Provoserte Vesten frem Ukraina-krigen? Beklager, det spørsmålet er kansellert

0

Er det mulig for et helt «mainstream» mediesystem – hver avis, nettside, TV-kanal – å fullstendig undertrykke den ene siden i en svært viktig diskusjon uten at noen uttrykker raseri, eller til og med legger merke til det? Vurder følgende:

Medial Lens, 26. juni 2024. 

I februar 2022 tvitret Nigel Farage, tidligere og fremtidig leder av partiet Reform UK, at Russlands invasjon av Ukraina var:

«En konsekvens av EU- og Nato-utvidelsen, som toppet seg i 2014. Det ga ingen mening å stikke den russiske bjørnen med en pinne».

I et nylig intervju minnet BBC Farage om denne kommentaren. Han svarte:

«Hvorfor jeg sa det? Det var åpenbart for meg at den stadige utvidelsen østover, av NATO og EU, ga denne mannen [Putin] en grunn for sitt russiske folk til å si at de kommer mot oss igjen, og å gå til krig».

«Vi har provosert fram denne krigen – selvfølgelig er det hans feil – han har brukt det vi har gjort som en unnskyldning».

BBC gjorde raskt dette til en stor nyhetssak ved å publisere en forside, med overskrift av BBC-journalisten Becky Morton som siterte, og gjentok, kilder på høyt nivå som angrep Farage. Morton skrev:

«Tidligere konservativ forsvarsminister Ben Wallace, som ikke stiller til valg, sa til BBC Radio 4s Today-program at Farage var som en «kjedelig og innpåsliten pubgjest vi alle har møtt i enden av baren».

Og:

«Den konservative innenriksministeren James Cleverly sa at Farage var et ekko av Putins «skammelige begrunnelse» for krigen, og Labour stemplet ham som «uegnet» for ethvert politisk verv».

Morton gjentok deretter begge kritikkene:

«Mr Wallace – som overvåket Storbritannias svar på den russiske invasjonen av Ukraina i 2022 – sa at Farage «er litt som den pubgjesten vi alle har møtt i enden av baren» og presenterer ofte «veldig forenklede svar» på komplekse problemer».

Og:

«Den konservative innenriksministeren James Cleverly sa at Farage «gjentok Putins skammelige begrunnelse for den brutale invasjonen av Ukraina».

Morton lesset fort på mer smerte:

«Labours forsvarstalsmann John Healey sa at Farages kommentarer gjorde ham «uegnet til noe politisk verv i vårt land, enn si å lede et seriøst parti i parlamentet».

«Tidligere generalsekretær i NATO, Lord Robertson, anklaget Farage for å «etterplapre Kremls linje» og «produsere nye unnskyldninger for det brutale, uprovoserte angrepet».

Wallace, Cleverly, Healey og Robertson er selvfølgelig alle innflytelsesrike, høyprofilerte figurer. Å samle sin kritikk på denne måten sendte et kraftig budskap til BBCs lesere. Bemerkelsesverdig nok skulle man tro – gitt BBCs angivelige hengivenhet til å presentere «begge sider» av en diskusjon – tilbød Morton ingen kilde av noe slag til støtte for Farages argument.

Fra X-kontoen til Nigel Farage.

BBC intensiverte sin dekning ved å åpne en ‘Live’ blogg (reservert for toppnyheter, katastrofer og skandaler) om saken, med tittelen:

«Farage «vil ikke be om unnskyldning» for Ukraina-kommentarene etter Starmer og Sunak-kritikk».

BBC rapporterte:

«Keir Starmer har kalt Nigel Farages kommentarer om Ukraina «skammelige» samtidig som Rishi Sunak sier de spiller inn i Putins hender».

Igjen, ingen steder i BBCs ‘Live’ bloggdekning siterte medieselskapet argumenter til støtte for Farages argument. Er det fordi de ikke eksisterer?

I juni 2022 intervjuet Ramzy Baroud Noam Chomsky:

«Chomsky fortalte oss at det «burde være klart at den (russiske) invasjonen av Ukraina ikke har noen (moralsk) begrunnelse». Han sammenlignet det med den amerikanske invasjonen av Irak, og så det som et eksempel på den «høyeste internasjonale forbrytelse». Med dette moralske spørsmålet avgjort, mener Chomsky at den viktigste «bakgrunnen» for denne krigen, en faktor som mangler i mainstream mediedekning, er «NATO-utvidelse».

«Dette er ikke bare min mening», sa Chomsky, «det er meningen til enhver høytstående amerikansk embetsrepresentant i de diplomatiske tjenestene som har noen som helst kjennskap til Russland og Øst-Europa. Dette går tilbake til George Kennan og, på 1990-tallet, Reagans ambassadør Jack Matlock, inkludert den nåværende direktøren for CIA. Faktisk har så godt som alle som vet noe advart Washington om at det er hensynsløst og provoserende å ignorere Russlands veldig klare og eksplisitte røde linjer. Dette går tilbake til lenge før (Vladimir) Putin, det har ingenting med ham å gjøre; (Mikhail) Gorbatsjov, alle sa det samme. Ukraina og Georgia kan ikke bli med i NATO, dette er Russlands geostrategiske kjerneområde».

Vi vet at folk er interessert i Chomskys syn på Ukraina-krigen, for da vi la ut en kommentar fra ham på X, fikk den 430.000 visninger og 7.000 likes (enorme tall etter våre standarder).

I 2022 kommenterte John Pilger:

«Nyhetene fra krigen i Ukraina er stort sett ikke nyheter, men en ensidig oppramsing av sjåvinisme, forvrengning og utelatelse. Jeg har rapportert en rekke kriger og har aldri kjent til slik teppe-propaganda».

«I februar invaderte Russland Ukraina som et svar på nesten åtte år med drap og kriminelle ødeleggelser i den russisktalende regionen Donbass på grensen».

«I 2014 hadde USA sponset et kupp i Kiev som kvittet seg med Ukrainas demokratisk valgte, russiskvennlige president og innsatte en etterfølger som amerikanerne gjorde det klart var deres mann».

Pilger la til:

«Russlands invasjon av Ukraina er ondsinnet og utilgivelig. Det er en forbrytelse å invadere et suverent land. Det finnes ikke noe «men» – bortsett fra ett»:

«Når startet dagens krig i Ukraina, og hvem startet den? Ifølge FN har rundt 14.000 mennesker blitt drept i Kiev-regimets borgerkrig mot Donbass mellom 2014 og i år. Mange av angrepene ble utført av nynazister».

I mai 2023 skrev  Jeffrey Sachs, professor i økonomi ved Columbia University:

«Når det gjelder Ukraina-krigen, har Biden-administrasjonen gjentatte ganger og feilaktig hevdet at Ukraina-krigen startet med et uprovosert angrep fra Russland på Ukraina, 24.februar 2022. Faktisk ble krigen fremprovosert av USA på måter som ledende amerikanske diplomater forventet i flere tiår i opptakten til krigen, noe som betyr at krigen kunne vært unngått og nå burde stoppes gjennom forhandlinger».

«Erkjennelsen av at krigen ble fremprovosert, hjelper oss til å forstå hvordan vi kan stoppe den. Det rettferdiggjør ikke Russlands invasjon». (Vår utheving)

Sachs har tidligere blitt presentert som en troverdig kilde av BBC i andre saker. I 2007 holdt Sachs fem foredrag for BBCs Reith Lectures.

Magasinet The New Yorker beskrev statsviteren, professor John Mearsheimer, ved University of Chicago, som «en av de mest berømte kritikerne av amerikansk utenrikspolitikk siden slutten av den kalde krigen». Mearsheimer kommenterte:

«Jeg mener bevisene er klare på at vi ikke trodde han (Putin) var en aggressor før 22. februar 2014. Dette er en historie som vi oppfant slik at vi kunne klandre ham. Mitt argument er at Vesten, spesielt USA, er hovedansvarlig for denne katastrofen. Men ingen amerikansk politiker, og knapt noe sted i det amerikanske utenrikspolitiske etablissementet, kommer til å ønske å erkjenne den argumentasjonen …»

Det er mange andre troverdige kilder, inkludert Benjamin Abelow, forfatter av How The West Brought War to Ukraine (Siland Press, 2022) og Richard Sakwa, Frontline Ukraine: Crisis in the Borderlands (Yale University Press, 2022). Journalist Ian Sinclair, forfatter av The March That Shook Blair (Peace News, 2013), publiserte en samling materiale med tittelen:

«Vitnesbyrd fra amerikanske myndigheter og militære tjenestemenn, og andre eksperter, om rollen til NATO-utvidelsen i å skape betingelsene for den russiske invasjonen av Ukraina«.

Sinclair siterte for eksempel nåværende CIA-direktør William Burns:

«Da jeg satt i ambassaden i Moskva på midten av nittitallet, virket det for meg som om NATO-utvidelsen i beste fall var for tidlig og i verste fall unødvendig provoserende».

Og George F. Kennan, en ledende amerikansk diplomat fra den kalde krigen:

«… Noe av den største betydning står på spill her. Og kanskje er det ikke for sent å fremme et syn som jeg tror ikke bare er mitt alene, men deles av en rekke andre med omfattende og i de fleste tilfeller nyere erfaring i russiske saker. Synspunktet, sagt rett ut, er at å utvide NATO ville være den mest skjebnesvangre feilen i amerikansk politikk i hele tiden etter Den kalde krigen».

Vi kan forstå hvorfor BBC kanskje vil sitere Sunak, Starmer, Wallace, Cleverly, Healey og Robertson, men vi kan ikke forstå hvorfor de skulle ignorere motargumentene og kildene som er sitert ovenfor.

Det blir verre. En artikkel i Daily Mail gjentok i hovedsak BBC-opptredenen med endeløse bitre kommentarer, igjen sitert fra Sunak, Starmer, Cleverly, Healey, Robertson og flere andre. Og igjen, ingen motargumenter.

En Reuters-rapport siterte Sunak og Healey, men ingen motargumenter.

ITV siterte tidligere statsminister Boris Johnson:

«Å forsøke å spre skylden er moralsk motbydelig og etterplaprer Putins løgner».

Ingen motargumenter var tillatt, annet enn fra Farage selv. På et valgmøte nylig, holdt han opp en førstesideoverskrift fra avisen i 2016, der det tragikomisk lød:

«Boris gir EU skylden for krigen i Ukraina».

Foto: Sky News, 24. juni, 2024.

Det oppsummerer omtrent tilstanden til både Boris Johnson og britisk politikk generelt.

The Telegraph siterte Cleverly og andre høyprofilerte kilder som angrep Farage:

«Tobias Ellwood, tidligere Tory-forsvarsminister, fortalte The Telegraph: «Churchill vil snu seg i graven. Putin, som allerede nyter hvordan Farage forstyrrer britisk politikk, vil bli glad for å høre dette snakket om ettergivenhet komme inn i vår valgdebatt».

Lord West of Spithead, den tidligere sjefen for marinestaben, sa: «Enhver som gir noen tilsynelatende unnskyldning til president Putin og hans skammelige angrep … står i fare med hensyn til deres syn på verdensanliggender». James Cleverly, innenriksminister, skrev på X, tidligere Twitter: «Bare Farage gjentar Putins skammelige begrunnelse for den brutale invasjonen av Ukraina.

«Liam Fox, den tidligere Tory-forsvarsministeren, fortalte The Telegraph: «Vesten ‘provoserte ikke denne krigen’ i Ukraina, og det er sjokkerende at Nigel Farage skulle si det.» (Daily Telegraph, «Farage: Vesten provoserte Russland til å angripe Ukraina», 22. juni 2024)

Igjen ble alle alternative synspunkter ignorert som ikke-eksisterende.

I The Independent pakket journalist Tom Watling sin artikkel med kommentarer fra Sunak, Starmer og Wallace. Igjen var det ikke tillatt med motargumenter.

The Guardian siterer Sunak, Healey og Cleverly. Igjen ble ingen motargumenter tatt med. (Peter Walker, «Nigel Farage hevder Russland ble provosert inn i Ukraina-krigen», The Guardian, 21. juni 2024)

Med våre begrensede ressurser er det vanskelig for oss å vasse gjennom alle omtaler av denne historien, men vi vil stikke nakken ut og antyde at det er fullt mulig at ingen kilder som støtter Farages argument har blitt sitert i noen britisk nasjonal avis.

Etter enhver rasjonell redegjørelse er denne «mainstream» dekningen faktisk en form for totalitær propaganda. Det har nektet den britiske offentligheten muligheten til i det hele tatt å forstå kritikken. De fleste som leser disse rapportene, vil rett og slett ikke forstå hvorfor Farage kom med påstanden – det er et tabubelagt emne i «mainstream» dekningen – og derfor har de ingen måte å gi mening om verken hans diskusjon eller tilbakeslaget. Dette er dyp skjevhet presentert som ‘nyheter’. Det er falske nyheter.

Og denne undertrykkelsen av ærlig journalistikk i forhold til en av de farligste og mest ødeleggende krigene i vår tid, der vårt eget land er dypt involvert, skjer i oppløpet til det som angivelig skal være et demokratisk valg.

Ingen av de ovennevnte er ment som et forsvar for Farages bredere politiske holdning. Tvert imot er vi enige med den politiske journalisten Peter Oborne:

«Farage, en nær alliert av Donald Trump, som har støttet Marine Le Pen i Frankrike og talt på et AfD-valgmøte i Tyskland, passer naturlig inn i den harske politikken til ytrehøyrebevegelsene som gjør seg gjeldende over hele Europa og i USA».

Farage og hans ytrehøyresynspunkter har blitt uendelig plattformet av BBC.

Det er unødvendig å si at Ukraina-krigen bare er en av mange viktige saker som er utenfor dagsordenen i vårt politiske system, hvor vi i realiteten ikke har noe valg. I et sjeldent eksempel på dissens, kommenterte Owen Jones i The Guardian:

«Er dette et seriøst land eller ikke? Det er skjerpende nok at denne parlaments-valgkampen er så strippet for diskusjon om de definerende problemene vi står overfor hjemme det neste halve tiåret, enten det er offentlige utgifter, National Health Service eller utdanning. Men det er spesielt sjokkerende hvor raskt slakteriet i Gaza – og posisjonen til denne kollapsende regjeringen og dens etterfølger – har blitt glemt».

Jones bemerket:

«På BBCs Tid for spørsmål, torsdag kveld, var det ikke et eneste spørsmål eller svar om Gaza».

«Seriøst? Det er klart at dette er en sak som betyr noe for mange briter».

Tidligere denne måneden kommenterte professor Bill McGuire, professor emeritus i geofysiske- og klimafarer ved University College London:

«Det mest oppsiktsvekkende med valgkampen i Storbritannia er ikke hva lederne og partiene sier, men hva de IKKE sier».

«Det spørs om #climate rett og slett ikke er et problem, og – så vidt jeg har hørt – ikke har blitt tatt tak i av noen av lederne».

«Simpelthen kriminelt».

Det fungerer som magi: to store politiske partier som tilsynelatende representerer «venstre» og «høyre» i det politiske spekteret, men som begge faktisk tjener de samme elite-interessene, ignorerer naturligvis saker som fornærmer makten. Etablissementsmediene kan da også ignorere disse spørsmålene under påskudd av at det partipolitiske systemet dekker hele spekteret av mulig tenkning, og at noen ideer utenfor dette «spekteret» ikke har noen spesiell rett til å bli hørt på valgtidspunktet. Å våge seg forbi den nøye filtrerte boblen av partipolitikk blir faktisk sett på som udemokratisk. Som en ITV-journalist rapporterte:

«Raseriet over Nigel Farages kommentarer om krigen i Ukraina har høstet kritikk fra alle kanter av britisk politikk».

Bortimot. Kommentarene fikk kritikk fra de få utvalgte hjørnene av britisk politikk som får lov til å eksistere i vårt «styrte demokrati».


Denne artikkelen er hentet fra Media Lens:

Did The West Provoke The Ukraine War? Sorry, That Question Has Been Cancelled

Oversatt for Steigan.no av Espen B. Øyulvstad.

Se også Benjamin Abelows bok, her i elektronisk format: How the West Brought War to Ukraine | by Benjamin Abelow

Forrige artikkelPolitimannen Henrik svarer Filter Nyheter
Neste artikkelIsraelske generaler vil ha våpenhvile i Gaza, noe som setter dem på kant med Netanyahu
skribent
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.