oss 100 kroner!
Den politiske veteranen, idrettsmannen, historikeren, læreren og forfatteren Terje Gerhard Valen er død 82 år gammel. Valen ble født 8. mai 1942 og døde tirsdag 6. august 2024.
Valen var en ildsjelene i den norske ml-bevegelsen siden 1967 og jeg ble kjent med ham allerede da. Jeg har alltid kjent ham som en skarp og original analytiker, en initiativrik aktivist og en vennlig og tålmodig pedagog. Vi har holdt kontakten til det siste og jeg har opplevd hvordan han gang på gang har klart å fornye seg, stille nye spørsmål og finne originale vinkler for å forstå verden bedre.
Vi kjente hverandre altså i 61 år. Det er like lenge som fra unionsoppløsningen til Vietnamkrigen. Og han klarte å holde den politiske flammen brennende og klar hele tida.
Han skrev artikler i Klassekampen helt fra starten og drev studier blant annet av norsk krigshistorie, noe som førte til utgivelsen av boka De tjente på krigen, Oktober forlag (1974).
Artiklene hans er samlet på TERJE VALENS HJEMMESIDE og viser spennvidden i Terje Valens tenkning og interesser. Han drev også bloggen vadla Ein blogg om vadestadar og valplassar.
Nylig (2023) samlet han sine analyser av imperialismen av i dag i boka Verdas undertrykte folk og land reiser seg mot IMPERIET for frihet og fred».
Terje Valen var med på å utvikle steigan.no fra starten og vi publiserte i alt 82 artikler av ham.
Les artikler av Terje Valen her.
Les for eksempel:
Jonas Bals og Ukraina
Klassekampen, Borgersrud og Ukraina
En original vri på geopolitisk analyse fra Valens side var hans bruk av begrepet columbisme for å beskrive epoken fra Christopher Columbus’ ankomst til «den nye verden» og fram til i dag. Dette redegjorda han for blant annet i artikkelen:
Utvikling av omgrep og rett forståing av verda
Omgrepet columbisme
Eg meiner at den verdskjende geografen, Halford Mackinder, var på rett spor, i høve utviklinga av verdshistoria, då han i 1904 kalla tida etter 1492, då Columbus kom til Amerikas, for den columbiske epoken i verdshistoria. Han hadde først og fremst i tankane at heile verda var «oppdaga» og faktisk tala delt mellom nokre «kvite» stormakter. Derfor tenkte han også at den columbiske epoken då var slutt. Men han nemnte ikkje ein annan kunnskap som vi har om denne epoken, nemleg dei metodane dei «kvite» stormaktene brukte for å legge resten av verda under seg og bruke han til eigen fordel.[ii]
Les:
Syria og den drepande columbismen
Det var oppløftende og inspirerende, men slett ikke overraskende at Terje Valen evnet å gjennomskue imperialismens spill for eksempel både i Syria og Ukraina der så mange av vår generasjon har tråkket så katastrofalt feil.
Valen så også klart det epokegjørende geopolitiske skiftet som pågår nå i disse månedene og årene, et skifte av verdenshistoriske dimensjoner.
I introduksjonen til boka Verdens undertrykte folk og nasjoner reiser seg skrev han Om det epokegjerande geopolitiske skiftet.
I dette videointervjuet som er gjort av Terje Alnes presenterer Terje Valen denne boka:
Alnes skriver:
Vi lever i en tid med enorme geopolitiske endringer. Det vel 500 år gamle systemet med kolonier og nykolonier, som tok til med Columbus sin landing på de karibiske øyene, er i ferd med å gå i oppløsning. Det betyr slutten på «hvitt» overherredømme i verden.
Dette betyr at vi lever i en tid der den «hvite» verden må nyorientere seg. Den nye tiden krever nye analyser og ny forståelse av verden. De gamle analysene om imperialismen, verdenssituasjonen og de forskjellige landene og lederne må videreutvikles.
Valens bok gir deg grunnlaget for å forstå verden på en måte som er på tvers av verdensbildet til de koloniale og nykoloniale verdensherskerne som dominerer våre medier.
Denne samtalen mellom Terje Alnes og Terje Valen ble først publisert av Spartakus.
Jeg vil savne vennen, kameraten og inspiratoren Terje Valen
I minnetalen over Tron Øgrim på Parkteatret i 2007 holdt Henning Mankell denne talen:
Den radikala traditionen – Till det levande minnet av Tron Ögrim
Henning åpnet slik:
När jag nu står på Parkteatret och talar, föreställer jag mig att Tron Ögrim sitter här i salen och lyssnar. Inte så att han har återuppstått som en fantom eller gengångare i Henrik Ibsensk mening. Men han finns här, som vi har lärt oss i vårt liv, att med dom som är döda kan man fortsätta att samtala. Jag syftar naturligtvis inte på någon parapsykologisk övertro. Vi har ju inte samlats här för att sitta och hålla varandra i händerna och framkalla de dödas röster.
Vad jag menar är givet. Vi har lärt oss att de dödas röster inte tystnar bara för att de är döda. Vi vet att våra döda vänner fortsätter att vara våra vänner, fortsätter att delta i våra liv, även efter det att vi har stått vid deras gravar och känt den stora sorgen blåsa kallt i våra ansikten.
Det samme kan jeg si om Terje.
Han er ugjenkallelig død, men han er til stede og vi kan fortsatt høre hans røst slik den lever i oss.
Det beste vi kan gjøre for å ta vare på Terje Valens minne er å føre denne samtalen og denne inspirasjonen videre i de tøffe kampene vi står overfor.
