oss 150 kroner!
Den innlysende grunnen til Trumps ‘engasjement’ i Venezuela er å få hånd om landet naturrikdom, deriblant oljen, samt å få på plass en ‘lydig’ regjering i landet.
Av Rolf Galgerud.
Kidnappingen av Maduro må ha skjedd under forvissningen om at etterfølgeren vil være en som han (Trump) vil være tjent med å ha i posisjon. Hvis ikke, så ville kidnappingen være meningsløs. Og selv om Trump sier og også gjør mye rart, så tror jeg at han gjør ting som han oppfatter som, for ham, meningsfylte. Så svaret på et hvorfor er; å få på plass en leder for regjeringen i Venezuela som er ‘hans mann’.
Gitt at min antakelse er riktig vil dette sannsynligvis på litt sikt gi Trump en ‘vinn – vinn’ situasjon. Når Maduros etterfølger begynner å gi etter for Trump, vil deler av partiet oppfatte det som skjer som et svik imot det hele bevegelsen har stått for; ’den bolivarske revolusjon’ som skal gi folket ‘sosialismen for det 21. århundre’. De vil på forskjellige måter protestere og kreve stans i ettergivingen ovenfor USA. Samtidig kan Trump, hvis han er smart – og det tror jeg at han er, ta bort sanksjoner slik at levekårene blir bedre for folk flest. Altså gi et pluss til den sittende regjering. Store deler av regjeringspartiets tilhengere vil nok ‘slå ring’ om partiet og dets ledelse. Det er jo det partiet som for dem har bygget millioner av boliger, som fjernet slummen, lært alle analfabeter å lese og skrive, økt levestandarden for de fattigste osv.
Kommer det til en slik utvikling i Venezuela, med et splittet regjeringsparti, så er sannsynligheten for at en av Trumps kandidater vil vinne neste presidentvalg i landet stor.
Er det jeg har skissert sannsynlig? For de som har lest artikkelserien ‘Operasjon Splinter Factor’ på steigan.no 2., 3. og 4. januar i år vil nok tro det. Og tro ikke at de (CIA) har blitt dårligere i sin evne til å infiltrere partier, organisasjoner, ja selv regjeringer, enn det de var i 1950 – 60 årene. I artikkelen som omhandler den tiden, finner en følgende:
«Faktisk ble Erica Wallach, som en kort periode jobbet under Dulles i OSS, spurt i et intervju om byråets lengstsittende direktør ville gjennomføre en så skummel plan. Hun svarte med overbevisning: «Selvfølgelig. Det var jobben hans. Og det var lett nok å gjøre. De [CIA] hadde kontakter overalt i disse regjeringene».
Spørsmålet gjaldt CIAs virksomhet i Øst-Europa på 1950-60 åra. Dulles var i mange år sjef for CIA. Legg merke til den siste, av meg uthevede setningen, den er nok gyldig også i dag, og for langt flere land enn Øst-Europa.
Resultatene av deres infiltrasjon og planting av falske bevis beskrives slik:
I The Devil’s Chessboard siteres Frank Wisner på å skryte av den politiske krisen i Østblokken, og kommenterer at «kameratene stakk lystig kniver i ryggen på hverandre og gjør vårt skitne arbeid for oss».
Infiltrasjon er nok mer vanlig enn det vi liker å tro. Og den er global. CIA er en av flere aktører i dette spillet. Rockefeller-klanen har flere hundre NGOer verden over med dette som virkefelt. Hva Rothschild-erne har vet jeg ikke, men de er nok også aktive i dette feltet. Men det er ikke det jeg skal skrive om. Jeg skal bare underbygge min mistanke om at den nå innsatte midlertidige presidenten i Venezuela med stor sannsynlighet er en som er plassert inn eller vervet av CIA. Jeg vet ingen ting om henne, men ut ifra et logisk resonnement over hva som har skjedd og hva som sannsynlig vil skje, kommer jeg til den slutningen, dessverre.
Narkotika var et hovedargument fra Trump for å ta Maduro
Det dukket opp i min erindring at Per-Aslak Ertresvåg hadde skrevet noe om USA, CIA og narkotika i hans nesten profetiske bok fra 2006; «Makten bak makten». Og ganske riktig, på side 96 finner jeg en samtale han hadde hatt med en lege fra USA som hadde jobbet med rusmisbrukere i fattigområder i USA. Samtalen fant sted i Guatemala og utgangspunktet var USAs planer om å sende hangarskip til området og slå til med hardere, militære midler mot narkotikatrafikken. Legen snakker:
«Kjære deg, for det første: Narkotika er – når alt kommer til alt – USAs viktigste handelsvare. Banker, politi, CIA, hele maktapparatet er involvert. De tjener på det selv, så de kan fortsett å dra på cruise. Dessuten gir narkotikaen USA anledning til å kontrollere nabolandene. Men kanskje det aller viktigste: Uten drug ville USA hatt revolusjon for lenge siden. Narkomane gjør ikke opprør! Husk det: Narkomane gjør aldri opprør!
Narkotikaen er det moderne USAs måte å senke den sosiale spenningen på. Vi kan leve med noen hundre eller tusen mord årlig. Vi kan leve med noen millioner fattige, noen millioner som sulter, som bor på gata, noen millioner hjemløse. Det kan være ubehagelig, men rammer ikke overklassen. USA må ha drug, masser av drug for sine undersåtter! Ellers kan vi andre ikke overleve. Og da kan heller ikke kapitalismen overleve. Narkotikaen er med på å skape ’sosial stabilitet’. Slik vil det nok gå i ditt land også, før eller siden. Drug, det er framtiden, det».
Som det framkommer, ‘intet nytt undrer solen’. Den som vil vite mer om CIA og narkotika vil finne mer i nevnte bok. CIA beskyldes for å finansiere stor del av sin virksomhet ved narkotikasalg i USA. De smuglet bl.a. narkotika fra Vietnam i likposene for døde soldater under krigen der. Men det er en annen historie.
