oss 100 kroner!
En av de beste bortforklaringstaler jeg har hørt, var da statsminister Støre i Dagsrevyen 6. mars fikk spørsmålet om ikke 600 nye milliarder til militæret de neste 12 åra går ut over andre samfunnsoppgaver som for eks. tannhelsereformen. Statsministeren sa i fullt alvor at dette ikke ville gå ut over noe annet i samfunnet. Her skulle handlingsregelen følges, renta skulle ikke gå opp, prisstigningen skulle ikke berøres og velferden i samfunnet skulle bli bedre. Som sannhetsvitne brukte han en soldat i førstegangstjenesten som lå i snøen, og blei opplært til å skyte folk. Hun sa at Norge måtte forsvares.
Da var f.h.v. utenriksminister fra Høyre, Ine Eriksen Søreide, litt mer ærlig når hun i en TA-artikkel 8. mars sier om de nye utgiftene til militæret. «Dette vil legge beslag på mye av vårt økonomiske handlingsrom i årene som kommer». Men Høyre er muligens glad for at de finner en grunn for å senke utgiftene til den offentlige velferden. Og så deltar hun i et propaganda-kor som skal skremme folk fra å tenke fred og bruk av fredelige midler i konflikter. Søreide sier videre «Russland er allerede en betydelig trussel mot norske og vestlige interesser», og for å smøre ekstra tykt på, legger hun til «Putin-regimets ambisjoner utgjør den største trusselen mot Vesten. Våre verdier, vårt levesett og vår styreform er Putins største frykt». Og for å sikre seg at folk skal se det håpløse i fredsarbeid, sier hun «Det er ingen dyp fred i sikte»
Det skal brukes ca. 1600 milliarder de neste 12 årene på krig og militæret i Norge. Vi husker kravet fra president Trump om at NATO måtte ruste opp. Generalsekretær J Stoltenberg fulgte opp med at alle NATO-land måtte opp til minst 2% av BNB. Det er interessant at Trump har så stor innflytelse i Norge også når han ikke er president. Verdens samlede militærutgifter har økt de siste åra til en rekord på 244000 milliarder kroner. Og den minoriteten av verdens folk som NATO- landene representerer, står for ca. 50% av penger og ressurser brukt på det militære.
Regjeringa AP/SP med støtte fra nesten hele Stortinget, ser ut til å gå inn for denne militariseringa av samfunnet vårt.
Nå er det mange ordførere som tenker arbeidsplasser og nye virksomheter som et resultat av opprustning. Norge eksporterte ulike former for våpen og våpenteknologi i 2022 for 9 milliarder kroner, en hel milliard mer enn i 2021. Og noe av det går til Israel via norsk-eid militærindustri i USA. Nå er bosetting og flere folk i Finnmark på grunn av den militære beredskapen, tema i media. Skal det bo folk i nord- områdene fordi en fiende skal ha noen å skyte på? Nå hører vi at alt fra veier til sykehus trengs av militære hensyn, og beste folka må nå rekrutteres til det de kaller forsvaret.
Militariseringa av samfunnet finnes i alt fra underholdningsprogram i TV, til reportasjer om hvor sunt og flott det er å delta i førstegangstjenesten. Det sies lite om alvoret i det å drepe eller bli drept, eller at det er en vanvittig sløsing med samfunnets midler. Et tegn på et militarisert samfunn er at alt fra utdannelse til produksjon av mat blir begrunna med beredskap med tanke på krig. Til og med Ofotbanen mellom Narvik og Kiruna blir nevnt som viktig av militære hensyn. Krig er ikke bare sløsing og misbruk av samfunnets felles ressurser og penger. Mange sivile blir drept, skada eller må flykte fra sine hjem. Og det er en uhyggelig bruk av ungdom som kanonføde på begge sider av fronten.
Vi var noen få som sa at det ikke var riktig å sende våpen til Ukraina. Våpen ville bare øke krigens lidelser, og hindre en forhandlingsløsning. Nå snakker Jens Stoltenberg om at NATO må koordinere de militære leveransene til Ukraina, og Norge sender offensive våpen som F 16 jagerfly. Det begynner å bli tydelig at dette ikke bare er en krig mellom Russland og Ukraina, men at krigen også er en stedfortrederkrig mellom NATO/USA og Russland.
USA/ NATO, Norge og Russland ruster opp, og faren for en ny storkrig øker. Alt tyder på at krigen ikke går i riktig retning for Ukraina og NATO, på tross av at norske offiserer med striper og stjerner står fram i media og forteller oss om stadig nye seire mot Russland. Er disse offiserene totalt uvitende, eller snakker de usant for å feilinformere det norske folk? Dette er ikke noe støtte til Russlands folkerettslige angrepskrig mot Ukraina. Men det er en støtte til at Norge må være med på å finne andre veier til fred enn mer krig, våpen, ødeleggelse og død. Vi må tørre å stille spørsmål om ikke krig mange ganger er det verste alternativet og om at framtida blir sikrere med opprusting og krigspropaganda.
I skyggen av debatten om mer våpen og militært utstyr, ruster atomvåpen-maktene opp sine atomvåpen som i dag har en sprengkraft på 135.000 Hiroshima-bomber. Og på grunn av NATO-medlemskapet vil ikke Norge skrive under på kravet om internasjonalt forbud mot atomvåpen.
Vi bør stille noen spørsmål. Er fred og frihet resultatet etter at Norge deltok i en 20 år lang krig i Afghanistan? Blei det slutt på krigen, og blei Libya et godt land å leve i etter Norges bombetokter? Hva er resultatet av at Norge slapp bomber over Beograd i 1999? Hvordan ser det ut i krigen Israel fører mot palestinerne når vi i flere tiår har vært med å levere våpen til Israel? Finnes det fredelige midler som kan brukes hvis det oppstår krig? Tar resten av verden feil når de i motsetning til NATO og NATO landene går inn for en fredelig forhandlingsløsning på Ukraina-krigen? Er det mer våpen og militær opprustning vi trenger i tider med klimakrise, naturkrise, og millioner av mennesker på flukt? Hvorfor er det ingen i makteliten i Norge, eller blant våre allierte som snakker om FNs ideer og avtaler som veien til fred?
Men det er ikke alle som taper på krigen. I et kapitalistisk samfunn er det mange mektige som blir superrike ved at unge mennesker blir brukt som kanonføde i meningsløse kriger. Kunne ikke de gigantiske pengesummene og menneskelige ressurser heller brukes til samfunnsnyttige formål?
Finnes det noen vei ut av uføret? Det finnes fredsbevegelser i Norge og ute i verden. Skal de bli sterke, må de samarbeide med en organisert arbeiderbevegelse som ser på militarismen som fiende av vanlige folk. Trondheimskonferansen er en del av en slik norsk fagbevegelse. De vedtok på sin siste konferanse «Ingen land har egentlig råd til å bruke tusenvis av milliarder til nye våpen. Veien fram er nedrustning ut fra prinsippet om felles sikkerhet, internasjonale menneskerettigheter og folks rett til å velge sin egen utviklingsvei. Nasjonalt forsvar er nødvendig, men norsk politikk i alle fora må være å si nei til, og ikke delta i, en ny opprustning».
Krig er forakt for liv, fred er å skape sto det i diktet av Nordal Grieg Det må være svaret på maktas farlige tåketale.
Dette innlegget ble opprinnelig publisert i TA.
Det gjengis her med forfatterens velvillige tillatelse.
