Kostrådene og landbruket i Norge, svar på leserinnlegg

0
Telemarksku, foto: Pinterest.

Jeg har skrevet noen artikler om de norske kostrådene, mange om matpolitikk og landbruk her på steigan.no. Til den siste artikkelen 17. september fikk vi et leserinnlegg av Eva Gustavsson, som blei publisert den 21. september.

Av Romy Rohmann.

Den artikkelen som slo fast at 13.000 bruk må legges ned dersom kostholdsrådene følges, var som Eva Gustavsson påpeker basert på tall fra KLF.  Dette er en bransjeorganisasjon som sjølsagt er opptatt av sine medlemmers interesser.

(Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) ble stiftet i 1910 og er en interesse- og bransjeorganisasjon som representerer den privateide, frittstående delen av kjøtt-, egg- og fjørfebransjen i Norge. Organisasjonen har per 2020 rundt 140 medlemsbedrifter fordelt på rundt 150 anlegg.)

Mange norske bønder har over mange år fulgt opp ulike regjeringers landbrukspolitikk med å satse på større besetninger og raser som krever mye kraftfor basert på importerte råvarer, som da gir mer kjøtt/melk/egg. Disse dyra er ikke er like godt tilpassa norske forhold, hva angår beiting og klima på samme måte norske raser, men de er mer effektive.

Bønder har brukt mer kunstgjødsel, sprøytemidler og bidratt til dårlig jordhelse og utarming av jorda også for å bli mer effektive, de har også gått over til å dyrke korn og andre vekster om ikke passer like godt her i landet uten alle disse sprøytemidlene.

Denne politikken og innrettinga på jordbruksoppgjørene har presset på ei slik utvikling, dette er det mange bønder som er fortvila over, men økonomien i landbruket har vært så dårlig at mange har følt seg nødt til dette for å få regnskapet til å «gå litt mer opp».

Mange bønder veit at dette ikke er bærekraftig i ordets rette forstand, men har blitt pressa til dette av økonomiske årsaker.

Norsk Bonde og Småbrukarlag, en organisasjon som jeg også er tillitsvalgt i, har påpekt dette i mange år og kjempa for ei endring i landbrukspolitikken. Jeg har også delt mye fra deres politikk og synspunkter.

Når den norske regjeringa nå har satt et mål om øking av sjølforsyninga til 50% og samtidig kommer med kostholdsråd som ifølge en av bransjeorganisasjonene vil føre til nedleggelse av et stort antall bruk, tenker jeg at det er viktig å dele dette også.

Dette var ikke et innlegg som uttrykte min mening om hvordan øke sjølforsyninga i Norge og hvilke kostråd vi da burde gi.

Hva jeg trur på, i kortversjon:

Nasjonale kostholdsråd bør ta utgangpunkt hva som kan produseres i landet og for å styrke beredskapen og øke sjølforsyning, og da bør sjølsagt import være kutta ned til minimum.

Vi bør satse på norske husdyrraser som er nøysomme og kan bruke utmarka som beiteressurs, ja, de gir nok ikke like mye melk eller produserer like mye kjøtt eller egg, men de er tilpassa norsk forhold og kan leve på gårder over hele landet.

Mange trenger nok også en opplæring i hvordan vi kan bruke hele dyret og hindre matsvinn.

Norske kornsorter, bønner, poteter, rotfrukt, frukt og grønnsaker kan også dyrkes over store deler av landet, og med gårder som ikke er ensidige vil dyremøkka kunne brukes som gjødsel. Vi trenger ikke importert soja fra Brasil til kraftfor. Det vil være kortreist og bærekraftig.

Det vil ta litt tid å legge om jordbruket til et mer bærekraftig jordbruk, men her har vi også kommet langt, og det er mange som ville kunne dele metoder for å få tilbake ei god jordhelse. 

Det vil sjølsagt kreve at vi satser på de små og mellomstore brukene, for det er de det grunnlag for å kunne drive over hele landet, men vi veit at det er småbrukere som før 80% av verdens befolkning – så umulig er det ikke.

Vi må også lære opp nye generasjoner til å bruke naturen som ressurs, her er det mye å hente som vi både kan spe på kostholdet med og for ikke å snakke om å bruke i stedet for en del legemidler, i tillegg til at å være ute i naturen i seg sjøl er helsebringende.

Så er vi så heldige i Norge at vi har fiskeressursene, både innalands og i havet.  Her bør vi sjølsagt drive forsvarlig og få oppdrettsanlegga opp på land i lokka systemer, dette kan fint samvirke med jordbruk.

Vi har også kommet langt med forskning på aquakultur og dette sammen med fiskeoppdrett vil også kunne bidra til mer matproduksjon.

Jeg har skrevet mange artikler om dette. Her er artikler om kosthold. Her er artikler om beiting.

Det vi opplever er en kamp om maten – og dersom vi skal vinne den må vi legge om landbruket, dyreholdet og kostholdet slik at vi i mye større grad kan drive bærekraftig, satse på landbruk i hele landet, foredle og selge lokalt – det betyr sjølsagt at kostholdet må endres.

Forrige artikkelUkraina kan i hemmelighet få tillatelse til å skyte langtrekkende missiler inn i Russland
Neste artikkelFolkehelse og prioritering