oss 150 kroner!
Et av de store spørsmålene tilknyttet mRNA-vaksineteknologien har vært hvor lenge kroppen belastes med den toksinproduserende gensekvensen eksperimentelt implementert i cellene til den globale populasjonen.
Av enigma.
En review artikkel publisert 14.6.24 i tidsskriftet British Pharmacological Society bekrefter at mRNAet fra Covid-vaksinene kan vare i opptil en måned i kroppen. Selve spike proteinet lar seg spore i blodet i over seks måneder, med potensielle kardiologiske og immunologiske bivirkninger basert på den omdiskuterte patenterte methylbaserte pseudouridinekomponenten som er selve kjernen i mRNA-teknologien.
Din støtte holder oss gående!
Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herTiltenkt kort eksponeringstid
Mange husker debattene relatert til spørsmål omkring tidsaspektet for hvor lang tid det ville ta før det fremmende mRNAet ble brutt ned i kroppen. Ekspertene kunne betrygge den globale forsøksrottepopulasjoenen med at det dreide seg om noen få timer til noen dager.
For spike proteinet som vi allerede vet skader både hjertemuskelcellene og endotelet i blodårene snakker man nå om et halvt års eksponeringstid. Noe som betyr at inflammasjonsprossene og derav de alvorlige skadevirkningene har potensiale for å oppstå innenfor dette tidsperspektivet. Et tidsmessig vindu som ikke står i forhold til de 3-28 dagene det gjerne opereres med dersom man skal tilkjennes erstatning ved en vaksineskade.
Til tross for deres verdensomspennende bruk, er svært lite kjent om hvordan nukleosidmodifikasjoner i mRNA-sekvenser påvirker deres nedbrytning, transkripsjon og proteinsyntese. Man håpet at stasjonære og sirkulerende immunceller som ble tiltrukket av injeksjonsstedet lager kopier av spikeproteinet mens det injiserte mRNA brytes ned i løpet av få dager. Det ble også opprinnelig anslått at rekombinante spikeproteiner generert av mRNA-vaksiner ville være i kroppen i noen uker. I virkeligheten rapporterer nå kliniske studier at modifisert SARS-CoV-2-mRNA rutinemessig vedvarer opptil en måned etter injeksjon og kan påvises i hjerte- og skjelettmuskulatur på steder med betennelse og fibrose, mens det rekombinante spikeproteinet kan vedvare litt over halvparten et år i blod… Som et eksempel ble det oppdaget en svært signifikant økning i hjertemuskelens 18-fluordeoksyglukoseopptak hos vaksinerte pasienter i opptil et halvt år (180 dager)…. Boros et al.
Det er naturlig å tenke seg at funnene som nå løftes fram i stadig større grad vil få betydning for bivirkningsrammede som har vært avvist basert på sen/forsinket symptomutvikling.
Anerkjennelse av at mRNA-injeksjonene medfører langvarig eksposisjon har også betydning på et mer overordnet nivå der man ønsker å adressere betydningen av et slikt eksperiment i lys av menneskerettigheter, ikke minst forskningsetiske aspekter der risiko- nytteperspektivet i utilstrekkelig grad kunne forsvares allerede før genterapiutrullingen skjedde basert på data av substansiell karakter som avslørt lav fatalitetsrate fra COVID-19 på det aktuelle tidspunktet.
Les mer om saken hos John Fleetwood
Denne artikkelen ble publisert av Fritt vaksinevalg.
