oss 100 kroner!
Motvind Norge beklager sterkt at vi av Energidepartementet har blitt nektet å klage på et vedtak som medfører bruk av vindkraft fra land og økte globale CO2-utslipp, heter det i en pressemelding fra organisasjonen.
Motvind Norge skriver videre:
I desember vedtok Energidepartementet (da OED) å godkjenne en søknad fra oljeselskapet OKEA om å elektrifisere Draugen- og Njord-plattformene utenfor Fosen med kraft fra land. Prosjektet inkluderer en cirka 150 km lang kabel fra Fosen til Draugen. Kostnadene som er på omtrent 7 milliarder, skal i henhold til vedtaket dekkes inn ved økt gassalg og reduserte CO2-kostnader. Omlegging til kraft fra land til Draugen- og Njord-plattformene vil medføre et forventet årlig forbruk på 0,6 TWh. Effekten på 80 MW skal komme fra det regionale kraftnettet på land.
I vedtaket skriver departementet: «I dommen legger Høyesterett til grunn at det i bruken av Grunnloven § 112 må kunne ses hen til om utslipp fra forbrenning i utlandet av norskprodusert petroleum gjør skade i Norge. Prosjektet vil bidra til reduserte utslipp av klimagasser fra Draugen- og Njordfeltet. Det er usikkert om nye utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel, gjennom annenordens effekter i energimarkedet, bidrar til økte, uendrede eller lavere globale klimagassutslipp totalt sett.» Departementet innrømmer altså at selv om klimagassutslippene går ned i Norge, vet de ikke om klimagassutslippene globalt vil gå opp eller ned. De anslår imidlertid at det globale CO2-utslippet vil gå opp.
Motvind Norge (MN) klaget i januar på energidepartementets vedtak med ordlyden: «Utslipp av klimagasser er et globalt problem, og da gjøre et vedtak som medfører en kostnad på nesten 2 milliarder samt at det globale utslippet går opp er svært uforsvarlig. Vedtaket kan da ikke være i samsvar med verken nasjonale eller internasjonale vedtak og politikk». MN ba Energidepartementet oppheve vedtaket om å elektrifisere Njord og Draugen med kraft fra land.
19. mars vedtok Energidepartementet at MN ikke har klagerett i denne saken. Men MN fikk aldri dette vedtaket, og ble først oppmerksom på det da det sto i EnergiWatch 3. april. I vedtaket står det også at MN heller ikke kan klage på vedtaket om at vi ikke har klagerett, i følge forvaltningsloven. Begrunnelsen fra Energidepartementet ser ut til å være at det ikke står noe om «utslipp av klimagasser» i vedtektene fra Motvind Norge.
Regelen er at et enkeltvedtak (som dette er) kan påklages av «en part eller annen med rettslig klageinteresse i saken». Spørsmålet om Motvind Norge har «rettslig klageinteresse» ble da vurdert av departementet. Departementet skriver at «Utgangspunktet for vurderingen av organisasjonens formål vil være Motvind Norges vedtekter. I tillegg vil vedtektene måtte ses i sammenheng med Motvind Norges faktiske virksomhet.» I avslaget refererer de vår formålsparagraf, og lander på at vi er en organisasjon som ene og alene jobber mot vindkraftanlegg. Selv om vi i vår formålsparagraf også har dette som tredje ledd: «Motvind Norge arbeider for å sikre at areal- og energiforvaltningen/politikken er sosialt, økonomisk og miljømessig bærekraftig.» Men de forsøker altså å snevre inn virksomheten vår mer enn vi selv gjør, og mener vi ikke kan uttale oss om noe når vi ikke konkret sier det er vindkraft.
Videre skriver de: «Departementet er altså klar over at Motvind Norge gjennom de siste årene har kommet med uttalelser som er kritiske til andre deler av samfunnslivet enn vindkraft. Samlet sett er likevel departementets syn at Motvind Norges primære formål og virksomhet retter seg mot vindkraft og vindkraftverk.» «Klageanførslene er knyttet til elektrifiseringens betydning for utslipp av klimagasser. Dette er etter departementets oppfatning forhold som faller utenfor Motvind Norges formål og virksomhet.»
Vi er selvfølgelig ikke i tvil om at vi primært jobber med (mot vindkraft). Men at vi ikke skal kunne ha meninger om, eller klage på, linjenett eller andre ting som direkte påvirker vindkraftutbygging, kan vi ikke kjenne oss igjen i. Så fikk vi lære det da. Energidepartementet er det organet som vet hvilke forhold som faller inn under eller utenfor Motvind Norges virksomhet. Det er altså ikke grenser for hva ED, tidligere OED, kan bestemme «ut fra en samlet vurdering». Nå har de bestemt hva Motvind Norge kan ha meninger om.
Motvind Norge beklager sterkt at vi av Energidepartementet har blitt nektet å klage på et vedtak som medfører bruk av vindkraft fra land og økte globale CO2-utslipp. Konsekvensen må da være at ingen organisasjoner som ikke har med «utslipp av klimagasser» i vedtektene sine, har klagerett. Det gir en sterk innskrenking av klagemulighetene for norske organisasjoner.
Klage fra MN på vedtak om konsesjon til Draugen og Njord – Avvisning av klage – Vedtak
Illustrasjonene i denne saken er hentet fra Okeas søknad på nettstedet til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Tillegg: Nå får Sleipner og Gudrun strøm fra land
Pressemelding Publisert 4. april 2024 Sleipner feltsenter, sammen med Gudrun-plattformen og andre tilknyttede felt, drives nå delvis med kraft fra land. Det melder Equinor. Dette vil redusere årlige utslipp fra norsk sokkel med 160.000 tonn CO₂. Alle installasjonene på Utsirahøyden får nå kraft fra land, noe som gir årlige utslippsbesparelser på rundt 1,2 millioner tonn CO₂ per år. Den ene av to operative gassturbiner på Sleipner A-plattformen vil gradvis bli stengt ned etter hvert som relevante systemer vil gå over til å bruke strøm fra land. Den andre gassturbinen vil være i beredskap i tilfelle utfall av kraft fra land i en innkjøringsfase. Sleipner vil deretter ha muligheten til å gå fullt på kraft fra land. Fra 24. mars 2024 har Sleipner feltsenter blitt forsynt med landstrøm via en kabel fra Gina Krog-plattformen. Fra samme dato ble Gudrun-plattformen påkoblet strøm gjennom eksisterende kabel til Sleipner. Samlede investeringer i prosjektet er på 1,08 milliarder kroner. (E 24)
Elektrifiseringen av sokkelen i Nordsjøen og i Barentshavet er Norges aller tåpeligste «klimatiltak»
Odd Handegård skrev i august 2022:
Elektrifiseringen av sokkelen i Nordsjøen og i Barentshavet er Norges aller tåpeligste «klimatiltak»: De som er bekymret for klimaet burde skjønne – og mange gjør det – at det spiller ingen rolle om den gassen som brukes på turbinene på sokkelen, i stedet brennes i EU. Utslippene av CO2 er de samme uavhengig av lokalitet. Og alle vi andre har skjønt at å bruke mellom 15 og 20 TWh elektrisitet fra Norge til elektrifiseringen er den rene galskap som definitivt vil bidra til et kraftunderskudd i Norge, og dermed til et dundrende krav om utbygging av mer norsk energi, dvs. vindkraft.
Nå er det altså brukt over en milliard kroner på et fullstendig nytteløst prosjekt, et prosjekt som bare har kosmetisk betydning og som misbruker vannkraft til dette, noe som vil føre til kraftunderskudd på land, økte strømpriser og krav om mer utbygging av vindkraft.
