Dette kan bidra til økt sjølforsyning – snart kan flere av husdyra våre klare seg godt uten importert soya fra Brasil.
Sesongen for gras er nå på hell og vi kan se rundt omkring på jorder over hele landet baller pakket i hvit eller farga plast.
I dag brukes graset stort sett direkte som dyrefôr til kyr og andre drøvtyggere, disse har flere mager som er spesialisert på nedbryting av plantefiber.
I dag selges kjøtt fra grasfora storfe, sau og geit som har levd på 90–100% grasfôr. Debio lanserte i 2022 en merkeordning for grasfôra kjøttproduksjon.
(Debio Marked A/S jobber med økologisk og bærekraftig mat. Maten vi spiser betyr noe for dyra, naturen og miljøet, og vi kan alle bidra til å spise verden bedre. Vi tilbyr veiledning, sertifisering, merking og formidling fordi dine matvalg utgjør en forskjell. Hva du velger i butikken, hva du kjøper inn og serverer er viktig, ikke bare for deg, men for hele kloden.)
Dyr som «bare» har en mage klarer ikke å bryte ned graset til et nivå hvor proteiner og energi frigis fra cellemembranen. Nå har det blitt åpna et bioraffineringsanlegg i Steinkjer. Bioraffinering av gras og makroalger kan gi oss egenprodusert proteinfôr som kan sammenlignes med importert soya fra Brasil.
Det er her grønn bioraffinering kommer inn, som en slags tyggende medhjelper. I bioraffineringsprosessen får plantematerialet en røff behandling i en skruepresse, slik at de verdifulle næringsemnene fra plantecellene frigis. Da kan proteiner oppkonsentreres til proteinfôr, også for enmagede dyr som gris og fjørfe.
Nibio skriver om dette anlegget som nylig er åpnet i Steinkjer:
(NIBIO: Norsk institutt for bioøkonomi er et norsk, statlig forskningsinstitutt med hovedsete i Ås. NIBIO er en sammenslåing av Bioforsk, Norsk institutt for skog og landskap og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Instituttet har røtter tilbake til 1889. Instituttet er Norges tredje største forskningsinstitutt.)
Grønn bioraffinering kan gjøre oss mer selvforsynte med fôr
Tidligere denne måneden åpnet NIBIO Norges første pilotanlegg for grønn bioraffinering på Tuv forsøksgård i Steinkjer.
Over 50 prosent av landbruksproduksjonen i Norge er gress. Samtidig har vi mye tang og tare langs norskekysten, med opptil 30% proteininnhold. Vi ser for oss å utvikle anlegget langs disse to sporene, sa Audun Korsæth, divisjonsdirektør for matproduksjon og samfunn i NIBIO, under åpningen av anlegget.
Korsæth fremhevet at kombinasjonen av gress og alger vil gjøre det mulig å utnytte anlegget en større del av året.
Planen er å bruke vinterperioden til å teste og tilpasse anlegget til behandling av makroalger, i samarbeid med forskere fra NIBIO Bodø.
Det er et stort behov for nye fôrråvarer fremover, både innen fiskenæringa, og i kylling- og andre husdyrproduksjoner, sier Gjermund Bahr, seniorrådgiver i avdeling biomarin verdiskaping i NIBIO. Bahr har bakgrunn fra havbruksnæringa, og påpekte at det i bioraffineringsprosessen frigis mange næringsstoffer som passer med fôrbehovene til havbruksnæringen.
Vi kan jo håpe at dette kan være en god løsning framover slik at vi kan bli mer sjølforsynte i Norge. Utfordringen er sjølsagt at dette må være økonomisk lønnsomt for bonden å bruke. Mange bønder har dårlig økonomi og opplever et enormt press på effektivisering, så her må det nok støtteordninger til, men i og med vi har ei regjering som har et mål om økt sjølforsyning får vi bare håpe det kommer.