Dette er 111. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
18. mars
Niger har, i motsetning til Norge, politikere som tør å tuppe USA ut fra en militærbase.
Carl Bildt sørger og sier følgende om dette på Twitter: «Dette er ikke småtteri. Det er en stor og nybygd base for droner især, som USA har i det nordlige Niger. Det er et kritisk anlegg for USA i hele regionen og vanskelig å erstatte».
Seinere samme dag:
«Beskyld dine fiender for det du sjøl gjør» – Joseph Goebbels.
USA/Vestens innblanding i Russlands valg er i virkeligheten mye mer omfattende enn omvendt. Og den hviler på en oppfatning om at Vesten = ‘snill’ og derfor har rett til å blande seg inn i Russlands valg, mens Russland = ‘slem’ og derfor ikke har lov til å blande seg inn i Vestens valg.
En artikkel i RT av Timofey Bordachev kommenterer den selektive og politiserte bruken av valgobservatører:
«Det er ikke noe galt med valgobservasjon som prinsipp. Det fremmer dialog mellom sivile samfunn, bidrar til å skape større gjensidig tillit og åpenhet og til å beskytte rettighetene til nasjonale minoriteter som representerer nabostater. Dette er imidlertid bare sant så lenge observasjonene beholder sin grunnleggende funksjon og ikke blir et utenrikspolitisk instrument».
https://www.rt.com/russia/594395-western-interference-in-russian-elections/
19. mars
NATO-landene og NATO-mediene fordømte aldri valgene Boris Jeltsin vant, til tross for massiv innblanding fra USAs side i 1996. For Jeltsin var nær ved å ødelegge Russland, og det likte de. Så de sørget for at han ble gjenvalgt. Men Putin gjenreiste Russland, så valgene av ham fordømmer de.
Les: Da USA gikk tungt inn for å påvirke valget i Russland
Den forutsigbare og programmatiske fordømmelsen av nok et valg i Russland vil bare ytterligere isolere Vesten, i forsøket på å isolere Russland. For resten av verden skjønner at dette er Russlands indre anliggender. De skjønner også at NATO er en allianse dannet av kolonimakter med USA i spissen, som fortsatt prøver å bruke NATO til å herske over verden. Så de er over hodet ikke så imponert over NATO som nordmenn er.
Seinere samme dag:
Sverige la ned etterforskningen av Nord Stream-sabotasjen fordi de ikke hadde jurisdiksjon til å gjøre det, sa de. Det er riktig, sier Erik Andersson, «a Sweden-based engineer who led the first independent investigation to the site of the Nord Stream pipelines blast sites».
Her intervjues han av Max Blumenthal for The Grayzone om hvorfor den svenske regjeringen først sa at de hadde slik jurisdiksjon, deretter at de ikke hadde det. Og hvem har egentlig jurisdiksjon?
Andersons konklusjon er at USA ga Sverige beskjed om å stanse granskningen, da resultatet av granskingen ville ha ødelagt for feiringen av at Sverige ble med i NATO.
Seinere samme dag:
Befolkningen på Krim ville løsrive seg fra Ukraina også i 1994, som jeg viste på Facebook denne dagen for fem år siden.
20. mars
Mediene har hjernevasket oss til å tro at man bare skal si negative ting om Russland og Putin, Hviterussland og Lukasjenko, Kina og Xi Jinping, Syria og Assad, Venezuela og Maduro osv. Så derfor er det knapt noen som tør å si noe positivt om dem. Og hvis man likevel slumper til å si noe positivt om en av dem på TV kommer straks en av hjernevaskerne og krever at man skal si noe negativt.
Slikt skjer aldri hvis det sies noe positivt om det britiske, svenske eller norske kongehuset, eller om vestlige ledere. Bortsett fra Trump, da. Han skal det kun snakkes negativt om, som om de nevnte ikke-vestlige statslederne.
I dette tilfellet var det Jeffrey Sachs som våget å si noe positivt om Putin (at han er smart og tøff), mens hjernevasker Piers Morgan krevde at han måtte si noe negativt. Sachs greide seg bra, for han kan sitt fag og har dessuten vært ute mange vinternetter før dette. Så han lar seg ikke dupere av hjernevaskere som Morgan.
Det synes som om ‘folk flest’ i Norge blir mer og mer desillusjonerte. For den vestlige krigslykken er dårlig, mens flere og flere skjønner at vestlige ledere både er inkompetente og at de misbruker Ukraina til krig mot Russland. Dessuten sliter de også med troverdigheten i Midtøsten.
Putins knusende valgseier, uansett hvor (u)rettferdig den var, bidrar ytterligere til en følelse av håpløshet for vestlige ledere. De vet at de har tapt, men finner ingen måte å komme ut av krigen med æren i behold. Så de fortsetter å presse ukrainerne til å krige for seg, i håp om at et mirakel skal skje. I dag la jeg merke til at den beryktede USA-senatoren Lindsey Graham var i Ukraina der han presset Zelensky til å innføre en ny mobiliseringslov som vil gjøre det lettere å tvinge ukrainere inn i militæret.
Lindsey Graham har vært i Ukraina flere ganger, som i 2016:
Krigen er sjølsagt tragisk og jeg sier ikke at Putin er noen uskyld. Men det var vestlige ledere som provoserte fram krigen. De visste at de gjentatte ganger trådte over Russlands røde linje. De fortsatte å provosere også når de visste at Russland kunne komme til å invadere Ukraina.
21. mars
Bildet viser hvem som gjennom tidene har vært presidenter i Den internasjonale olympiske komité. De var/er alle fra NATO-land eller kolonimakter. Beslutningen om å kaste Russland og Hviterussland ut fra OL er dermed politikk på høyt nivå, i tråd med USA/NATO/EUs krigføring mot Russland.
Nå er komiteen rasende fordi Russland inviterer til «vennskapsleker», noe som kan ende med at disse blir mer populære enn OL. Det er sjølsagt årsaken til at komiteen presser/truer land til ikke bli med på Russlands nye ‘leker’. Komiteen frykter, i likhet med USA/NATO/EU, å bli isolert og irrelevant i forsøket på å isolere Russland. Komiteens begrunnelse er at Russland politiserer idretten!
Norges idrettsforbund ved Zaineb Al-Samarai er naturligvis politisk på samme måte: «Norges idrettsforbund sendte tirsdag kveld ut en pressemelding der de støttet IOCs oppfordring til nasjonale og internasjonale forbund om å avstå fra å delta i ‘vennskapslekene’, som også kan sees på som et slags alternativt OL» – Nettavisen.
Seinere samme dag:
Lik det eller ei, men Putin er populær. Og politikk bør bygge på realiteter, ikke vrangforestillinger eller ønskedrømmer.
Levada er et meningsmålings-institutt som norske medier ofte viser til som «uavhengig», fordi det er uavhengig av Russlands myndigheter. Men det er avhengig av USA, som finansierer det gjennom NED (National Endowment for Democracy), som Ronald Reagan opprettet.
Poenget her er at Levada foretok en meningsmåling i februar, som viste at Putin ville vinne med 86 % av stemmene. Det ble som kjent 87 % av stemmene, noe som er innenfor feilmarginen.
Norske/vestlige medier og myndigheter vet med andre ord at Putin er svært populær blant russerne. Da kan man ikke føre en politikk som bygger på at russerne hater Putin. Men det er nærmest det de gjør, der de håper på et mirakel, som at Putin blir styrtet, eller dør. Hvis det skulle skje vil Putins etterfølger føre omtrent samme politikk, da Russlands interesser, sikkerhetsmessig og på andre måter vil være de samme.
Seinere samme dag:
Bjørnar Moxnes skal i dag være gjest i Ukrainapodden, som drives av Jørn A. Sund-Henriksen, som er med i et internasjonalt samarbeid for å splitte opp Russland i 41 stater. Vet Rødt over hodet hva de driver med?
Flere andre stortingsrepresentanter har vært med i podden: Peter C. Frølich, Ine Eriksen Søreide, Mahmoud Farahmand, Åsmund Aukrust, Guri Melby, samt fylkesordfører Hans-Jacob Bønå, ‘journalisten’ Fredrik Græsvik, Jørn Holm-Hansen ved OsloMet og Eirik Løkke fra Civita
Dette er altså et tverrpolitisk problem, som utenrikspolitikken som oftest er. En systemfeil.
Seinere samme dag:
Israel har vært vant til å være overlegne, nærmest usårbare. Derfor har de handlet i blind arroganse overfor alle andre og med vissheten om at de har USA med seg, uansett.
Men det er ikke lenger gitt, ikke etter 7. oktober. I hvert fall ikke i samme grad som før. For USA er svakere og Israels fiender er sterkere enn før, samt at de blir stadig flere, rett og slett grunnet måten Israel oppfører seg på. Så nå kan det gå mot slutten for Israel, samtidig med at «Israel i Europa», som Zelensky kaller Ukraina, taper mot Russland. Vi snakker om virkelig store omveltninger i verden, større enn noen gang etter andre verdenskrig.
Keevork Almassian er fra Syria, men bosatt i Tyskland i mange år. Alastair Crooke er en tidligere britisk diplomat og MI6-offiser. Her er de i dybdesamtale om dette.
22. mars
For to år siden var Zelensky villig til å droppe NATO-søknaden i bytte mot «våpenhvile, russisk tilbaketrekking og garantier for Ukrainas sikkerhet», iflg NRK på denne dagen i 2022.
Men NATO og Jens Stoltenberg tillater ikke at Ukraina er nøytralt (de tillater knapt at noe land er nøytralt). Så de sørget for at krigen fortsatte og insisterer den dag i dag på at Ukraina SKAL bli med i NATO. Men de vil ikke si når.
I virkeligheten er det nok et tomt løfte. Like tomt som NATOs løfte til Russland i 1990, om ikke å ekspandere østover.
Seinere samme dag:
Trollfabrikken som går under navnet Norwegian Helsinki Committee påstår nå at Putin IKKE er president. Her to av mine artikler om trollfabrikken og de mørke kreftene som finansierer den: