Petrodollarens død er arven etter Biden

0

Deep State burde ha vært våken for fem år siden da kandidat Joe Biden kunngjorde at han, hvis han ble valgt som president, var fast bestemt på å få de saudiske herskerne til å «betale prisen, og gjøre dem til den pariaen de er».

Av M. K. Bhadrakumar.

Biden var sløv til det punktet at han var brutal mot den saudiske kongefamilien, og sa at det var «svært liten sosial forløsende verdi i den nåværende regjeringen i Saudi-Arabia» under kong Salmans styre. 

Men i stedet følte Deep State seg henrykt over at Biden bare var mannen til å etterfølge Donald Trump og snu Trump-æraens praksis med å tilgi saudiske menneskerettighetsbrudd for å bevare arbeidsplasser i den amerikanske våpenindustrien.

Biden visste sannsynligvis da at den amerikanske etterretningen hadde konkludert om rollen til Mohammed bin Salman, den saudiske kronprinsen og landets de facto leder, i drapet på dissidentjournalisten Jamal Khashoggi, som var en «strategisk ressurs» for CIA for å navigere den neste saudiske kongen og det påfølgende regimeskiftet til en lykkelig slutt. Halshuggingen av Khashoggi lammet Washingtons plan for å installere en føyelig hersker i Riyadh. 

I dag er alt dette historie. Men i motsetning til Bourbonerne, glemmer eller tilgir de saudiske kongelige aldri. De har også uendelig tålmodighet og sitt eget begrep om tid og rom. Og sist søndag 9. juni slo de til. 

I stor kongelig stil lot Riyadh sist søndag rett og slett den 50 år gamle petrodollaravtalen mellom USA og Saudi-Arabia utløpe. 

For å oppsummere, refererer begrepet «petrodollar» til den amerikanske dollarens sentrale rolle som valutaen som brukes for råoljetransaksjoner på verdensmarkedet i henhold til den amerikansk-saudiarabiske avtalen som dateres tilbake til 1974, kort tid etter at USA gikk av gullstandarden. 

I historien til global finans har få avtaler gitt så mange fordeler som petrodollar-pakten gjorde for den amerikanske økonomien. I kjernen slo avtalen fast at Saudi-Arabia skulle prise sin oljeeksport utelukkende i amerikanske dollar og investere sine overskuddsoljeinntekter i amerikanske statsobligasjoner – og, i en quid pro quo (like for like, o.a.), ville USA gi militær støtte og beskyttelse til kongeriket. 

«Vinn-vinn»-avtalen sørget for at USA fikk en stabil oljekilde og et kontrollert marked for sin gjeld, mens Saudi-Arabia sikret sin økonomiske og generelle sikkerhet. På sin side hevet oljebetegnelsen i dollar dollarens status som verdens ‘reservevaluta’. 

Siden den gang har den globale etterspørselen etter dollar for å kjøpe olje bidratt til å holde valutaen sterk, ikke bare gjort importen relativt billig for amerikanske forbrukere, men i systemiske termer har tilstrømningen av utenlandsk kapital til amerikanske statsobligasjoner støttet lave renter og et robust obligasjonmarked.

Det er tilstrekkelig å si at avslutningen av «olje-for-sikkerhet»-avtalen mellom USA og Saudi fra 1974 har vidtrekkende implikasjoner. På det mest åpenbare nivået fremhever den den skiftende maktdynamikken i oljemarkedet med fremveksten av alternative energikilder (f.eks. fornybar energi og naturgass) og nye oljeproduserende land (for eksempel Brasil og Canada) som utfordrer den tradisjonelle dominansen til Vest-Asia. Men dette er mer optikken i det. 

Avgjørende er at petrodollarens utløp kan svekke den amerikanske dollaren og, i forlengelsen, de amerikanske finansmarkedene. Dersom oljen skulle prises i en annen valuta enn dollar, kan det føre til en nedgang i den globale etterspørselen etter dollaren, noe som igjen kan føre til høyere inflasjon, høyere renter og et svakere obligasjonsmarked i USA. .

Fremover kan vi forvente et betydelig skifte i global maktdynamikk med den økende innflytelsen fra fremvoksende økonomier, det skiftende energilandskapet og et tektonisk skifte i den globale finansordenen når den går inn i en «post-amerikansk» æra.  Poenget er at den amerikanske dollarens dominans ikke lenger er garantert. 

Det er ingen tvil om at Saudi-Arabia har utarbeidet et veikart. Fire dager før utløpet av olje-for-sikkerhet-avtalen, rapporterte Reuters at Saudi-Arabia har sluttet seg til en Kina-dominert sentralbank-digitalvaluta-utprøving på tvers av landegrensene, «i det som kan være et nytt skritt mot at mindre av verdens oljehandel blir gjort i amerikanske dollar». 

Kunngjøringen 4. juni kom fra den Sveits-baserte Bank for International Settlements [BIS], en internasjonal finansinstitusjon som eies av medlemssentralbankene. Det betyr at den saudiske sentralbanken har blitt en «fullstendig deltaker» i Project mBridge, et samarbeid lansert i 2021 mellom sentralbankene i Kina, Hong Kong, Thailand og De forente arabiske emirater. 

BIS-kunngjøringen tok til etterretning at mBridge hadde nådd «minimum levedyktig produkt»-stadiet – det vil si at den er klar til å gå utover prototypefasen. Forresten, 135 land og valutaunioner, som representerer 98% av globalt BNP, utforsker for tiden sentralbankers digitale valutaer, eller CBDCs. 

Inntredenen til Saudi-Arabia, en stor G20-økonomi og den største oljeeksportøren i verden, signaliserer en oppskalering av råvareoppgjør på en plattform utenfor dollar i et kortsiktig scenario, med en ny teknologi bak seg. Interessant nok kan mBridge-transaksjonene bruke den koden som Kinas e-yuan er bygget på! 

Hensikten er å modernisere betalinger med ny funksjonalitet og gi et alternativ til fysiske kontanter, som uansett virker i terminal tilbakegang. Kina dominerer mBridge-prosjektet og gjennomfører verdens største innenlandske CBDC-pilot som nå når 260 millioner mennesker og dekker 200 scenarier fra e-handel til statlige stimulansbetalinger. 

Andre store fremvoksende økonomier, inkludert India, Brasil og Russland, planlegger også å lansere digitale valutaer i løpet av de neste 1-2 årene mens Den europeiske sentralbanken har startet arbeidet med en digital europilot foran en mulig lansering i 2028.

Legg nå til Russlands hovedplan for å lage et nytt BRICS-betalingssystem som helt omgår dollaren. Moskva-børsen kunngjorde onsdag at de vil slutte å handle dollar og euro fra torsdag 13. juni. 

Utløpet av den amerikansk-saudiarabiske avtalen forrige helg er således et symbol på en gjennomgripende utfordring fra ulike hold til dollarens fremtredende rolle som ‘reservevaluta’. Spesielt nærmer det seg slutten for den uhemmede friheten som USA hadde til å trykke dollarvaluta etter eget ønske og leve langt over evne og påtvinge USAs globale hegemoni. 

Det er økende uro blant amerikanske eliter over at det gode livet kan ta slutt ettersom den knusende gjeldsbyrden senker den amerikanske økonomien. I et CNBC-intervju i går advarte finansminister Janet Yellen om at høye renter også øker byrden ettersom USA håndterer sin enorme gjeldsbelastning på 34,7 billioner dollar. 

Selvfølgelig er det ennå ingen klare alternativer til den amerikanske dollaren som verdens ledende reservevaluta, men skriften på veggen er at globale handelsbelastninger og økt bruk av tariffer eller sanksjoner kan undergrave dens rolle før enn senere, ettersom utenlandske investorers bekymringer øker om USAs offentlige gjelds bærekraft. 

FitchRatings bemerket i går at «Store primære underskudd og høyere rentekostnader vil holde den amerikanske statsgjeldsbyrden økende etter valget i november, uavhengig av hvem som vinner». 

Oppsummert, det som hittil virket som en geopolitisk rivalisering over NATOs ekspansjon og Taiwan – eller å sette handels-/teknologistandarder i den fjerde industrielle revolusjonen – får en eksistensiell dimensjon for Washington ettersom dollarens fremtid står på spill. Det er nok hint som vitner om koordinerte grep fra Moskva og Beijing for å fremskynde «avdollariseringsprosessen».

På den ene siden stopper Russland for å presentere for verden på det kommende BRICS-toppmøtet i oktober et ikke-dollar betalingssystem for å avvikle handel, mens på den andre siden dumper Kina systematisk sin beholdning av amerikanske statsobligasjoner som vil gi dem en friere hånd når tiden kommer. 


Denne artikkelen ble publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.

Les: China’s Historic Dump of $53 Billion US Treasuries is Unprecedented Blow to US Economy

Forrige artikkelTyskland har desperat mangel på mineraler
Neste artikkelDet syntetiske mRNAet og det giftige spikeproteinet blir lenge i kroppen
M. K. Bhadrakumar
M. K. Bhadrakumar er en pensjonert indisk karrierediplomat. Han har blant annet tjenestegjort i Sovietunionen, Pakistan, Iran og Afghanistan. Han skriver Indian Punchline, der han analyserer verdensbegivenhetene sett fra et indisk perspektiv.