Det syntetiske mRNAet og det giftige spikeproteinet blir lenge i kroppen

0

Et av de store spørsmålene tilknyttet mRNA-vaksineteknologien har vært hvor lenge kroppen belastes med den toksinproduserende gensekvensen eksperimentelt implementert i cellene til den globale populasjonen.

Av enigma.

En review artikkel publisert 14.6.24 i tidsskriftet British Pharmacological Society bekrefter at mRNAet fra Covid-vaksinene kan vare i opptil en måned i kroppen. Selve spike proteinet lar seg spore i blodet i over seks måneder, med potensielle kardiologiske og immunologiske bivirkninger basert på den omdiskuterte patenterte methylbaserte pseudouridinekomponenten som er selve kjernen i mRNA-teknologien.

Tiltenkt kort eksponeringstid

Mange husker debattene relatert til spørsmål omkring tidsaspektet for hvor lang tid det ville ta før det fremmende mRNAet ble brutt ned i kroppen. Ekspertene kunne betrygge den globale forsøksrottepopulasjoenen med at det dreide seg om noen få timer til noen dager.

For spike proteinet som vi allerede vet skader både hjertemuskelcellene og endotelet i blodårene snakker man nå om et halvt års eksponeringstid. Noe som betyr at inflammasjonsprossene og derav de alvorlige skadevirkningene har potensiale for å oppstå innenfor dette tidsperspektivet. Et tidsmessig vindu som ikke står i forhold til de 3-28 dagene det gjerne opereres med dersom man skal tilkjennes erstatning ved en vaksineskade.

Til tross for deres verdensomspennende bruk, er svært lite kjent om hvordan nukleosidmodifikasjoner i mRNA-sekvenser påvirker deres nedbrytning, transkripsjon og proteinsyntese. Man håpet at stasjonære og sirkulerende immunceller som ble tiltrukket av injeksjonsstedet lager kopier av spikeproteinet mens det injiserte mRNA brytes ned i løpet av få dager. Det ble også opprinnelig anslått at rekombinante spikeproteiner generert av mRNA-vaksiner ville være i kroppen i noen uker. I virkeligheten rapporterer nå kliniske studier at modifisert SARS-CoV-2-mRNA rutinemessig vedvarer opptil en måned etter injeksjon og kan påvises i hjerte- og skjelettmuskulatur på steder med betennelse og fibrose, mens det rekombinante spikeproteinet kan vedvare litt over halvparten et år i blod… Som et eksempel ble det oppdaget en svært signifikant økning i hjertemuskelens 18-fluordeoksyglukoseopptak hos vaksinerte pasienter i opptil et halvt år (180 dager)…. Boros et al.

Det er naturlig å tenke seg at funnene som nå løftes fram i stadig større grad vil få betydning for bivirkningsrammede som har vært avvist basert på sen/forsinket symptomutvikling.

Anerkjennelse av at mRNA-injeksjonene medfører langvarig eksposisjon har også betydning på et mer overordnet nivå der man ønsker å adressere betydningen av et slikt eksperiment i lys av menneskerettigheter, ikke minst forskningsetiske aspekter der risiko- nytteperspektivet i utilstrekkelig grad kunne forsvares allerede før genterapiutrullingen skjedde basert på data av substansiell karakter som avslørt lav fatalitetsrate fra COVID-19 på det aktuelle tidspunktet.

Les mer om saken hos John Fleetwood


Denne artikkelen ble publisert av Fritt vaksinevalg.

Forrige artikkelPetrodollarens død er arven etter Biden
Neste artikkelPride, en gjøkunge?