Kina rangerer først i antall artikler publisert i verdens fremste tidsskrifter

0

Etter å ha erstattet USA, rangerer Kina nå først i verden i antall artikler publisert i de mest innflytelsesrike tidsskriftene over hele verden som dekker nesten 200 disipliner, ifølge kinesisk statistikk.

China Daily skriver:

Kina rangerte også først i verden når det gjelder antall internasjonale vitenskapelige artikler og siteringer på høyt nivå.

Statistikken ble publisert av Institute of Scientific and Technical Information of China basert på en analyse av artikler publisert av kinesiske forskere i inn- og utland i 2022.

Kina gikk forbi USA og ble nasjonen med flest akademiske artikler publisert i verdens mest innflytelsesrike tidsskrifter.

De mest innflytelsesrike tidsskriftene i hver disiplin refererer til de som har hatt størst gjennomslag på hvert felt. Statistikken viser til 159 svært innflytelsesrike tidsskrifter globalt som dekket 178 disipliner.

Kinas vitenskapelige overlegenhet endrer maktbalansen

Og det er ikke bare kinesiske medier som sier at det er slik.

I en artikkel i The Conversation som også er gjengitt i Asia Times formidler Caroline Wagner resultatet av sin granskning at Kinas, USAs og Europas posisjon innenfor vitenskapelig forskning av høy kvalitet. Wagner forsker innen vitenskap og teknologi og dets forhold til politikk, samfunn og innovasjon, med særlig vekt på internasjonalt samarbeid.

Hun skriver blant annet:

Med minst en måte å måle det på er Kina nå verdensledende når det gjelder å produsere vitenskap av høy kvalitet . Forskningen min viser at kinesiske forskere nå publiserer en større del av de 1 % mest siterte vitenskapelige artikler globalt enn forskere fra noe annet land.

Jeg er en policyekspert og analytiker som studerer hvordan statlige investeringer i vitenskap, teknologi og innovasjon forbedrer sosial velferd. Mens et lands vitenskapelige dyktighet er noe vanskelig å kvantifisere, vil jeg hevde at mengden penger brukt på vitenskapelig forskning, antall vitenskapelige artikler publisert og kvaliteten på disse oppgavene er gode målestokker.

Kina er ikke den eneste nasjonen som drastisk har forbedret sin vitenskapelige kapasitet de siste årene, men Kinas fremgang har vært spesielt dramatisk. Dette har gjort amerikanske politiske eksperter og myndighetspersoner bekymret for hvordan Kinas vitenskapelige overlegenhet vil endre den globale maktbalansen. Kinas nylige fremgang er et resultat av år med statlig politikk som tar sikte på å være på toppen innen vitenskap og teknologi. Landet har tatt eksplisitte skritt for å komme dit det er i dag, og USA har nå et valg å ta om hvordan de skal svare på et vitenskapelig konkurransedyktig Kina.

Overraskende ny og kreativ

Caroline Wagner skriver videre:

Vår forskning fant også at kinesisk forskning var overraskende ny og kreativ – og ikke bare kopierte vestlige forskere. For å måle dette, så vi på blandingen av disipliner referert til i vitenskapelige artikler. Jo mer mangfoldig og variert den refererte forskningen var i en enkelt artikkel, desto mer tverrfaglig og nyskapende vurderte vi arbeidet. Vi fant ut at kinesisk forskning var like innovativ som andre land med beste resultater.

Til sammen antyder disse tiltakene at Kina nå ikke lenger er en imitator eller produsent av kun lavkvalitetsvitenskap. Kina er nå en vitenskapelig makt på linje med USA og Europa, både i kvantitet og kvalitet.

Les også: Kina regner med å bli teknologisk supermakt

Kina er nå den dominerende makta i verden innen patenter og industridesign. Se denne grafen fra WIPO:

Made in China 2025

I 2015 lanserte president Xi Jinping Kinas mål fram mot 2025, det som blir kalt Made in China 2025. Landet tar sikte på å gå fra å ha en eksportdrevet økonomi til å ha en innovasjonsdrevet økonomi.

Council on Foreign Relations, elitens fremste tenketank i USA, kaller Made in China 2025 for en «eksistensiell trussel mot USAs teknologiske lederskap».

«Kinas intensjon med Made in China 2025 er ikke så mye å slutte seg til rekkene av høy-teknologiske økonomier som Tyskland, USA, Sør-Korea og Japan – men å erstatte dem fullstendig».

Kina går forbi i forskning også. Scimago Journal & Vountry Rank har den mest omfattende internasjonale oversikten over publiserte vitenskapelige artikler.

Totaloversikten ser slik ut:

Målt i antall fagfellevurderte forskningsartikler har Kina allerede gått forbi USA på områder som kjemi, datavitenskap, energi, fysikk og astronomi, engineering og så videre. USA holder fortsatt en del viktige førsteplasser og er fortsatt en ledende forskningsnasjon, men tendensen er klar: De blir tatt igjen og forbigått.

Forrige artikkelKina i norske medier
Neste artikkelHPV-vaksine knyttes til 4 ulike autoimmune lidelser
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).