oss 100 kroner!
Tenåringsgutter ble hardest rammet av Covid-nedstengingene, og deres mentale helse klarte ikke å komme seg til tross for tilbakegangen til normaliteten, ifølge den mest omfattende akademiske studien av sitt slag.
Dette skriver avisa The Guardian.
Forskernes artikkel er publisert på Springer Link: COVID-19 pandemic impact on adolescent mental health: a reassessment accounting for development.
Forskningen fulgte en kohort på rundt 200 barn, i alderen mellom 11 og 14 på den tiden, og ba dem og deres mødre vurdere deres mentale tilstand. Den loggførte data fra hvert barn før lockdown, tre måneder etter at tiltakene startet og igjen 15 måneder inn i pandemien.
Forskere sammenlignet deretter disse dataene med historiske registreringer som viser det vanlige mønsteret av mentalt velvære for gutter og jenter i ungdomsårene.
Forskerne fant at mens begge kjønn hadde en umiddelbar nedgang i mental helse, opplevde ikke gutter den naturlige forbedringen i mentalt velvære som vanligvis følger med modning når de beveger seg gjennom tenårene.
Dr. Nicky Wright, en foreleser i psykologi ved Manchester Metropolitan University og medforfatter av artikkelen, sa: «Nøkkelbudskapet til dette er at vi forventer at flere gutter er utsatt for psykiske problemer nå enn vi ville gjort før [pandemien]».
Det er fire år siden den første britiske nedstengningen ble erklært 23. mars 2020. Skoler ble stengt, og etterlot tenåringer som var vant til å tilbringe minst seks timer om dagen omgitt av jevnaldrende isolert fra samfunnet. Arbeidet gitt av lærere for hjemmeundervisning tok i gjennomsnitt mellom to og tre timer om dagen for de fleste ungdommer å fullføre, og med mange foreldre som jobbet, ble mange tenåringer stående alene i lange perioder.
For de som flyttet mellom barne- og ungdomsskolen i løpet av pandemiårene, forstyrret nedstengninger også integreringen i nye sosiale grupper og muligheten til å knytte vennskap.
For eldre tenåringer byttet universiteter og høyskoler til virtuelle forelesninger og seminarer, noe som gjorde at nye studenter ikke kunne knytte bånd med andre.
Psykologen og forfatteren Wendy Gregory sa at funnene fra studien gjenspeilte endringer i klientlisten hennes i hennes private praksis. «Lockdown har hatt en forferdelig innvirkning på mental helse, spesielt hos gutter og unge menn, og delvis ser jeg resultatene av dette nå ettersom jeg får mange flere som søker terapi», sa hun.
I Sør-London sa Dr Jen Wills Lamacq, en barnepsykolog som jobber i statlige skoler, at hun har sett den pandemiske effekten på gutters mentale helse på nært hold, inkludert økt vanskelig oppførsel. Hun mener nedgangen i unge menns mentale helse ble utløst av bruddet i livene deres på et avgjørende tidspunkt i ungdomsutviklingen.
Kommentar: Et brutalt og unødvendig overgrep mot en hel generasjon unge
Denne studien bekrefter det vi har pekt på på steigan.no i svært mange forskningsbaserte artikler. Lockdownpolitikken og skolestengningene har hatt en fullstendig ødeleggende virkning på en hel generasjon unge, og dette vil følge dem resten av livet.
På toppen av det hele var skolestengingene totalt unødvendige. Det var praktisk talt ingen risiko for at barn og unge ville få alvorlige mén av covid.
WHO publiserte i 2020 en fagfellevurdert artikkel av den anerkjente epidemiologen John Ioannidis om dødeligheten av covid-19 som viser at dødeligheten av viruset i forhold til alle smittede ligger på mellom 0,05 % og 0,31 % i gjennomsnitt. Det er lavere enn for vanlig influensa.
Artikkelen har tittelen: Infection fatality rate of COVID-19 inferred from seroprevalence data og den ble publisert i Bulletin of the World Health Organization, men er nå fjernet fra dette nettstedet.
Forskerne skriver:
* Median IFR var 0,0003 % ved 0-19 år, 0,003 % ved 20-29 år, 0,011 % ved 30-39 år, 0,035 % ved 40-49 år, 0,129 % ved 50-59 år og 0,5001 % ved 30-39 år. -69 år.
Eller man kan snu på det og se på sjansene for å overleve en covidsmitte:
Age Infection Survival Rate:
0-19: 99.9973%.
Da skolestengningene ble iverksatt visste verdens helsemyndigheter altså at barn og unge hadde praktisk talt null risiko for å bli alvorlig sjuk eller dø av viruset. Til tross for dette ble barn og unge påført så enorme skader som det skolestengingene, den sosiale distanseringa og maskepåbudene var.
Alle norske partier støttet denne politikken.
Ingen av dem har beklaget det.
Lockdownpolitikken tjente ingen andre formål enn å styrte samfunnet ut i gjeld til fordel for noen få styrtrike finansinstitusjoner og bane vei for eksperimentelle, og viser det seg farlige, mRNA-«vaksiner» til glede for de farmasøytiske gigantene.
Det var for disse formålene ungdommen ble ofret.
De som advarte mot denne galskapen ble hetset, angrepet av ensrettede medier og forsøkt utstøtt.
