Støtt imperialistisk krig – det gir lønn, posisjoner og status

0
Av Jan Hårstad.

1 mai 1954 holdt Helge Krog en tale i Studentersamfunnet hvor han sa om det daværende AP: «Det har skjedd en tiltagende byråkratisering av partiapparatet, som er blitt en plattform for borgerlig karriere».

Det som har skjedd i mer moderne tid er at også «venstrepartiene» har blitt kloninger av akkurat det samme og nå søker seg sammen med det eldre Nato og EU-partiet AP.

Det er som da svenske Expressen som 18 mars intervjuer forkvinne i svenske Vänsterpartiet, Nooshi Daggostar, som nå er på barrikadene for mer krig.

«Varje granat,varje patron,varje lämpligt krigsmateriel behöver nu skickas til Ukraina».

I USA har man for lengst funnet ut at 90% av krigsbevilgningene til Ukraina går til egen våpenindustri. Skulle det være det minste annerledes i Sverige eller Norge? Kongsberggruppen og Nammo har jo blitt internasjonale giganter takket være en mengde statspenger samt fusjoner med amerikanske og tyske giganter.

Jeg tok meg da inn på Vänsterpartiets blogg for å se hva som foregår. Her leser vi at Ali Esbati som var/er gift norsk og spaltist i Klassekampen også ivrer for skjerpete sanksjoner mot Russland.

Og det framgår at tidligere partileder og metallarbeider Jonas Sjöstedt står øverst på en uendelig lang liste over kandidater til EU-parlamentet. Helt åpenbart pågår det rivalisering i partiet om å få et benk i Brüssel. Og om Sjöstedt heter det at han allerede har sittet i Brüssel i perioden 1995-2006 og vil ha mer.

Naturligvis. Det er jo kjempegodt betalt, strålende pensjoner, subsidierte reiser og mye sitting. Det er vel vanskelig for en metallarbeider å finne seg noen mer lukrativ jobb enn å sitte i en eller annen kommisjon i Brüssel, eller er det?

Altså: det svenske Vänsterpartiet legger seg på akkurat samme linje som SV og Rødt, lojale krigspartier som åpner for flere karrierer på Tinget, i Nato og EU. Hvis du ikke er for imperialistisk krig om dagen kan du bli ekskludert fra «venstresida».

Forrige artikkelIsraels trojanske hest
Neste artikkelParlamentarisk praksis i strid med grunnloven?