Marineøvelsene til Kina, Russland og Iran utfordrer USAs dominans over havet

0
Russiske og kinesiske krigsskip har ankommet Irans territorialfarvann for å delta i felles marineøvelser kalt "Maritime Security Belt 2024". Foto: IRNA

Av Mazda Majidi, 18. mars 2024, Peoples Dispatch.

Marineøvelsen som ble gjennomført av de tre landene var bemerkelsesverdig gitt den geostrategiske betydningen av Omanbukta og det økte samarbeidet mellom landene i en tid med økende trusler fra USA.

Iran, Kina og Russland gjennomførte en marineøvelse i Omanbukta fra 12. til 15. mars. Øvelsen, kalt Marine Security Belt 2024, omfattet et område på 17.000 kvadratkilometer. Aserbajdsjan, Kasakhstan, Oman, Pakistan og Sør-Afrika var offisielle observatører under øvelsen.

Marineøvelsen hadde som mål å «styrke maritimt samarbeid og sikre fred og stabilitet», som det ble uttalt av det kinesiske forsvarsdepartementet. Irans admiral Mostafa Tajaddini uttalte at de tre nasjonenes operasjon også var ment å konfrontere «piratvirksomhet og terrorisme, støtte humanitære aktiviteter og utveksling av informasjon innen redningsfeltet».

Marine Security Belt 2024 involverte mer enn 20 skip. Kina sendte guidet missil destroyeren Urumqi, guidet missil fregatten Linyi og omfattende forsyningsskipet Dongpinghu, Russland sendte krysseren Varyag fra Stillehavsflåten, mens Iran bidro med en rekke fartøyer, inkludert krigsskipene Dena og Abu-Mahdi, samt marinehelikoptre, hurtigbåter og nedsenkbare båter.

Øvelsen var ikke enestående, ettersom de tre landene hadde gjennomført tre andre lignende øvelser siden 2019. Det var imidlertid en demonstrasjon av økt samarbeid mellom de tre landene.

Lokaliseringen av øvelsen er bemerkelsesverdig. Omanbukta ligger i den nordlige delen av Det indiske hav. Den leder inn i Hormuzstredet, rett utenfor kysten av Iran. Hormuz-stredet forbinder Omanbukta med Persiabukta. På det smaleste punktet er den bare 21 miles bred, hvorav bare 6 mile er farbar. Så mye som 21 % av verdens olje fraktes gjennom Hormuz-stredet. Av denne grunn er sundet av strategisk geopolitisk betydning. Eventuelle forstyrrelser i skipsfarten gjennom dette sundet vil føre til en umiddelbar økning i oljeprisen, og potensielt destabilisere verdens økonomi.

Lenger vest i Det indiske hav ligger Adenbukten, som fører til Bab-el-Mandeb-stredet, videre til Rødehavet. Det er i dette området at USA har ledet en koalisjon av styrker i intense marineoperasjoner siden desember 2023.

Jemens blokade utfordrer styrken til det amerikanske imperiet

Israels folkemord på Gaza har hatt en enorm innvirkning på folkene i hele verden, og spesielt i Vest-Asia. I regionen har folk krevd handling fra regjeringene sine til støtte for Gaza. De mest konkrete handlingene kom ikke fra oljerike Gulf-monarkier, som begrenset deres handlinger til ord, uttalelser og erklæringer. De kom fra Jemen, et land som kom fra en åtte år lang okkupasjon av en saudi-ledet koalisjon. Jemen led enormt gjennom okkupasjonen, med utbredt ekstrem fattigdom, sult og sykdom.

Det var bare for to år siden, 30. mars 2022, at Saudi-Arabia avsluttet sin okkupasjon. Som et resultat av den brutale okkupasjonen sliter Jemen fortsatt med en alvorlig økonomisk krise, der anslagsvis 50% av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Styrken som ledet kampen mot den saudiske invasjonen er Ansarullah, som leder den jemenittiske regjeringen i dag, omtalt i vestlige medier som houthiene.

I november 2023 begynte Jemen å vise solidaritet med palestinere som utsettes for folkemordet ved å rette seg mot alle skip som forsynte Israel som seilte utenfor landets kyster. Enten israelsk flagg eller ikke, har Ansarullahs løfte om å forstyrre israelske forsyninger vært en suksess. Til tross for overveldende marineoverlegenhet, har USA, Storbritannia og deres allierte ikke lyktes med å gjøre passasjen trygg for israelske forsyningsskip.

Bab-el-Mandeb-stredet er bare 32 kilometer bredt. Dette nøytraliserer i stor grad den enorme fordelen som den amerikanske marinen nyter godt av i regionen. Den 14. mars rapporteres at de jemenittiske styrkene har skaffet seg supersoniske missiler som ytterligere forverrer den amerikanske utfordringen når det gjelder å hjelpe Israel med å gjenforsyne militæret for deres nesten seks måneder lange bombing av Gaza.

Tidligere år var USAs dominans over Det indiske hav, spesielt i Persiabukta, Omanbukta og Rødehavet, uimotsagt. Geografi har gjort det mulig for land som utfordrer USAs hegemoni i regionen, som Iran og Jemen, til å utfordre den marine dominansen, ikke ved å matche den amerikanske marinemakten, som ville kreve ressurser de manglet. I stedet har de måttet skaffe seg nok ildkraft til å sette dem i stand til å delta i asymmetrisk krigføring dersom en åpen krig skulle bryte ut. Raketter, missiler og hurtigbåter har vært litt av en utjevning i trange vannveier hvor de teknologiske fordelene til USA er minimalisert.

USA eier ikke havene

Tradisjonelle marineøvelser av den typen Iran, Kina og Russland nettopp har gjennomført, er imidlertid en annen utfordring for USAs marinedominans. Her igjen kan det hende at de tre landene til sammen ikke kan matche den amerikanske marinens tilstedeværelse i regionen. Men meldingen som denne marineøvelsen sender til USA er at den ikke eier farvannet i regionen.

15. mars markerte fullføringen av Marine Security Belt 2024. Iran kunngjorde at operasjonen var en suksess og at målene for øvelsen var nådd.


Mazda Majidi er en langvarig aktivist i sosial rettferdighets- og antikrigsarbeid og en aktivist i ANSWER-koalisjonen. Han har skrevet mye om amerikansk intervensjon i Midtøsten og Asia.

Originalen til artikkelen finner du her:

Forrige artikkelKrigsdagbok del 101 – 8. til 14. januar 2024
Neste artikkelVisste Aavitsland hva han snakket om da han anbefalte mRNA-blod til pasienter?
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.