oss 100 kroner!
Dette er 114. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
9. april
Vi kan gå ut fra at USA sprengte Russlands Nord Stream. Nå sier USA at de også vil stanse kommende prosjekter av denne typen, slik USA på forhånd sa de ville gjøre med Nord Stream 2.
Seinere samme dag:
«Russiske selskaper som er registrert eller børsnotert i utlandet vender tilbake til Russland i hopetall. Tuktet og klokere bringer de kapitalen tilbake. De har oppdaget at Vladimir Putin hadde rett om Vesten, og de har det bedre hjemme».
Seinere samme dag:
Fra et OSSE-møte i Wien ser vi vestlig ‘diplomati’ i et nøtteskall, i det ‘diplomatene’ forlater rommet straks Russland får anledning til å uttrykke sitt syn på konflikten. Slik bringer de skam over seg sjøl og oss og isolerer seg fra verden i forsøket på å isolere Russland.
Men dette er også et symptom på at vestlige ledere nå er maktesløse, ute av stand til å komme ut av konflikten med æren i behold. Så derfor forlenger de krigen for å utsette den endelige ydmykelsen. Like maktesløse og æreløse er de i forhold til krigen i Midtøsten.
10. april
Både Lawrence Wilkerson og Scott Ritter mener at CIA sto bak terrorangrepet i Moskva 22. mars.
11. april
Joe Biden skryter av hvordan han, mens han var Obamas visepresident, fikk sparket en ukrainsk statsadvokat som forsøkte å bekjempe korrupsjon.
USA la heller ikke skjul på sin støtte til kuppet i 2014. Det foregikk til dels helt åpenlyst. «Konspirasjonsteori», er det likevel mange som svarer hvis man sier at USA har styrt Ukraina siden kuppet. Det er i så fall en av de konspirasjonsteoriene som stemmer.
Seinere samme dag:
Det er grunn til å tro at ambisjonen om å dele Russland i småbiter, som med Jugoslavia på 90-tallet, er en del av drivkraften bak USA/NATO/EUs bruk av Ukraina mot Russland. Det er også grunn til å tro at mange av våre politikere støtter ideen uten at de tør å si det høyt. Men nå sier også AP-mannen og ‘kaffekasteren’ Øivind Berg det på X.
Seinere samme dag:
«Det er opp til Ukraina å bestemme om de vil fortsette å kjempe», er et vanlig argument fra Jens Stoltenberg og andre stoltenbergister.
Det er en forlokkende tankegang som mange har latt seg forføre av fordi det høres så ‘riktig’ ut, så selvsagt. Men det er feil. For krigen har store konsekvenser langt utover Ukraina. Så her dreier det seg IKKE bare om hva ukrainerne vil. Dessuten er ukrainerne uenige om hva de vil.
På samme måte som man vil prøve å skille to slåsskjemper fra hverandre for å hindre at de slår hverandre i hjel har man et ansvar for å få slutt på kriger. Det at norske/vestlige ledere ikke gjør det, heller ikke i Midtøsten, er derfor bare nok et bevis på at de er uansvarlige. De bør kastes.
Seinere samme dag:
Den såkalte menneskerettighetsorganisasjonen Norwegian Helsinki Committee avholdt i dag et arrangement på Litteraturhuset om krigen i Ukraina. «I den forbindelse diskuterer vi utfordringer og løsninger», lød det i invitasjonen. Men den eneste løsningen ‘menneskerettighetsorganisasjonen’ diskuterte var hvordan gi Russland et nederlag.
Aage Borchgrevink prøvde å forklare hvorfor sanksjonene mot Russland har noe med menneskerettigheter å gjøre, på en måte som minner om Nobelkomiteen når den prøver å få oss til å tro at krigsforbrytere fortjener fredsprisen.
Derfor er det ironisk at EUs generaldomstol i går annullerte sanksjonene mot de to russiske milliardærene Mikhail Fridman og Petr Aven, fordi sanksjonene strider mot disse to oligarkenes menneskerettigheter. «Dommen kan sette presedens», meldte Finansavisen.
Ellers gikk det i appeller om flere våpen til Ukraina og en av de kvinnelige appellantene var så ekstrem at hun mente at 3. verdenskrig allerede var i gang, at Russland prøver å ta over hele verden og at NATO derfor ikke bør nøle et sekund med å sende soldater til å krige mot Russland, hvor enn det måtte være. Dette altså under et arrangement i regi av en organisasjon som hevder å kjempe for menneskerettigheter og til applaus fra medlemmer av organisasjonen.
Norge har nå blitt så ensrettet militarisert og krigshissig at det knapt finnes så mye som EN statlig/offentlig organisasjon/institusjon som ikke propaganderer for krig. Hjernevasken er nesten total, altså som i totalitære stater.
12. april
Facebook-minne.
13. april
