Urs P. Gasche er redaktør for den uavhengige sveitsiske nettavisa Inforsperber.ch. De skriver om seg sjøl at «Infosperber er en uavhengig journalistisk nettavis. Målet er å vekte journalistiske bidrag utelukkende basert på politisk, økonomisk og sosial relevans. Mottoet er: Infosperber ser hva andre overser». I denne artikkelen presenterer redaktør Gasche synspunktene til professor Walter Dorn ved Royal Military College of Canada på hva som må til for å få slutt på krigen i Ukraina. Det er altså verken den sveitsiske avisas forslag eller vårt, men et vestlig forslag som kan ha interesse også for norske lesere. Artikkelen er oversatt av Paul J. Midtlyng.
Av Urs P. Gasche, redaktør for nettstedet Inforsperber.ch. / 19. juni 2024
En ekspert som spesialiserer seg på konflikt forklarer hva en midlertidig fred mellom Russland og Ukraina kan innebære.
Professor Walter Dorn ved Royal Military College of Canada spesialiserer seg på våpenkontroll, konfliktforebygging, fredshåndhevelse og internasjonal lov. Han underviser høyere offiserer fra Canada og 20 andre land. I en gjesteartikkel i New York Times skisserte han hvordan krigen i Ukraina kunne avsluttes[1].
Dorn går ut fra at ingen av partene står foran en seier. Russland kan ikke erobre Ukraina. Ukraina vil ikke være i stand til å gjenvinne kontrollen over hele territoriet som er okkupert av Russland.
Derfor ville begge sider før eller siden måtte gå med på en våpenhvile og inngå en fredsavtale. Jo raskere en avtale inngås, jo raskere vil risikoen for eskalering, drap, lidelse og krigskostnadene reduseres. Og Ukraina ville være bedre i stand til å forsvare sitt demokrati, bevæpne seg og integrere seg ytterligere i Europa og Vesten. Ingen kjenner utfallet av fredsforhandlinger. Dorn mener imidlertid at selv en ufullkommen løsning er bedre enn en uendelig krig.
Innrømmelser fra Ukraina
Ukraina bør ikke gi opp sitt rettmessige krav på landet sitt, sier Dorn. «Men for å oppnå en varig våpenhvile, må Ukraina anerkjenne at Russland kontrollerer deler av fire ukrainske regioner samt Krim. Ukraina burde ikke ønske å ta tilbake disse okkuperte områdene med makt».
Dorn beskriver en slik innrømmelse som «vanskelig og smertefull». Men hvis Russland forblir fredelig etter en avtale, kan Ukraina vente på en bedre mulighet til å få hele sitt territorium tilbake – på samme måte som veien til gjenforening ble klar for Tyskland først i 1989.
Bilaterale traktater i stedet for å bli med i NATO
Ukraina kan også måtte utsette sin søknad om å bli med i NATO og forplikte seg til å bli med i NATO tidligst om fem til ti år.
I mellomtiden kan Ukraina inngå bilaterale avtaler med individuelle NATO-medlemmer for å motta sikkerhetsgarantier. Dette har landet allerede gjort med Frankrike, Tyskland og Storbritannia. Ukrainas allierte bør imidlertid ikke få lov til å etablere militærbaser på ukrainsk jord.
Demilitarisert sone
En fredsavtale må forhindre at krig bryter ut igjen: «Dette kan inkludere en demilitarisert sone og gjensidig kunngjøring av øvelser og militære manøvrer». I satellittovervåkingens tidsalder er det nå mye lettere å kontinuerlig overvåke og skape åpenhet.
Fremtidige angrep kunne også bli vanskeligere dersom en FN-bufferstyrke bestående av tropper fra ikke-NATO-stater ble stasjonert i den demilitariserte sonen. Som et ytterligere punkt i en avtale bør alle krigsfanger gjensidig returneres. Etterforskning og rettssaker for krigsforbrytelser bør kunne fortsette.
Retur av flyktninger og gjenoppbygging
En slik midlertidig fred ville endelig gi folket i Ukraina tid til å gjenoppbygge livene sine og landet sitt. Millioner av flyktninger kunne vende tilbake til hjemlandet og sakte gjenbefolke det utmattede landet.
Dorn foreslår at USA finansierer et gjenoppbyggingsprogram etter modell av Marshall-planen. Europa kan ta ledelsen i gjenoppbyggingen. Fred og gjenoppbygging vil gjøre det lettere for Ukraina å bli medlem av EU.
Dorn ser ytterligere fordeler i den foreløpige fredsavtalen som er skissert: «Ukraina kan fortsette kampen mot korrupsjon etter at det allerede har satt en stopper for den dominerende rollen til de ukrainske oligarkene».
Tilbud til Russland
Russland vil ha lært den harde leksen at å invadere Ukraina ikke er noen enkel oppgave og å ta over landet virker umulig, sier Dorn. I påvente av forhandlinger bør Ukrainas allierte opprettholde en jevn strøm av våpen og øke diplomatisk og økonomisk støtte for å styrke landets posisjon ved forhandlingsbordet.
For å gjøre en midlertidig fredsavtale mer akseptabel for Russland, kan en lettelse av sanksjoner gjøres avhengig av at Russland overholder avtalen. Vestlige land kan sette opp mekanismer for umiddelbar gjeninnføring av sanksjoner – den såkalte «snapback».
Professor Dorn er overbevist om at en slik avtale ville være bedre for Ukraina enn å fortsette krigen. Ukraina og Russland vil fortsette å være naboer de neste tiår og århundrer. Derfor bør begge land komme til gjensidige avtaler for å løse stridsspørsmål på fredelig vis.
«Hvis de nåværende drapene fortsetter i flere år vil folk spørre seg hvorfor så mange mennesker måtte dø før før en løsning ble funnet,. Den beste måten å hedre de drepte i krig er å sikre varig fred slik at andre ikke trenger å ofre det samme».
Professor Dorn er overbevist om at en slik avtale ville være bedre for Ukraina enn å fortsette krigen. Ukraina og Russland ville fortsette å være naboer i flere tiår og århundrer. Derfor bør begge land komme til gjensidige avtaler for å løse tvister på fredelig vis.
Originalen til denne artikkelen finner du her:
Ein konkreter Vorschlag für das Ende des Tötens und Zerstörens
Les også en kommentar av Andreas Zumach (FN-korrespondent i Geneve og folkeretts-spesialist) på samme nettsted den 28 September 2023:
Ukraine: Mögliche Wege an den Verhandlungstisch
https://www.infosperber.ch/politik/ukraine-moegliche-wege-an-den-verhandlungstisch/
[1] https://www.nytimes.com/2024/06/14/opinion/ukraine-russia-peace-switzerland.html