Linjene fra Hitlers sikkerhetssjef til nazinettverkene i dagens Ukraina

0
Stepan Bandera, Fremde Heere Ost og Reinhard Gehlen. De lange linjene kommer til syne.

For å forstå de lange linjene i USAs politikk i Øst-Europa generelt og Ukraina spesielt er det nødvendig å gå tilbake til avslutninga av annen verdenskrig. Nøkkelfiguren her kom til å bli Reinhard Gehlen som i 1942 ble utnevnt av Hitler til sjef for Fremde Heere Ost (FHO), som var en militær etterretningsorganisasjon dedikert til å trenge gjennom russiske linjer da Det tredje riket dominerte Europa.

Som inderlig antikommunist kastet Gehlen seg inn i arbeidet med stor entusiasme og produserte nøkkelrapporter som førte til Tysklands tidlige suksesser med å presse Sovjetunionen på defensiven.

Gehlen skapte et omfattende nettverk av agenter i Øst-Europa, og da han så at Tyskland kom til å tape krigen, gjorde han seg klar til å gå over til amerikanerne.

I følge hans memoarer fra 1972, The Service, bare dager før de allierte flyttet inn i Tyskland, begravde Gehlen og hans hengivne offiserer 52 ståltromler fullpakket med mikrofilm som inneholdt resultatene av seks års spionasjearbeid.

Han beordret deretter sine menn å vente på signalet hans og overga seg stille til USAs tropper.

Etter samtaler med høytstående amerikanske offiserer, meklet Reinhard Gehlen fram en avtale med amerikanerne der han fikk slippe tiltale for krigsforbrytelser mot å stille sitt agentnettverk til rådighet for USA.

Ved slutten av 1946 ga den amerikanske hæren Gehlen midler til å bygge den såkalte Gehlen-organisasjonen, eller «Org», som Gehlen fylte opp med 350 eks-nazistiske offiserer, noen av dem ble ansett som krigsforbrytere, og fikk en avtale med dem som beskyttet ham mot å bli tiltalt for krigsforbrytelser i bytte mot å samle etterretning om Sovjetunionen for USA.

Gehlen Organization eller Org

Wikipedia skriver:

The Gehlen Organization eller Gehlen Org (ofte referert til som The Org) var et etterretningsbyrå opprettet i juni 1946 av amerikanske okkupasjonsmyndigheter i USAs sone av det etterkrigsokkuperte Tyskland, og besto av tidligere medlemmer av det 12. departementet i den tyske hærens generalstab (Fremde Heere Ost, eller FHO). Den ble ledet av Reinhard Gehlen som tidligere hadde vært generalmajor i Wehrmacht og sjef for den nazistiske tyske militæretterretningen på østfronten under andre verdenskrig.

Byrået var en forløper for Bundesnachrichtendienst (BND eller Federal Intelligence Service) som ble dannet i 1956.

Etter andre verdenskrig handlet Reinhard Gehlen under veiledning av US Army G-2 (etterretning), men han ønsket å etablere et direkte samarbeid med Central Intelligence Agency (CIA). I 1947, i allianse med CIA, vendte den militære orienteringen til organisasjonen seg i økende grad mot politisk, økonomisk og teknisk spionasje mot østblokken, og kallenavnet «Pullach» ble synonymt med intriger i hemmelig tjeneste.

Ifølge en rapport var organisasjonen i mange år «de eneste øynene og ørene til CIA på bakken i sovjetblokk-nasjonene» under den kalde krigen. CIA fulgte nøye med på Gehlen-gruppen: Org leverte arbeidskraften mens CIA forsynte materielle behov for hemmelige operasjoner, inkludert finansiering, biler og fly.

Altså: Nazinettverket til Gehlen skapte og var CIAs nettverk i Øst-Europa og Sovjetunionen. Den samme nazigrupperinga skapte den tyske etterretningstjenesten Bundesnachrichtendienst, som har vært aktive i mange fargerevolusjoner og ikke minst under Maidan i Ukraina i 2014.

Org hadde nære kontakter med østeuropeiske emigrantorganisasjoner. Ukjente oppgaver, som observasjoner av driften av sovjetiske jernbanesystemer, flyplasser og havner var like viktige som infiltrasjon i de baltiske statene ved bruk av tidligere Kriegsmarine E-båter, bemannet av tyske mannskaper og ledet av løytnant-kommandør Hans-Helmut Klose. Et annet oppdrag fra Gehlen-organisasjonen var Operation Rusty, som utførte kontraspionasjeaktiviteter rettet mot tyske dissidentorganisasjoner i Europa.

Og linjene til dagens Ukraina er åpenbare. Jobbet Gehlen med OUN og Stepan Bandera? Sjølsagt gjorde han det. I dag er disse krigsforbryterne nasjonalhelter i Ukraina. Gehlens nazinettverk og dets etterkommere kan nå stå fram og høste applaus i Vesten, inkludert i Norge.

Org ble koordinert med britenes hemmelige Operation Jungle.

Operasjon Jungle var et program av British Secret Intelligence Service (MI6) tidlig i den kalde krigen fra 1949 til 1955 for hemmelig innsetting av etterretnings- og motstandsagenter i Polen og de baltiske statene. Agentene var for det meste polske, estiske, latviske og litauiske i eksil som hadde blitt trent i Storbritannia og Sverige og skulle knytte seg til den antisovjetiske motstanden mot de kommunistiske regjeringene.

Les om hovedvirksomheten til Org her.

Wikipedia skriver:

Første april 1956, 11 år etter at andre verdenskrig var over, overførte den amerikanske regjeringen og CIA formelt Gehlen-organisasjonen til myndighetene i det som da var Forbundsrepublikken Tyskland, under kansler Konrad Adenauer (1949–63). Ved hjelp av denne overføringen av geopolitisk sponsing ble den antikommunistiske Gehlen-organisasjonen kjernen i Bundesnachrichtendienst (BND, Federal Intelligence Service).

Gehlen var president for BND som spionasjetjeneste fram til han gikk av i 1968.

Gehlen var medlem av Sovrano Militare Ordine Ospedaliero di San Giovanni di Gerusalemme, di Rodi e di Malta, eller Malteserordenen og hadde deres pass. Malteserordenen har diplomatisk status og opprettholder diplomatiske forbindelser med 113 stater.

Ifølge Reuters har ordenen vært svært aktiv i sin støtte til Ukraina.

For å oppsummere:

Uten Gehlen og hans nazistiske nettverk hadde CIA stått langt svakere i Øst-Europa, og det er dette nettverket som har forberedt og rekruttert agenter til det omfattende mollvarparbeidet CIA har drevet forut for fargerevolusjonen.

Det er ikke slik at samarbeidet mellom USA/NATO og nazistene i Azov-bataljonen og andre nazigrupper er noen tilfeldighet. Det er direkte videreføring av nazistenes krig mot Russlands forløper Sovjetunionen siden 1941, bare siden 1945 tatt over av amerikanerne og det USA-kontrollerte Tyskland.

Forrige artikkelTusenvis av solcellepaneler i Texas ødelagt av haglstorm
Neste artikkelUSAs militære gis bruksrett til de viktigste norske forsvarsanleggene
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).