Vaksinefakta: Vet vi egentlig hva vaksiner inneholder?

0

I denne tredelte artikkelserien av farmasøyt Sandy Lunøe – presenteres et bredt spekter av kunnskap omkring; hva vaksiner er, hva de inneholder, hvordan de fungerer, og ikke minst bivirkningene de bringer med seg. Lunøe har utdannelse fra Skottland og Norge – med lang erfaring fra arbeide i utviklingsland, på sykehus, samt ved Universitetet i Oslo.

Fra Fritt vaksinevalg.

Første del av artikkelen finner du her.

Av Sandy Lunøe.

Del 2: Vet vi egentlig hva vaksiner inneholder?

Innholdsfortegnelse:

  • Hvor finnes opplysninger om innholdsstoffer?
  • Antigener
  • Adjuvanter
  • Eksempler på adjuvanter
  • Aluminium
  • Injiserte aluminiums forbindelser
  • Skvalen/squalen og andre fettforbindelser
  • Monofosforyl lipid A (MLP)
  • Antimikrobielle midler
  • Konserveringsmidler
  • Kvikksølvforbindelser
  • Vaksiner. Kvikksølv/Tiomersal i endose- flerdosebeholdere
  • Formaldehyd
  • Polysorbat
  • Fremmed DNA i vaksiner
  • Allergier var ukjent før man begynte vaksinering
  • Vet vi egentlig hva vaksiner inneholder?


Vaksiner inneholder antigener. I tillegg kan de inneholde adjuvanter, konserveringsmidler, antibiotika, stabilisatorer, emulgeringsmidler (f.eks polysorbat), næringsmidler, formaldehyd, reststoffer fra produksjonen (DNA fra dyrkingsmedier: fra gjær, insekter, planter, dyr og menneskevev), løsningsvæsker, mm

Måten substansen introduseres i kroppen er viktig. Å spise eller injisere vaksine-innholdsstoffer påvirker kroppen forskjellig!

Det brukes ofte som argument at noen vaksineingredienser er ufarlige fordi vi kan spise dem i maten vår, men forskjellen mellom spising og injeksjon er stor!

Når vi inntar små mengder med miljø-giftstoffer i mat eller drikke blir nesten alt eliminert fra kroppen når de passerer gjennom magetarmkanalen uten at de absorberes. Dette er kroppens naturlige forsvar mot skadelige stoffer.

Når vaksiner injiseres blir mesteparten av giftstoffer som de inneholder absorbert og kroppens naturlige forsvar mot disse og infeksjon omgåes. Dette resulterer i økt risiko for at giftstoffer havner i hjernen og andre organer.


HVOR FINNES OPPLYSNINGER OM INNHOLDSSTOFFER?

Vaksiner produseres ikke i Norge for tiden. Opplysninger om vaksiner som markedsføres i Norge er publisert i Felleskatalogen. Den finnes i papir- og nettversjon.

I nettversjonen finnes opplysninger om innholdsstoffer ved å søke på vaksinenavnet (fabrikknavnet).
De fleste innholdsstoffer oppgis i Felleskatalogen, men ikke alle. Mer detaljert informasjon finnes i engelskspråklige kilder.

Vaksiner som brukes i Norge kan ha forskellige navn i andre land.


ANTIGENER

Antigener fremstilles av svekket eller dødt smittestoff og er komponenten som skal fremkalle en immunrespons uten å forårsake sykdom.

Opplysninger om eksempler på antigener i vaksiner kan finnes i Felleskatalogen.
F.eks, antigener i MMR-vaksinen (mesling/kusma/røde hunder) beskrives slik:

Svekket meslingvirus Enders’ Edmonston stamme ; levende, svekket parotittvirus (kusma) Jeryl Lynn stamme;  levende, svekket rubellavirus (røde hunder) Wistar RA 27/3 stamme

ADJUVANTER

Adjuvans brukes i mange vaksiner til å fremme en kunstig immunrespons. De brukes også av økonomiske hensyn da de er billige i forhold til antigener: Det trengs mindre antigen når adjuvans inkluderes i vaksiner.

EKSEMPLER PÅ ADJUVANTER

Aluminiumforbindelser, skvalen/ squalene, blandinger som inneholder skvalen (AsO3, MF59) og monofosforyl lipid A (MPL).

ALUMINIUM

Aluminiumforbindelser brukes som adjuvant i mange vaksiner (bl.a. Hexyon, Prevenar, Gardasil, Cervarix, Boostrix).


INJISERTE ALUMINIUMSFORBINDELSER

Når aluminiumforbindelser inntas i mat  eller drikke blir nesten alt eliminert fra kroppen. Injiserte aluminiumforbindelser derimot akkumulerer i hjernevev og andre deler av kroppen.
Aluminiumforbindelser er neurotoksiske. De øker risiko for alvorlige bivirkninger, bl.a: autoimmune sykdommer, muskelsvakhet, hjerneskader inklusiv autisme, Alzheimers, ME, mm
Ved autopsier er det funnet høye mengder med aluminium i hjernevev til demente og autister. (6),(7),(8)


SKVALEN/SQUALENE OG ANDRE FETTSTOFFER

Kroppen produserer skvalen som er en naturlig del av produksjonen av kolesterol, steroid hormoner og vitamin D.

Immunforsvaret oppdager skvalen som et oljemolekyl tilhørende kroppen. Stoffet finnes i nervesystemet og hjernen. Vi kan spise skvalen i f.eks. olivenolje og immunforsvaret vil kjenne det igjen.

Forskjellen mellom «god» og «dårlig» skvalen er måten det introduseres i kroppen.

Skvalen tilsettes en del vaksiner som adjuvans for å fremme immunresponsen. Adjuvanter fører til at immunsystemet tvinges til å reagerer overfor organismer som vi blir vaksinert mot.

Når skvalen og andre fettsubstanser injiseres økes risiko for autoimmune sykdommer:

Injeksjon er en unormal introduksjonsmåte som fører til at immunforsvaret angriper både skvalen i vaksinen og all skvalen i kroppen der det finnes naturlig og hvor det er vitalt for helsen til nervesystemet. Da økes risiko for autoimmune sykdommer. Det finnes cirka 100 (inklusiv narkolepsi) og disse kan først vise symptomer inntil flere år etter vaksinasjon.

Pandemrix, “svineinfluensa-vaksinen” inneholdt mer skvalen enn andre vaksiner på markedet. Denne kan være en grunn til utviklingen av narkolepsi og andre autoimmune sykdommer.

Injisert skvalen og andre injiserte fettstoffer
Skvalen brukes rutinemessig til å fremkalle autoimmune tilstander hos forsøksdyr og er forbundet med økt risiko for sykdommen «antifosfolipidsyndrom syndrom».
(9), (10), (11)

MONOFOSFORYL LIPID A (MPL)

MPL er en lipid (fettstoff) adjuvant som øker risiko for autoimmune sykdommer. Det er et innholdsstoff sammen med en aluminiumforbindelse i HPV-vaksinen Cervarix.

ANTIMIKROBIELLE MIDLER

For å unngå mikrobiell kontaminasjon  både under produksjon og som konserveringsmidler i forbindelse med lagring av vaksiner. 
Antibiotika som brukes: Gentamycin, tetracyklin, neomycin, polymyxin.

KONSERVERINGSMIDLER

Eksempler på konserveringsmidlersom brukes i noen vaksiner:
Kvikksølvforbindelsen tiomersal, fenoxyetanol, fenol, m.fl.

KVIKKSØLVFORBINDELSER

Tiomersal, kvikksølvforbindelsen i vaksiner inneholder ca 50% etylkvikksølv.

Studier på forsøksdyr viser at når tiomersal i vaksiner injiseres blir adskillig mer kvikksølv værende og akkumulerer i hjernevev enn når kvikksølvforbindelser (metylkvikksølv) inntas i maten.

Kvikksølv som finnes f.eks. i fisk er i form av metylkvikksølv. Forskningsstudier viser at når forsøksdyr injiseres med tiomersal (etylkvikksølv) fører dette til adskillig mer kvikksølv i hjernevev enn når det spises fisk som inneholder metylkvikksølv

Kvikksølv er et av de aller giftigste stoffene. Det finnes ingen nedre grense som er trygg.

Vaksiner som inneholder tiomersal er spesielt skadelig for gravide. Tiomersal har aldri vært testet eller godkjent til bruk under graviditet. Når gravide injiseres med vaksiner som inneholder tiomersal kan dette øke risiko for skader på de ufødte barna.

Tiomersal er forbundet med psykologiske, nevrologiske og immunologiske plager, autisme, plutselig spebarn dødsfall (SIDS), krybbedød, kreft, nyresykdom, paralyse og dødsfall. (12), (13)

VAKSINER: KVIKKSØLV / TIOMERSAL I FLERDOSES- OG ENDOSEBEHOLDERE

Kvikksølv brukes i vaksiner som konserveringsmiddel i form av «tiomersal» som inneholder cirka 50% kvikksølv.
Flerdosesvaksiner (= hetteglass med doser til flere personer)  konserveres normalt med full konserveringsstyrke for å unngå mikrobiell kontaminasjon når dosene trekkes fra hetteglass.

Normalt brukes 50 mcg/ 0,5 ml dose med tiomersal, (tilsvarer ca 25 mcg kvikksølv pr 0,5 ml dose).

Fordi kvikksølv er tyngre enn vann synker tiomersal til bunns i hetteglassene. Det risikeres at de siste dosene i glasset inneholder større mengder med tiomersal dersom glasset ikke rystes godt før hver dose trekkes.

Vaksiner i det norske barnevaksinasjonsprogrammet er i éndosebeholdere og kan inneholde spormengder med kvikksølvforbindelsen tiomersal.

Mange forskere mener at selv slike små mengder kan være helsefarlig.

FORMALDEHYD

Formaldehyd er en gass. Når den er oppløst i vann heter det formalin.
Formaldehyd/ formalin finnes i en del frukt, f.eks pærer og stoffet produseres også i kroppen, men en injeksjon med microgram / ml konsentrasjon kan ikke sammenlignes med en naturlig og bredt fordelt produksjon i bittesmå nanogram-mengder i kroppen.

Formaldehyd brytes raskt ned i fordøyelsessystemet når det spises i mat, men ikke når det er injisert. Stoffet er kreftfremkallende. Krefttyper som finnes hos  barn er de samme typer som er forbundet med formaldehyd.

Barn injiseres med flere vaksiner som inneholder formaldehyd. Det finnes ingen forskningsstudier om helsekonsekvenser med hensyn til injeksjon med flere vaksiner som inneholder formaldehyd. (14)
 

POLYSORBAT OG ANDRE EMULGERINGSMIDLER

Iskrem og flere andre matprodukter inneholder polysorbat og lignende stoffer, «emulgatorer» for å øke blandbarhet, men når disse inkluderes i vaksiner og injiseres kan dette føre til mange helseproblemer, bl.a. økt risiko for infertilitet, kreft, hjerneskader, hjerteskader, slag, blodpropp, allergisjokk, mm

Polysorbat og andre emulgeringsmidler (f.eks. Triton X-100 og Nonoxynol) inkluderes i mange vaksiner for å øke blandbarhet mellom vandige og oljebaserte væsker.

Stoffet brukes  i forbindelse med «drug targeting» for å «åpne opp» blod-hjerne barrieren når det ønskes at f.eks. chemo- eller psykiatriske legemidler skal få kontakt med hjernevev. Polysorbat blandes i injeksjonen og fører til at blod-hjerne barrieren blir mer porøs slik at virkestoffer og andre ingredienser vandrer gjennom barrieren og inn til hjernen.

Polysorbat o.l.  i vaksiner er uheldig da dette kan føre til at mange forskjellige  ingredienser slipper gjennom blod-hjerne barrieren og havne i hjernen, med økt risiko for hjerneskader.

I «svineinfluensavaksinen» Pandemrix var polysorbat og kvikksølvforbindelsen tiomersal blant innholdsstoffene.

Polysorbat gjør det lettere for kvikksølv og andre ingredienser å vandre gjennom blod-hjerne barrieren og å sette seg i hjernevev.

I Gardasil HPV-vaksinen finnes polysorbat som øker risiko for at det giftige stoffet aluminium setter seg i hjernen. Dette kan øke risiko for hjerneskader.(15), (16), (17)


FREMMED DNA I VAKSINER

Proteiner («eggehvitestoffer»)
Når vi spiser proteiner (f.eks fisk, kjøtt, egg) brytes de ned av fordøyelsessystemet til aminosyrer som kroppen kan nyttiggjøre.
Antigener fremstilles fra fremmedproteiner. Når fremmedproteiner injiseres omgåes  fordøyelses- og immunsystemet.  Dette kan forårsake allergier og andre immunreaksjoner som kan være alvorlige.

ALLERGIER VAR UKJENT FØR MAN BEGYNTE MED VAKSINER

Fremmed-DNA i vaksiner stammer fra både antigener og fra næringsstoffer som brukes i dyrkingsmedier. Vaksiner kan inneholde små mengder med fremmed-DNA fra f.eks fertiliserte kylling egg, gjær, insekter, mus, kaniner, aper, hunder, gris,  insekter,  aborterte fostre, mm.

Det er ikke mulig for produsenter å fjerne all fremmed-DNA fra vaksiner.

Injisert fremmed-DNA er forbundet med autoimmune sykdommer, kreft, hjerneskader, økt risiko for genforandringer/ genetisk mutasjon: fremmed-DNA inkorporeres i vaksinemottagernes egen DNA.

Injisert DNA fra aborterte humane fostre er forbundet med kreft og autisme.

Analysemetoder blir mer avansert etter hvert og nye komponenter oppdages lenge etter at vaksiner har vært på markedet.

Noen eksempler:
Selvstendige forskere har vist tilstedeværelse av SV-40, potensielt kreftfremkallende virus fra apekatter i poliovaksiner, som mange millioner mennesker har mottatt.  SV-40 er også mistenkt å kunne forårsake kreft i etterfølgende generasjoner.

DNA fra gris er funnet i rotavaksiner. Viruset forårsaker sykdom og dødsfall hos unge griser.

DNA fra Human papilloma virus (HPV) bundet til aluminium er funnet i Gardasil,
Toksisiteten til denne nye komponenten er ikke testet. De potensielle helsekonsekvenser som injeksjon med denne kan forårsake er ukjente, men det er fryktet at de kan øke risiko for autoimmune sykdommer, kreft og genmutasjoner.
(18), (19), (20), (21), (22)


VET VI EGENTLIG HVA VAKSINER INNEHOLDER?

Svaret er kort og godt nei!

  • Det finnes hemmelige og ukjente stoffer i vaksiner. Produsenter er beskyttet av forretningshemmeligheter og er ikke forpliktet til å avsløre alle ingrediensene i vaksiner.
  • Det er ikke mulig å vite hvor mye kvikksølv som injiseres fra flerdosevaksiner.
  • Tilstedeværelse av allergifremkallende substanser, f.eks.  peanøttolje holdes skjult.
  • Det er manglende informasjon om allergifremkallende latex.
  • Det kan ikke garanteres like mengder med virusantigen i hver dose fra flerdosesvaksiner.
  • Omfang av mikrobiell forurensning i flerdoses vaksiner er ukjent.
  • Det finnes fremmed-DNA i vaksiner men ingen vet hvor mye.

Leger har ikke mulighet til å vite den eksakte sammensetningen av vaksiner, men de anbefaler dem allikevel!

I det siste har det vært mulig å bruke meget avansert analyseutstyr og resultater er sjokkerende. Det er vist stor forskjell mellom batcher, farlige substanser inklusiv metaller og virus som ikke bør være tilstede, for lite antigen i enkelte vaksiner slik at de ikke kan være effektive, batcher som ikke inneholde ingredienser som er på etiketten og som ikke kan gi beskyttende effekt. (23) (24)

REFERANSER

1) https://www.medicalnewstoday.com/releases/242403.php
2) https://www.ncbi.nlm.nih.gov/m/pubmed/1884314/
3) https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_vaccine_ingredients
4) http://vaccineimpact.com/2015/new-fetal-cell-line-from-live-abortion-emerges-for-vaccine-production/?fbclid=IwAR3nA4xN-IxaB602CL10ku3nm6nlorWqb1YkpvrFPry_1fCaaS28dc9FrGk
5) http://www.newswithviews.com/Tenpenny/sherri123.htm
6) https://childrenshealthdefense.org/research_category/aluminum/
7) https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19004564
8) http://www.thinktwice.com/aluminum.pdf
9) https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22470463?dopt=Abstract
10) https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12086312?dopt=Abstract
11) https://www.versusarthritis.org/about-arthritis/conditions/antiphospholipid-syndrome/
12) https://childrenshealthdefense.org/known-culprits/mercury/thimerosal-history/mercury-is-not-safe-in-any-form-debunking-the-myths-about-thimerosal-safety/
13) https://www.medicalnewstoday.com/articles/320563.php
14) https://www.cancer.gov/about-cancer/causes-prevention/risk/substances/formaldehyde/formaldehyde-fact-sheet
15) https://vactruth.com/2011/08/23/vaccine-ingredients-non-ionic-surfactants-tween-80-triton-x-100-nonoxynol-9/
16) https://vaccinechoicecanada.com/health-risks/anaphylaxis-allergies-asthma/polysorbate-80-risks-2/
17) http://informedcitizensagainstvaccination.blogspot.com/2009/11/polysorbate-80-aka-tween-80-allows.html
18) http://informedcitizensagainstvaccination.blogspot.com/2009/11/animal-products-contaminants-in.html
19) https://vactruth.com/2012/01/21/fly-in-my-vaccine-soup/
20) http://www.newswithviews.com/Tenpenny/sherri123.htm
21) https://www.ageofautism.com/2010/06/vaccine-contamination-a-threat-to-human-health.html?utm_source=feedburner&utm_medium=email&utm_campaign=Feed%3A+ageofautism+%28AGE+OF+AUTISM%29&utm_content=Yahoo%21+Mail
22) https://sanevax.org/sane-vax-inc-announces-the-discovery-of-viral-hpv-dna-contaminant-in-gardasil/
23)  https://www.corvelva.it/it/speciale-corvelva/vaccinegate-en/what-did-we-find-in-the-mmrv-priorix-tetra-vaccine.html?fbclid=IwAR0h2OzMvnd0sYz3rmQuF7fL9Qpv7oFSuEKfpmA0Duc5zNv7Pu2POonGusc
24) https://vactruth.com/2013/08/05/doctor-vaccine-ingredients/
25) https://thevaccinereaction.org/2016/04/should-we-be-concerned-about-vaccines-made-in-china?fbclid=lwAR1j3iVyXWPsG_EluB8xPz5V8Od34lr18TmaxWuXK2H9p6tRf2EQU
26) https://www.jeremyrhammond.com/wp-content/uploads/2018/06/FDA-Vaccine-Approval-Process.pdf
27) https://childrenshealthdefense.org/news/court-hears-gardasil-science-and-moves-forward/?utm_source=mailchimp&fbclid=IwAR0p5Zo9FTBmdg7uPmPD-m8oaJ1914m3Ed-pa2Nl8lLGUET0q6g74uDgL1s
28) https://www.felleskatalogen.no/medisin/priorix-glaxosmithkline-562991
29) https://www.merck.com/product/usa/pi_circulars/m/mmr_ii/mmr_ii_pi.pdf
30) https://vactruth.com/?s=GBS

Forrige artikkel30 år med EU-tilnærming
Neste artikkelSagaen om de fire klovnene
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.