oss 100 kroner!
Det tysk-amerikanske strategiske hemmelige klovneshowet.
Four Stooges-sagaen om Bundeswehr-offiserer som planlegger å sprenge Kerch-brua på Krim med Taurus-missiler og slippe unna med det, er en gave som fortsetter å gi. (The Three Stooges var ei amerikansk slapstick-gruppe à la Helan og Halvan, o.a.)
I sitt omfattende intervju med Dmitrij Kiselev for Russland 1/RIA Novosti, unnlot ikke president Putin å ta det opp:
«De fantaserer, oppmuntrer seg selv, først av alt. For det andre prøver de å skremme oss. Når det gjelder Forbundsrepublikken Tyskland, er det konstitusjonelle problemer der. De sier ganske riktig: hvis disse Taurusene treffer den delen av Krimbrua, som selvfølgelig, selv i henhold til deres konsepter, er russisk territorium, er dette et brudd på grunnloven til Forbundsrepublikken Tyskland».
Likevel blir det merkeligere og merkeligere.
Da transkripsjonen av Taurus-lekkasjen ble publisert av RT, kunne alle høre brigadegeneral Frank Gräfe – operasjonsleder for det tyske luftforsvaret – snakke med oberstløytnant Fenske fra German Space Command Air Operations om planen om å utplassere Taurus-systemer til Ukraina.
Et sentralt poeng er at under planleggingen nevner disse to at planene allerede ble diskutert for «fire måneder siden» med «Schneider», etterfølgeren til «Wilsbach».
Vel, dette er tyske navn, selvfølgelig. Dermed gikk det ikke opp for noen at (Kevin) Schneider og (Kenneth) Wilsbach i stedet kunne være … amerikanere.
Likevel hevet det øyenbrynene til den tyske undersøkende journalisten Dirk Pohlmann – som jeg hadde gleden av å møte i Berlin for mange år siden – og hans medforsker Tobias Augenbraun.
De fant ut at de tysk-klingende navnene identifiserte amerikanere. Ikke bare det: ingen mindre enn de tidligere og nåværende sjefene for US Pacific Air Forces.
Fire (egentlig seks) Stooges-elementet får et ekstra løft når det slås fast at leverpølsekansler Scholz og hans Totalenkrieg-minister Pistorius fikk vite om Taurus-planen ikke mindre enn fire måneder senere.
Så her har vi tilsynelatende et klart tilfelle av tyske militæroffiserer på toppnivå som tar direkte ordre angående et angrep på Krim – en del av den russiske føderasjonen – direkte fra amerikanske offiserer i Pacific Air Forces.
Det åpner i seg selv dokumentet for et stort spekter som spenner fra nasjonalforræderi (mot Tyskland) til casus belli (fra Russlands synspunkt).
Selvfølgelig blir ingenting av dette diskutert i tyske mainstream-medier.
Tross alt er det eneste som ser ut til å forstyrre brigadegeneral Gräfe at tyske medier kan begynne seriøst å lure på Bundeswehrs Multiple Stooges-metoder.
De eneste som faktisk gjorde skikkelig etterforskning var Pohlmann og Augenbaun.
Det ville være for mye å forvente av tyske medier av «Bild»-typen å analysere hva som ville være den russiske responsen på Multiple Stooge-stuntet mot Krim: en ødeleggende gjengjeldelse mot Berlins ressurser.
Det er så kaldt i Alaska
Under den muntre Bundeswehr-samtalen nevnes nok en «plan»:
«Nei, nei. Ich mein wegen der anderen Sache». («Nei, nei. Jeg mener den andre saken».) Så: «Ähm … meinst du Alaska jetzt»? («Ahm, du mener Alaska nå»?)
Det hele blir saftigere når det er kjent at den tyske Space Command Air Operations Center-offiseren Florstedt møter ingen ringere enn Schneider neste tirsdag, 19. mars, i Alaska.
Og Gräfe «må også reise tilbake til Alaska» for å forklare alt på nytt til Schneider siden han er «ny» i opplegget.
Så spørsmålet er: Hvorfor Alaska?
Gå inn i amerikansk skyggespill på mange «aktiviteter» i Alaska – som tilfeldigvis angår ingen ringere enn Kina.
Og det er mer: under samtalen dukker det opp enda en «plan» («Auftrag», som betyr «oppdrag»), som bærer et ikke klart forståelig kodenavn som høres ut som «Kumalatra».
Alt dette forteller oss er at Crash Test Dummy-administrasjonen i Det hvite hus, CIA og Pentagon ser ut til å satse, i desperasjon, på Total War i Novorossiyas svarte jord.
Og nå sier de det høyt, uten skyggespill, og kommer direkte fra lederen av CIA, William Burns, som åpenbart dummer seg ut når det gjelder hemmelighold.
Dette er hva Burns fortalte medlemmene av det amerikanske senatets etterretningskomité tidligere denne uka:
«Jeg tror at uten tilleggshjelp i 2024, vil du se flere Avdeevkaer, og det ser ut for meg til å bli en massiv og historisk feil for USA».
Det forklarer hvor mye Avdeevka-traumaet har gjort inntrykk på psyken til det amerikanske etterretningsapparatet.
Likevel er det mer: «Med tilleggshjelp kan Ukraina holde seg i frontlinjene gjennom 2024 og inn i begynnelsen av 2025. Ukraina kan fortsette å påføre Russland kostnader, ikke bare med dype penetrasjonsangrep på Krim, men også mot Russlands Svartehavsflåte».
Her går vi: Krim om igjen.
Burns tror faktisk at den enorme nye «hjelpe»-pakken på 60 milliarder dollar som må godkjennes av den amerikanske kongressen vil gjøre det mulig for Kiev å starte en «offensiv» innen utgangen av 2024.
Det eneste han får rett i er at hvis det ikke kommer en ny pakke, vil det være «betydelige territorielle tap for Ukraina i år».
Burns er kanskje ikke den lyseste pæren i intel-rommet. For lenge siden var han en diplomat/CIA-agent i Moskva, og ser ut til å ikke ha lært noe.
Bortsett fra å slippe katter og kattunger i massevis ut av sekken. Det handler ikke bare om å angripe Krim. Denne blir lest med stor glede i Beijing:
«USA gir bistand til Ukraina delvis fordi slike aktiviteter bidrar til å bremse Kina».
Burns vant sin Oscar-seier for katten ut av sekken da han sa «hvis vi ser at vi går bort fra støtten til Ukraina, vil ikke det bare gi næring til tvil blant våre allierte og partnere i Indo-Stillehavet. Det kommer til å styrke ambisjonene til den kinesiske ledelsen i beredskapssituasjoner som spenner fra Taiwan til Sør-Kinahavet«.
Den uvurderlige Andrei Martyanov oppsummerte perfekt den forbløffende inkompetansen, pepret med tarvelig eksepsjonalisme, som gjennomsyrer denne forestillingen til Burns.
Det er ting «de ikke kan forstå på grunn av lavt utdanningsnivå og kultur. Dette er et nytt paradigme for dem – alle er «utdannede» fra skolen for å «slå livskiten ut av forsvarsløse nasjoners strategiske «studier», og med nivået på økonomisk «vitenskap» i Vesten kan de ikke forstå hvordan alt dette utfolder seg».
Så det som gjenstår er panikk, som uttrykt av Burns i senatet, blandet med impotensen når det gjelder å forstå en «annerledes krigerkultur» som Russlands: «De har rett og slett ingen referansepunkter».
Og fortsatt velger de krig, som mesterlig analysert av Rostislav Ishchenko.
Selv som akronymkabalen til CIA og 17 andre amerikanske etterretningsbyråer, i en rapport som ble vist til kongressen tidligere denne uka, har konkludert med at Russland «nesten helt sikkert» søker å unngå en direkte militær konflikt med NATO og vil kalibrere sin politikk for å styre klar av en global krig.
Tross alt handler Empire of Chaos om Forever Wars. Og vi er alle midt i en do or die-affære. Imperiet har rett og slett ikke råd til den kosmiske ydmykelsen av NATO i Novorossiya.
Fortsatt er hver «plan» – i Taurus på Krim-stil – en bløff. Russland er klar over bløff etter bløff. Alle Western-kortene ligger nå på bordet. Spørsmålet er bare når og hvor raskt vil Russland syne bløffen.
Originalen til denne artikkelen finner du her.
