Massedrapsmyte i maktas mainstream
Av Tollef Ås, (kinesiskkyndig), leserinnlegg.
Pre-proleptiske betraktninger
En av de verste opplevelser av sitt svik mot pressens påståtte ideal om ærlig og ekte nyhetsdekning er for meg feil og løgn i å feilgjengivelser av hva som hendte i og rundt Tienanmenplassen i Beijing forsommeren 1989, og især hendelsene 2.-6. juni det året, både der og andre steder i Kina. Ikke bare på prent, men også fra radio- og fjernsynstilsatte.
Og dette gjentas etterpå hvert år rundt 4, juni i norske og atlantisistiske djupt hensynkende medier.
Dersom dette i år igjen gjentar seg, bør alle norske etterplaprere av «vestlig sannhet» innklages for «Pressens faglige utvalg». Naturligvis kan ingen fra noe norsk medium sitte og bedømme klaga. Jeg har liste over nøytrale eksperter liggende som forslag til avløsere.
Løgn å få lesa —eller ‘fordreining’ på pent— finnes lett på prent hvis man for eksempel leser den plumpt tilrettelagte beretninga om hendelsene (dårlig omsatt fra engelsk) på norsk riksmåls-wikipedia. —eller hvorsomhelst i vår ‘helt frie’ presse.
Jeg fulgte den gang med «dekninga» mens jeg var langt utafor Oslo, uten tilgang til andre media enn norsk fjernsyn og radio. Vart derfor like fortørna som mang en annen godfjott og fåvit over brutaliteten fra Kommunistpartiet og fra ‘Folkets frigjøringshær’ i Kina. Men «stor var min overraskelse» derfor da jeg derpå, seinhøstes i året etter, reiste gjennom Beijing og fikk høre deltakere fortelle, samt høve til å gå opp til utsiktspostene norssistiske- og atlantis-reporterer hadde sagt at de så hendingene fra. De måtte ha brukt enorme, kilometerlange periskop! —en posisjonering og stillingtagen som best beskrives gjennom Beatles-teksten «We all live in a yellow submarine!».
Pari-passu—lepticae:
Ingen massakre på plassen: Dette fornemma jeg på forhånd fra å lesa hva CIA-kilder hadde skrivi hjem til Washington D.C. Snart kom ôg lekkasjer fra møter i «Eldrerådet» og Sentralkomitéen i KKP (Kinas kommunistparti) som fortalte det samme. Vi kunne ha venta oss brutalitet fra tropper som hadde sett kroppene til lynsja og oppbrente lik av medsoldater henge i lyktestolpene. Men de beholdt disiplin og ro.
(pari passu = på like fot, red.)
Gatekamper fantes, men mange kinesiske lĭ unna.
Eksempelvis ved Mòxüdì (Blomkarsejorda) i vest og litt utfor diplomatboligkvartala østpå langs Changan-avenyen. Begge steder ble det skutt mot bostedsvinduer fra skuddvinkler som ikke kunne ha opphav ved stridsvognene eller fra troppetransporter.
Samt altså lynsjemobber: Oppsummeringsvis så man minst sju ulike slag protestdeltagere:
—oppriktige demonstranter og protestanter som var harme på grunn av utbredt korrupsjon, stor inflasjon samt sterkt fallende kjøpekraft og tap av sosial anseelse til fordel for opphaussing av nyrike profitører.
—studenter fra prestisjeuniversiteter som så seg som retthavere til den historiske rolla de alltid hadde spilt i å drive fram støtte til reformer.
—sivile sympatisører og støttespillere
—‘studentledere’ som fra og med 1985 hadde blitt dyrka og framala av organisasjoner med Soros- og CIA-tilknytninger. Før 1985 var ofte medstudenten til USere og UKere ved høgskoler blitt inviterte med på tistelninger i ambassadestrøka. Nå ble ofte kinesiske studenter invitert, men ikke de vestlige medstudentene.
—støtteapparat for sistnevnte gruppe, bestående av businessfolk fra Hongkong og Taiwan, samt løpeguttene og lakeiene deres (på kinesisk: «zŏu-gŏu»/running dogs). Disse bød på penger, mat, telt —og til slutt også fluktruter og utenlandske pass.
—tilreisende bråkmakere av ukjent opphav samt pekingnesiske motorsykkel-lærjakker.
— tilreisende bladfyker: vesteuropeiske, australske, utlandskinesiske og nordamerikanske journalister. (To kategorier: (a) «kjøpte og betalte» samt (b) tilreisende som hadde ankommet to uker før for å dekke Mikhail Gorbatsjovs statsbesøk, men som var ble værende for å dekke demonstrasjonene på plassen —uten særlig forkunnskap.)
Sympati og sjølvbilde blant protestantene og innbyggerne i Kinas hovedstad var i stor mon påvirka av at det hadde blitt vanlig å lytte til og tru på «Voice of America» og «Radio Free Asia». Myndighetene og skoleverket hadde oppmuntra slik lytting for å styrke engelskkunnskapene i Kina. Ettersom offisielle media gjennom tiåra hadde tapt stor tiltro, tok folk også til å lytte på de kinesiskspråklige sendingen fra Atlantis-maktenes kringkastere. Dette omdømmetapet var vondt å motvirke eller å «rette opp» for Staten og Partiet.
Post-leptisk slutt
«Tiananmen-massakren» eller «drapa på demokratiet på ‘Den himmelske freds plass’» står seg godt som seiersmelodi som USisk og UKisk har dansa med sitt avfrosne orkester i trettifem år nå.
Elleve år seinere samarbeidet jeg i Norden og i Beijing om helt andre ting med en yngre pekingneser som hadde gått innom to sjukehus i hovedstaden og sett at omfanget av døde og sårede var helt enormt — ifølge ham. Men mor hans hadde vært korrespondent i utlandet og dekt massakrer over tiår, både før og etter 1989, både innen- og utenlandske. Hun og hennes fotograf sa sønnen var på villspor: Mye blod i ventesaler samt lik der, —det betyr ikke kjempemange drepne ute på plasser, torg og gater.
For å fatte bredda av løgnflommen blant media i Nordatlantia nytter det lite med annet enn egne undersøkelser av kildene. Her vil jeg bare anbefale rapportene fra plassen den natta av en diplomat fra Peru. Den sendte USA-ambassaden i Beijing til Det hvite hus i Washington D.C. og er av blant andre WikiLeaks J. Assange lagt ut på internettet. Videre tok en kinesisk avhopper med seg møtereferater fra møter i eldregruppa rundt Deng Xiaoping og opptegnelser fra Sentralkomité-forhandlinger. Finn og les sjøl disse førstehåndskilene!
Tilsist på løgn-toppen: den såkalte Tiananmen-tankmannen. Et opptak av en ung mann på veg til jobb som oppholder en lang stridsvogn-kolonne dagen etter.
Mange jeg har møtt har trudd at det de så var forsøk på å stoppe drapsmaskinene fra å kjøre for å meie ned demonstrantene på plassen.
Slik forståing forutsetter blant annet at det er venstrekjøring i Kinas hovedstad. Videre at sola skinner fra Nord på Himmelen.
Videre sier myten at «ingen veit hvem mannen var». Men han må ha bodd i en gatestump rett sør for fotgjengerovergangen, der det stort sett å finne ut av»?
Denne løgna var så grov at til og med dansknorsk Wikipedia avkrefter den.
Eneste norske betvilere av hovedløgnene i åra etter var tidligere Moskvakommunister som så altfor godt alt vêra vestlig løgn. Men som heller ikke elska Mao-Kina, akkurat. Så hvorfor bry seg? (Men nå har NKP igjen parti-samband med KKP. …)
Verste norske utslager av hovedløgnene var at en djup mistillit til Fastlandskina og styret der spredte seg i Norge. Mest av alt råka og vraka dette AKP(m-l). For der trudde mesteparten av medlemmer og stemmekveget på US- og UK-medier (à la NRK) ved dette høvet og i denne sak.
Sjøl var jeg aldri hverken ML-sk eller noen svoren maoist. Men denne oppklaringa, den fortjener de!
Tollef Ås, kinesiskkyndig, kinatitter & tolk, (emeriterte & irritert)
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
Norsk Wikipedia: Demonstrasjonene på Den himmelske freds plass