Under Arendalsuka i år blei de nye kostholdsrådene lansert av helsedirektoratet. Skal vi følge disse vil det bety at tusenvis av norske gårdsbruk vil bli lagt ned. Fagfolk i Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund har regna på det.
Helsedirektoratet skriver dette: Kostrådene baseres på det beste og mest oppdaterte kunnskapsgrunnlaget som finnes på sammenhengen mellom kosthold og helse, NNR2023. I tillegg har vi hatt kostrådene på grundig høring, og gjort betydelig innsiktsarbeid for å sikre at rådene er tydelige og forståelige. Vi håper de nye rådene er enklere å forstå og mer motiverende enn de gamle var, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.
De nye kostrådene er:
- Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede.
- Frukt, bær eller grønnsaker bør være en del av alle måltider.
- La grovt brød eller andre fullkornsprodukter være en del av flere måltider hver dag.
- Velg oftere fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt.
- Ha et daglig inntak av melk og meieriprodukter. Velg produkter med mindre fett.
- Godteri, snacks og søte bakevarer bør begrenses.
- Drikk vann!
Nye kostholdsråd vil true mer enn folkehelsa, skreiv vi her på Steigan.no 16. februar.
Flere og flere fagpersoner går kraftig ut mot artiklene som Helsedirektoratet har lagt fram i arbeidet med de nordiske ernæringsanbefalingene. (NNR)
Dette bærekraftkapittelet som nå er på høring, vil true mer enn folkehelsa. Det kan det slå beina under norsk jordbruk, øke matimporten og svekke forsyningssikkerheten.
Prosjektet som Helsedirektoratet har ansvar for, der flere hundre forskere har vært involvert, høster nå også kraftig kritikk fra ei gruppe forskere ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).
Vi skreiv også den 13. februar at Norsk Bonde og Småbrukarlag og Bondelaget kommet med kritiske bemerkninger til kotsholdrådene, det vil antakelig være mange slike innen høringsfristen går ut.
Norske kostholdsråd må baseres på kostreist mat produsert på norske ressurser.
Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund (KLF) har gått inn og regnet på hvordan norsk landbruk vil se ut dersom vi alle fulgte de nye kostholdsrådene. De mener at tusenvis av gårder kan forsvinne.
Administrerende direktør i Kjøtt- og Fjørfebransjens Landsforbund (KLF) Bjørn-Ole Juul-Hansen viser til et avsnitt i kostholdsrådene:
«Rødt kjøtt kan inngå som en del av kostholdet, men bør begrenses til 350 gram per uke eller lavere. Mengden gjelder spiseklart produkt. Dette tilsvarer inntil to middager i uken og noe pålegg. Rødt kjøtt er kjøtt fra storfe, svin, sau og geit. Viltkjøtt er ikke inkludert i anbefalingen om rødt kjøtt. Ha et minimalt inntak av bearbeidede produkter av rødt kjøtt. Bearbeidede kjøttprodukter er produkter som er røkt, saltet eller konservert, som salami og annen spekemat, bacon og pølser. Karbonade- og kjøttdeig uten tilsatt salt og vann regnes ikke som bearbeidet kjøtt». (helsedirektoratet.no – 15.08.2024)
Han skriver også videre på KLF sine hjemmesider dette:
Ifølge Animalia var konsumet av spiseklare produkter med storfe, lam og gris 37,3 kilo per person i 2022. Rådet om «inntil 350 gram» gir 18,2 kilo pr år. Forbruket i Norge vil altså som en konsekvens ca halveres. Årsproduksjonen av rødt kjøtt, inkl geit, er nokså nær 250 000 tonn. Følges rådene skal vi ned på 125 000 tonn.
Hvordan kuttene vil ramme de ulike rødt-kjøtt slagene er vanskelig å forutsi. Men tar vi et tenkt utgangspunkt i at kuttene vil treffe dyreslagene prosentvis likt, samtidig som produksjonsvolum på gårdene er uforandret, er det behov for å avvikle ca 6000 bruk med storfe, 6500 bruk med sau og ca 1200 bruk med gris.
Men vi merker oss at storfe ofte blir svært negativt omtalt og fokuseres spesielt på når det er snakk om å kutte kjøttforbruket («biffen»!). I dag har Norge litt over 6000 besetninger som driver med melk. Fjerner vi halvparten av kutallet for å innfri taket på kjøttrådet vil det ha store konsekvenser for melkesektoren. Melkeproduksjonen vil ende på ca 700 millioner liter i året. Det anbefalte inntaket av melk i kostholdsrådene tilsvarer en halv liter pr dag. Tar vi utgangspunkt i at 5,5 millioner nordmenn omfattes av rådet (spebarn og ulike grupper forventes unntatt), gir dette et melkebehov litt over 1 milliard liter i året.
Mulige løsninger er kanskje import av melk, eksport av slakt eller høyere avdrått per ku – ingen av løsningen særlig tiltalende.
En praktisk utfordring for kjøtt- og fjørfebransjen er rådet om at inntak av bearbeidede produkter skal være «minimalt». Og da menes de fleste produkter som tilsatt «noe» (annet enn vann). Det er mange deler av slakteskrottene og biproduktene som ikke er egnet som salgbare kjøttstykker, de egner seg som sorteringer som inngår i ulike foredlende kjøttprodukter. Pølser av alle slag er et typiske eksempel på et bearbeidet produkt der kjøttsortering benyttes. Og med for eksempel salt eller krydder i marinaden gjør at hele kjøttstykket klassifiseres som bearbeidet.
Absolutt ingen er interessert i en storstilt, systematisk matkasting, så dette blir en kjempeutfordring – og nærmest totalomstilling for forbrukere. Behovet for Matprat og deres kunnskapsformidling blir større en noen gang.
For hvitt kjøtt er det ingen mengdeanbefaling. Kylling kan spises i tillegg til 350 gram rødt kjøtt. MEN, mengden rødt kjøtt som kan spises skal IKKE komme i tillegg til hvitt kjøtt.
Ja, det halter kanskje litt her! Anbefalingen har dramatiske konserver for rødtkjøtt-sektoren. Ifølge «Kjøttets Tilstand 2023» fra Animaila, var reelt konsum av tilberedet fjørfekjøtt 15,7 kilo i 2022. Velger forbrukerne å oppholde konsumet av fjørfekjøtt, er det altså til plass til 2,5 kilo rødt kjøtt, eller 15 000 tonn mot dagens 220 000 tonn spiseklar vare av rødt kjøtt.
Rådene sier at «Egg kan inngå i et sunt og variert kosthold». Det er positivt at det ikke er en mengdebegrensning, men det er heller ikke en anbefaling om å spise noe egg. Svært mange, også ernæringsfysiologer, vil nok mene at egg SKAL inngå i et sunt og variert kosthold.
For kyllingproduksjonen kan kostrådene sannsynligvis virke positivt, mens for egg er det vanskeligere å vurdere.
Med 125 000 tonn mindre slakt og foredling er det flere arbeidsplasser som blir berørte, enn de sysselsatte på de 13-14000 «overflødige» brukene. I verdikjeden for norsk mat står foredlingen av kjøtt for en stor del av arbeidsplassene. Bare i KLF har vi 135 medlemsbedrifter spredt rundt i hele landet. I tillegg har Nortura mange anlegg. Tar vi med alle årsverkene som trengs i serviceyrker, transport, veterinærer etc for å holde produksjonen i gang hos bøndene og i slakteriene/foredlingsbedriftene, begynner vi å ane omfanget og konsekvenser disse kostrådene har på andre samfunnsområder enn «helse».
Og skal kjøtt fra firbeinte reduseres med mengden vi spiser av fjørfekjøtt ser det jo enda vesentlig verre ut.
De nye kostrådene innebærer en betydelig økning av produkter som må importeres. Mye av dette vil komme ferdigprodusert til forbruker uten behov for bearbeiding i Norge. Tollbeskyttelsen vi være begrenset på mange av disse varene, noe som igjen fører til at etablering av norsk, konkurrende produksjon er krevende. De som husker strutse-satsingen på 90-tallet vet det.
Rådene gir selvsagt utsikter til økt produksjon for norsk frukt, grønt og bær. Men det er sannsynligvis ikke konsumet av «frukt/grønt» som har begrenset det norske produksjons-volumet i dag – rundt 60 prosent av all frukt, bær og grønt (ikke inkludert potet) som konsumeres i Norge er import. Det er folks spisemønster for å få i seg frukt og grønt som holder tilbake norsk landbruksproduksjon. Av de om lag 340 000 tonnene frukt som spises årlig er 12-13 000 tonn norske, altså rundt 4 prosent.
Tenker vi oss at hele befolkningen i Norge klarte, eller ble tvunget til gjennom politiske grep, å innfri Helsedirektoratets nye kostråd vil i praksis Norges matvareberedskap, landbrukspolitikk og viktige deler av distriktspolitikken komme «rekende på ei fjøl» som en følge-konsekvens av kostrådene.
KLF kan ikke se at dette er måten norsk poltikk skal utvikles på. Norge er heller tjent med en sterkere beredskap, et sterkt landbruk, et flott kulturlandskap, sikre arbeidsplasser i distriktene og videreføring av gode, norske mattradisjoner.
Bærekraftig og fornuftige kostholdsråd bør ta utgangspunkt i hva som er mulig å produsere i hvert land, og med dette som bakgrunn bør man gi råd om hva vi bør spise mer og mindre av.
Et grunnleggende prinsipp for bærekraftig jordbruk og kostråd må baseres på lokal sjølforsyning og bruk av landets arealressurser.
I Norge betyr det et basiskosthold basert på melk og meieriprodukter, kjøtt fra beitende drøvtyggere og svin og kylling som spiser fôr som ikke er egnet som menneskemat, sjømat, samt korn, rotfrukter og andre grønnsaker det er mulig å dyrke. Særlig bygg har vi potensial for å spise mer av. Det er også potensial for å produsere mer belgvekster i de klimatisk beste områdene av landet.
Det har vært rettet kritikk av arbeidet med kostholdsrådene i fagmiljøet både mot prosessen, utvalget av eksperter, definisjonen av bærekraft og den faglige metodikken og flere har trukket seg fra arbeidet.
Kostholdsråd som har som konsekvens at vi må importere mat og legge ned norsk landbruk hører ingen steds hjemme, det er ikke fornuftig og absolutt ikke bærekraftig.