoner tatt med. Det er mer sannsynlig at jenta som har sånn dødsangst i dag vil leve lengre og få et mer velstående liv enn både sine foreldre og besteforeldre.
Hva ønsker folk over hele verden for et bedre liv: Klima er minst viktig!
FN har spurt 9,2 millioner mennesker over hele verden hva de synes er viktigst for å få et bedre liv. Over seks millioner vil ha utdanning, og bedre helse og arbeid kommer nær opptil. Klima kommer sist av 16 ønsker, bare to millioner ønsker det. Alle akademikerne og journalistene i Vesten?
Politisk umulig: Kraftigere nedstenging enn med korona, i hvert år fram mot år 2100 — for 0,44 graders økning
De foreslåtte tiltaka vil koste sinnssvakt mye, og de er svært unyttige. FN sier at måla i Parisavtalen krever utslippskutt som tilsvarer det dobbelte av nedstengingene på grunn av korona både i 2020 og 2021, en tredobling i 2022 og fire ganger i 2023. Til 2030 dreier det som en 11-dobling av den økonomiske nedgangen i 2020. Lomborg i boka:
Selv om de rike landene kuttet alle sine CO2-utslipp i dag, og aldri slapp ut et eneste tonn av denne gassen — et fullstendig ødeleggende scenario som er noe slikt som 20 ganger kraftigere enn hva vi opplevde ved covid-nedstengingene i 2020 — vil det kun redusere den globale oppvarmingen ved slutten av dette århundret med 0,44 grader C.
Fordi andre land står for tre fjerdedeler av verdens utslipp. Disse landa vil åpenbart ikke stanse sin etterspørsel etter energi for å blidgjøre verdens rikeste. Lomborg:
Alt vi har lært gjennom covid-18-pandemien, har på nytt bekreftet det grunnleggende budskapet i denne boka. Å tvinge oss til å senke våre samlede aktiviteter er ikke løsningen. Det representerer ikke den løsningen i den rike verden, og absolutt ikke i den fattige.
Lomborg viser til at om EU skal holde klimaløftene sine for 2050, vil kostnaden ved de tiltaka utgjøre mer enn ti prosent av EU-landas samle bruttonasjonalprodukt. «Det er mer enn alle landene bruker på helse, miljø, boligbygging, forsvar, politi og rettsvesen. Det er umulig at slik pengebruk ikke vil bli sterkt utfordret.» Det er bare de altfor mange mottakerne av alle statlige klimasubsidier som vil støtte en slik politikk. De er mektige i dag, men vil miste all makt når folk krever nødvendig energi for å leve. Da kan de grønne fort få behov for bombene de liker så godt.
Tre av fire amerikanere tror på klimaendringene, men vil bare betale 204 kroner i året imot!
Fast høy bensinpris i USA for all framtid, hva slags presidenter får vi da? Den franske presidenten tapte for De gule vestene for noen øre i drivstofføkning og måtte trekke tilbake prisøkninga.
Som FNs meningsmåling ovafor viser: Folk vil ha noe helt annet for å bedre sine liv, og de vil ikke betale for det de rike i vest vil tvinge på dem, ubrukelig energi. Undersøkelser verden over viser at folk er villig til å bidra med mellom 850 kroner til 1 700 kroner i året for å gjøre noe med klimaendringene. Lomborg:
«En undersøkelse i Washingthon Post i 2019 viste at mens mer enn tre av fire tror klimaendringene representerer en krise eller er et stort problem, er majoriteten ikke villig til å bruke mer enn 204 kroner i året på å fikse det. Den politikken som er foreslått, kommer til å koste hver enkelt person flere titusener eller hundretusener av kroner i året.»
Når den økonomiske rivaliseringa og andre verdensproblemer øker, bryr ingen seg om klimaet lenger. Som når det blir opprør mot energipolitikken
Det vil nok fortsatt bli brukt tusenvis av milliarder av statlige midler for å endre klimaet. Men til ingen nytte. Andre og langt viktigere problemer, som kamp mot fattigdom og den internasjonale økonomiske rivaliseringa mellom de mektigste statene, vi snart fjerne det politiske grunnlaget for hele klimaindustrien.
Det er bare å lene seg tilbake, når flere og flere tiltak blir avslørt som umulige å gjennomføre, ingen katastrofer kommer og de fattigste blir nekta tilgang til energi. Da blir det stopp for denne politikken og opprør. Hvis ikke den store krigen kommer først.
Denne artikkelen ble publisert av Politikus.
