«Diktator = en som ønsker fred» (refusert av Aftenposten)

0
Viktor Orbán taler på Margaretøya i Budapest.

Store norske leksikon, Wikipedia og andre leksika og oppslagsverk bør innføre en ny definisjon av begrepet «diktator», nemlig «diktator = en som ønsker fred».

Av Lars Birkelund.

https://www.aftenposten.no/verden/i/wg6q25/han-styrer-eus-mest-korrupte-og-minst-demokratiske-land-naa-skal-han-styre-euDette er naturligvis en ironisk spissformulering, men jeg har hatt den ‘på tunga’ ganske lenge grunnet norske medier og politikeres manipulative bruk av begrepet. En artikkel i Aftenposten 6. juni fikk den helt ut. For i den ble Ungarns populære og flere ganger folkevalgte leder Viktor Orban kalt diktator fire ganger, til og med «nyfascistisk diktator». EUs urokråke skal overta europeisk lederrolle.

Ja, Orban er populær, i Ungarn. Men upopulær blant krigshissere og dermed i NATO og EUs hovedkvarterer OG i norske/vestlige redaksjoner. De siste dagene har han arrangert en fredskonferanse i Ungarn (som blir fortiet) og snart skal Ungarn ta over formannskapet i EUs ministerråd. Dette fikk Aftenpostens Gunnar Johnsen til å miste hemningene.

For ikke bare er det ille at Orban vil ha fredsforhandlinger når det gjelder krigen mellom Russland og NATO (NATO leverer 99 % av de våpnene Kiev bruker mot Russland, og mere skal det bli, har Jens Stoltenberg sagt), han trosser også «den regelbaserte, liberale verdensorden som Vesten står for», sier Johnsen.

Faktum er at denne orden, eller snarere uorden, ikke har noe med FN-pakten å gjøre, slik norske medier ofte gir inntrykk av. Det er regler som USA dikterer og som NATO og EU følger opp i de fleste tilfeller, og som brukes til å skape påskudd for kriger og annen faenskap. Som når de har prøvd å begå statskupp i Georgia i det siste, gjennom sine NGOer, som de faktisk gjorde i Ukraina i 2004 og 2014 (og i Georgia i 2003, samt andre tilfeller).

Det siste bekrefter Aftenposten når de kritiserer Orban/Ungarn for å ha innført en lov som skal sikre nasjonal suverenitet, da også Ungarn har blitt forsøkt ødelagt av USA/NATO/EUs NGOer. Av artikkelen går det fram at den allestedsnærværende Helsingforskomiteen er blant undergraverne også i Ungarn. I Norge blir denne NGOen kalt Den norske Helsingforskomité. Jeg har kalt den for trollfabrikk, som i denne artikkelen: Helsingforskomiteen – trollfabrikken, del 1. I Ungarn vil jeg derfor tro at den heter «Den ungarske Helsingforskomité» eller lignende.

Det komiske oppe i det hele er at NGO står for «non-governmental organisations», eller organisasjoner som IKKE er knyttet til regjeringer, mens faktum er at Helsingforskomiteen og tusenvis av andre NGOer er mer eller mindre fullfinansiert av NATO/EU-lands regjeringer. Statsfinansierte organisasjoner, som brukes av stater, i hvert fall av den norske staten (ikke av Ungarn), blir altså omtalt som om de skulle stå helt på egne bein, som om de helt og holdent er folkelige bevegelser.

«Den ungarske loven gir strenge straffer for partier som som mottar utenlandske penger til valgkampen», skriver Johnsen fordømmende. Vet han virkelig ikke at den norske ‘partiloven‘ også forbyr det? Jeg siterer: «Politiske partier og partiledd kan ikke motta bidrag fra (…) utenlandske givere». USAs lovgivining av 1938, som heter Foreign Agents Registration Act (FARA). har en lignende ordlyd, samt at Georgia nylig innførte en sånn lov, som også Russland og mange andre land har. Og hvis de ikke har det bør de skaffe seg det, nettopp for å sikre uavhengighet. Skjønt, Norges ‘partilov’ har ikke sikret Norge uavhengighet fra USA, NATO og EU. Tvert imot.

Johnsen kritiserer også Orban fordi han har sagt at Kina er «en av pilarene i den nye verdensordenen». For det skal helst ikke sies, sjøl om det er sant. Derfor får Orban kjeft av «tanta i Akersgata», som Aftenposten fortsatt fortjener å bli kalt.

I mars i fjor skrev jeg en kommentar om hvordan ord og begreper tømmes for mening. «Diktator» er blant de siste som NATO-mediene har ødelagt.

Men «putinist» er av samme type. Jeg skrev da at hvis begrepet skal ha noen mening må det betegne folk som er «tilhengere av Putins lære, på samme måte som marxister er tilhengere av Marx lære, muslimer følger Koranen, kristne følge Bibelen osv. Men i dag brukes det om mer eller mindre alle som kritiserer Vestens politikk overfor Russland og Ukraina».

På samme måte med begrepet fascist. For etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 har det også kommet på moten å kalle Russland for fascistisk. Jonas Bals, også kalt Jonas Gahr Støres høyre hånd, har gått i spissen for det i Norge. Men det har visst ikke slått ham (og andre som liker å bruke det skjellsordet framfor argumenter) at i så fall er også Norge fascistisk, da også Norge har tatt del i kriger og invasjoner. Og de har vært helt uprovoserte, i motsetning til Russlands invasjon av Ukraina.

Krigene Norge har blitt med på stadig oftere de siste 30 åra, ti kriger til sammen, fører til krigerske tilstander også i Norge, mellom de som mener at Norges kriger er gode/Russlands kriger dårlige, og oss som mener at alle kriger er dårlige. Vi blir til og med kalt landsforrædere.

Slik har det norske ‘samfunnslimet’ blitt brudt ned, siden krigene mot Libya og Syria (da ble man kalt for gaddafist og assadist), men særlig etter Russlands invasjon av Ukraina. Store deler av det norske folk oppfører seg som om Russland har invadert Norge, ikke Ukraina, et land hvis ledere siden 2014 har sagt at de fører krig mot Russland og som NATO har væpnet til formålet.

Norge har blitt det Orwell advarte mot. Jens Bjørneboes dikt er derfor mer gyldig enn noensinne:

«Hør hvor det lyves i bøker og blader
Hør hvor det knitrer av løgn i papir
Løgnen skal såes i spalter og rader
Det er et jordbruk som lønner og gir
Det er et jordbruk som lønner og gir

Løgnen skal vokse seg fruktbar og frodig
Over en verden som skjelver av skrekk
Herre min Gud, hvor papir er tålmodig
Under sin skjendsel av sverte og blekk
Under sin skjendsel av sverte og blekk».

Diktet ble framført til musikk gjennom Lars Klevstrand og Anne Grete Preus. Jeg velger Klevstrands versjon:

Forrige artikkelHvordan tenker Russland militært?
Neste artikkelBøndene er tilbake i Brussel for å protestere mot EUs «grønne politikk»