La humla suse

0
Foto: Monica Marcella

Er du en av dem som bekymrer deg over lite humlesurr i år? Eller er du en av dem som har mye koselig brumming og summing omkring deg?

Av Monica Marcella, La Humla Suse.

Vi i La Humla Suse, en ideell organisasjon som jobber for humlenes livsvilkår i Norge, får stadig henvendelser fra medlemmer og følgere på sosiale medier om hvordan humlesommeren oppleves rundt i landet. Vi opplever at folk er blitt mer oppmerksomme på insektsfaunaen rundt oss de siste årene og at de seksbeinte velgjørere i økosystemet har fått en fortjent plass i mediebildet. Det er ikke så rart når studier fra hele verden viser at mange insektsbestander reduseres og at vi stadig mister arter.

(Bilde privat MM)

Noen insektsgrupper nyter derimot godt av klimaendringer og at vi mennesker blir flere og inntar nye områder, men denne artikkelen skal handle om humler og andre ville pollinerende insekter i Norge, og disse er blant gruppene som generelt viser tilbakegang. 20 norske bestøvende insektsarter er regnet som utdødd og 21.2% av de gjenlevende står på Rødlisten. Ser vi til humlene og de andre ville biene er hele 31% rødlistet og 17% truede arter[1]. Dette har en effekt på artsmangfoldet i et større bilde. 80% av vår flora pollineres av insekter og i tillegg er en stor del av norsk matproduksjon avhengig av insektsbestøving. Frukt og bær og næringsrike fôrvekster som kløver og andre erteplanter trenger besøk fra insektsfaunaen for å krysspollineres. Det har lenge vært en oppfatning at tambier, det vil si innførte honningbier kan være et tiltak for å bistå pollinering i Norge, men mange planter har tilpasset seg helt spesielle insektsarter og vil ikke kunne nyte godt av generalister som honningbier. Det gjøres nå også studier[2] for å undersøke hvorvidt honningbier kan være en trussel for artsmangfoldet blant norske villbier slik som forskning fra feks. Lunds universitet har vist[3].

Vi har 210 påviste arter med ville bier i Norge, av disse er 35 humler. Blant humlene har vi flest sosiale arter, det vil si at de bygger bol og har arbeidere som samler pollen til larvene i bolet. Dette gjør dem til svært effektive bestøvere (i kraft av antall, adferd og fysiologiske tilpasninger som forgreinede hår og pollenkurver på beina) som er aktive hele blomstringssesongen. Humler er også blant få insekter som kan produsere egen varme og det, sammen med den tette behåringen, gjør dem i stand til å bedrive pollinering på kalde dager tidlig i sesongen. I La Humla Suse får vi gjerne tilsendt de første bildene av humledronninger allerede i slutten av februar fra Sør-Norge, mens de siste observasjonene kan komme så sent som i november. De fleste artene våre har en generasjon per år og det er bare nye, befruktede humledronninger som overvintrer. Det betyr at humlene ikke lager honning som matlager for kolonien om vinteren slik honningbiene gjør. Det betyr også at klimaendringer som lengre sesong kan føre til at flere arter vil kunne få to generasjoner på ett år slik vi ser hos de tidligste artene våre. Hvilke arter som utvikler denne egenskapen, vil gi utslag på sammensetningen av arter i Norge etterhvert.

(Bilde privat MM)

Vi har seks humlearter på rødlisten i Norge i dag. Av disse er to arter nye på listen (revidert 2021) som et resultat av klimaendringer. Det gjelder polarhumle og tundrahumle begge er listet som sårbare. Klimaendringer gjør at disse artene står i fare for å bli utkonkurrert av andre arter som følger endringene i vegetasjonen oppover, og leveområdene deres blir mindre og mer fragmentert. De andre artene er lundgjøkhumle som parasitterer lundhumlebol, og tre arter med humler med lange tunger: kysthumle, slåttehumle og kløverhumle. De fire siste artene er spesielt knyttet til kulturlandskap.

Insekter er generelt viktig mat for mange fuglearter, flaggermus, pinnsvin, amfibier og ferskvannsfisk. At vi har arter som finnes i store antall og gjennom en lang sesong, påvirker hele næringskjeden i økosystemet. Nedgang i bestander hos insektetende småfugl er en tydelig indikasjon på dette.

Konsekvensene av at pollinerende insekter forsvinner, berører altså både vår matsikkerhet og artsmangfoldet blant flora og fauna. Norge har derfor en egen «Nasjonal pollinatorstrategi» og en «Tiltaksplan for ville pollinerende insekter 2021-2028»[4]. Dette er tverrsektorielle verktøy der Miljødirektoratet har ansvar for gjennomføring av regelmessige pollinatorforum. Her møtes sektorene, fagmiljøet og ideelle organisasjoner for å følge opp tiltak og evaluere. Fagmiljøer verden over er ganske samstemte om at arealendringer er hovedårsaken til at de pollinerende insektene blir færre. Det er først og fremst det blomsterrike kulturlandskapet som er de pollinerende insektenes hjem. Siden 2. verdenskrig har det skjedd store endringer i måten vi driver landbruk på. Monokulturer, kunstgjødsling og bruk av pesticider påvirker insektsfaunaen negativt. Det fragmenterte jordbrukslandskapet med beitedyr, kantsoner og næringsfattige skrotmarkarealer gav mye mat i form av engflora som trenger mye lys og næringsfattig jordsmonn, dette er spesielt viktig for pollinatorene, men også gjødselbiller som sirkulerer næringsstoffer, var knyttet til slike leveområder. I tillegg trenger insektene uforstyrrede mikrohabitat for overvintring og yngling. Sommerfugler er også bestøvere og vil også behøve planter som larvene kan beite på, ofte har de ganske så spesifikke preferanser, mens flere av de vakre blomsterfluene våre vil ha behov for død ved og annet nedbrutt biologisk materiale for sin larveutvikling. Vi ser derfor at tilsådde blomsterstriper med importerte blomsterfrø ikke vil kunne hjelpe med annet enn pollen og nektar en kort del av sesongen. La Humla Suse jobber derfor med tiltak som gir varige leveområder med naturlig engflora der vi har gode samarbeidspartnere.

 Av andre arealendringer er selvfølgelig generell nedbygging et problem. Det blir lengre og lengre mellom de gode, viktige leveområdene og veien mellom dem består gjerne av asfalt og betong. Når vi snakker om behovet for grønne korridorer er det nettopp artenes mulighet til å bevege seg mellom habitat. Hvis ikke de klarer dette vil vi få en utarming av genmateriale innenfor artene og vi får fragmenterte og lite tilpasningsdyktige bestander. En grønn korridor kan ikke bare være grønn, en plen er en ørken for et insekt. Behovet for pollen- og nektarrike planter i byer og tettbygde strøk, er et vesentlig tiltak for å bedre overlevelsen til våre pollinatorer. Her kan heldigvis enkeltpersoner bidra effektivt på egenhånd, men det er også viktig at hver enkelt kommune tar hensyn til dette i sitt planverk fra regulering til innkjøp av planter og skjøtsel av kommunale områder. Flere norske kommuner har egne kommunedelplaner for naturmangfold, grønne strategier og tiltaksplaner for artsrike veikanter. Dette er en oppløftende utvikling som vil kunne gi resultater dersom intensjonene i planene faktisk gjennomføres.

Arbeid med å hindre spredning av invasive (invaderende) planter som lupin og gullris håndteres også ofte på kommunalt nivå, og kan ofte vekke harme og forvirring hos innbyggere. Det er heller ikke så rart når en ser humlene surrer fornøyd mellom disse blomstene og samler pollen. Vi som arbeider med artsrike kantsoner og skrotmarkareal har imidlertid sett trusselen på altfor nært hold. Dette er nemlig planter som trives godt på de samme arealene som den blomsterrike engfloraen gjør. Men mens villblomstene våre gir plass til et mangfold som mater et vell av ulike arter og tilbyr forsyning gjennom en lang sesong, har de invasive artene en begrenset «åpningstid» og skygger for de mindre og sartere blåklokkene, tiriltunge, fuglevikke, kløver og blå-og rødknapp. Lupin er også en plante med svært standhaftige frø som spres og kan vekkes til livet etter femti år i jorda, samtidig som den endrer jordsmonnet gjennom nitrogenfikserende mikroorganismer på røttene. Fremmedarter regnes derfor sammen med andre arealendringer som en del av trusselen for artsmangfoldet vårt.

Tilbake til start:

Er du en av dem som bekymrer deg over lite humlesurr i år? Eller er du en av dem som har mye koselig brumming og summing omkring deg?

Antall humleobservasjoner varierer gjennom sesongen og fra år til år. Kalde og våte vårer gir naturlig nok færre observasjoner. Videre er det alltid en periode da dronningene holder på å etablere kolonien, men arbeiderne ennå ikke er utviklet (humler er hemimetabole insekter som først er egg, deretter larver og puppe før ferdig utviklet imago). Når dette skjer er avhengig av vær og temperatur og hvor i landet du befinner deg. Hvilke arter du har rundt deg vil også gi et utslag på hvem du finner. De første humlene du ser vil alltid være store, dette er de dronningene som har overvintret. Seinere kommer det bittesmå arbeidere som har blitt oppforstret av den enslige dronningen. Dette første arbeidslaget vil bidra med pollensanking og mating av de nye larvesøstrene sine som fører til at neste arbeidergenerasjon får større individer, altså mer mat gir utslag på formatet på fullvoksent insekt. Størrelsen varierer også ut fra art. Når kolonien er godt etablert og det finnes mye mat i naturen produserer dronningen hanner og til slutt nye dronninger. Økologien i et humlesamfunnet er spennende lesning. Her finnes gjøkhumler som invaderer andres bol og arbeidere som gjør opprør og begynner å legge egne egg, og jeg håper flere lesere vil føle seg fristet til videre dypdykk i humleøkologi. Men i korttekster betyr dette at det er naturlig at humleobservasjoner vil variere gjennom sesongen. Deretter vil altså vær og temperatur spille inn, ikke bare der og da, men også på hvordan forholdene lå til rette for artene rundt deg sesongen før. Sist, men ikke minst så viser rødlisten at flere humlearter er truet, og vi ser en generell nedgang i arter og mange bestander både på nasjonalt og internasjonalt nivå.

Heldigvis er det mye man kan gjøre selv for å hjelpe humler og andre insekter. Insektene har generelt temmelig rask generasjonstid sett fra vårt antroposentrisk perspektiv. De produserer også vanligvis mye avkom. Det betyr at hvis samfunn og enkeltmennesker endrer praksis, så kan man oppnå resultater raskt. En snauklipte plen som erstattes med blomster, vil ha den samme transformasjon som en ubarmhjertig ørken som blir en oase med tilholdssteder og næring etter et regnskyll. Videre kan du se rundt deg der du bor. Hvor ser du insekter og hvor er det mulig å gi noen gode yngle- og dvaleplasser for dem? Oppsøk kunnskap om hva de ulike artene trenger for å trives og yngle. Blant alle de andre ville biene, de som ikke er humler og som kalles solitære fordi de lever alene, finnes det ulike preferanser fra gamle billeganger i treverk (det vi etterligner når vi lager insekthotell) til mulighet til å grave i ynglekammer i sand og jord.

At vi fortsetter å ha insektene på agendaen når vi deltar i lokalpolitikk og debatterer før valg og budsjettarbeid, er også helt vesentlig for at man skal kunne ivareta intensjonene som er lagt ned i pollinatorstrategien og tiltaksplanen. Driver du gård bør du kunne få hjelp gjennom ditt lokale landbrukskontor til å tilrettelegge areal for insekter, og gjennom tiltaksordninger finnes det noe kompensasjon for dette. Vi må imidlertid alle ta ansvar for at disse ordningene blir bedre med de økonomiske rammene som trengs for at flere kan se en fremtid i dette samfunnsansvaret, og det gjøres gjennom politisk påvirkning.

(Bilde privat MM)

Heldigvis er vi flere organisasjoner som går på jobb hver dag og følger med og gir høringsinnspill til ulike prosesser. Meld deg gjerne inn i en slik en, for å støtte arbeidet og eventuelt bidra med det du kan.

La Humla Suse har også en rekke formidlingsprosjekt. Du kan delta på arrangement som «Humlevandring» og lære mer om artene rundt deg, og du kan være med på folkeforskningsprosjektet «Den ville pollinatortellingen». Dette er et prosjekt støttet av Miljødirektoratet og som tar sikte på å oppfylle punkt 1.5 i «Tiltaksplanen for ville pollinerende insekter 2021-2028» gjennom å øke kunnskap om denne insektgruppen. Gjennom å selv skaffe deg bedre artskunnskap vil du også lettere kunne identifisere gode leveområder i nærmiljøet og følge med på lokale reguleringsplaner og eventuell nedbygging av eksisterende habitat. Gjennom å registrere arter der du er bidrar du til kunnskapsgrunnlaget om bestandenes tilstand og endringer. For å kunne gjøre gode tiltak må vi vite hvilke arter som finnes og kunne dokumentere eventuelle endringer.

La Humla Suse ønsker lesere av steigan.no en god summende sommer med hyggelige insektsmøter. Snakk om dem til de du møter, og vær med på å holde vår felles sak for de seksbeinte sliterne i økosystemet varm og kunnskapsbasert.

les mer:

www.denvillepollinatortellingen.no

https://www.lahumlasuse.no/wp-content/uploads/2018/11/Humlebrosjyre.pdf

Monica Marcella

Prosjektleder for Den Ville Pollinatortellingen i La Humla Suse


[1] https://www.artsdatabanken.no/rodlisteforarter2021/fordypning/mangepollinerendeinsekterparodlista

[2] https://vkm.no/risikovurderinger/allevurderinger/biroktmuligrisikoforvillepollinerendeinsekter.4.6d790aeb18c67cb663b150b4.html

[3] https://www.forskning.no/naturressursforvaltning-insekter/villbiene-taper-kampen-om-blomstene/415516

[4] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-pollinatorstrategi/id2606300/

https://www.regjeringen.no/contentassets/5797b01a43fa4cdd8b220afb3df68791/212216-kld-tiltaksplan-web.pdf
Forrige artikkelSløseri: Stortinget enige om 35 milliarder til havvind
Neste artikkelKrigsdagbok del 114 – 9. til 13. april 2024
skribent
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.