oss 100 kroner!
Det demokratiske partiet hadde en siste sjanse til å gjennomføre den typen New Deal-reformer som kunne redde oss fra nok et Trump-presidentskap og kristen fascisme. Det mislyktes.
17. mars 2024
Joe Biden og Det demokratiske partiet gjorde et Trump-presidentskap mulig én gang, og ser ut til å gjøre det mulig igjen. Hvis Trump kommer tilbake til makten vil det ikke være på grunn av russisk innblanding, velgerundertrykking eller fordi arbeiderklassen er fylt med uhelbredelige fanatikere og rasister. Det vil være fordi demokratene er like likegyldige til palestinernes lidelser i Gaza som de er til innvandrere, de fattige i våre utarmede indre bydeler, de som er drevet til konkurs av medisinske regninger, kredittkortgjeld og ågerlån på sine boliger, de som er kastet til side, spesielt på landsbygda i Amerika, av bølger av masseoppsigelser og arbeidere, fanget i gig-økonomiens livegenskap, med sine ustabile jobber og undertrykte lønninger.
Biden og demokratene, sammen med Det republikanske partiet, uthulte håndhevelsen av antitrustlovgivningen og deregulerte banker og foretak, slik at de kunne kannibalisere nasjonen. De støttet lovgivning i 1982 for å gi grønt lys for manipulering av aksjer gjennom massive tilbakekjøp og private finansforetaks «høsting» av selskaper, som resulterte i masseoppsigelser. De presset gjennom tyngende handelsavtaler, inkludert Den nordamerikanske frihandelsavtalen (NAFTA), det største sviket mot arbeiderklassen siden Taft-Hartley-loven av 1947, som lammet fagforeningsorganiseringen. De var fullverdige partnere i byggingen av det enorme amerikanske fengselssystemet – det største i verden – og militariseringen av politiet for å gjøre dem til interne okkupasjonshærer. De finansierer de endeløse krigene.
Demokratene tjener pliktoppfyllende sine konsernherrer, de fleste av dem, inkludert Biden, ville ikke hatt noen politisk karriere foruten dem. Derfor vil ikke Biden og demokratene vende seg mot dem som ødelegger økonomien vår og slukker demokratiet vårt. Skyllene i trauet ville tørke opp. Å ta til orde for reformer truer deres len av privilegier og makt. De ser på seg selv som «skipets kapteiner», skriver arbeiderjournalisten Hamilton Nolan, men de er «faktisk de trespisende skipsormene som fortærer fartøyet fra innsiden til det synker».
Autoritære krefter finner næring i den fruktbare jorden fra en bankerott liberalisme. Dette gjaldt i Weimar-Tyskland. Det var sant i det tidligere Jugoslavia. Og det er sant nå. Demokratene hadde fire år på seg til å innføre New Deal-reformer. De mislyktes. Nå må vi betale.
En ny Trump-periode vil ikke bli som den første. Den vil handle om hevn. Hevn mot institusjonene som rammet Trump – pressen, domstolene, etterretningstjenestene, illojale republikanere, kunstnere, intellektuelle, det føderale byråkratiet og Det demokratiske partiet.
Vårt imperiale presidentskap, hvis Donald Trump kommer tilbake til makten, vil uanstrengt skifte til et diktatur som forkrøpler de lovgivende og dømmende grener. Planen for å blåse ut vårt blodfattige demokrati er metodisk lagt ut i den 887-siders planen samlet av Heritage Foundation , kalt «Mandat for lederskap.»
Heritage Foundation brukte 22 millioner dollar på å utarbeide politiske forslag, ansettelseslister og overgangsplaner i Project 2025 for å redde Trump fra det ustyrlige kaoset som plaget hans første periode. Trump klandrer «slanger», «forrædere» og «Dypstaten» for å undergrave hans første administrasjon.
Våre flittige amerikanske fascister, som griper til det kristne korset og vifter med flagget, vil begynne arbeidet fra dag én for å rense føderale byråer for «slanger» og «forrædere», kunngjøre «bibelske» verdier, kutte skattene for milliardærklassen, avskaffe Environmental Protection Agency*, stappe domstolene og føderale byråer med ideologer og ribbe arbeidere for de få rettighetene og beskyttelsene de har igjen. Krig og intern sikkerhet, inkludert altomfattende overvåking av allmennheten, vil forbli statens hovedanliggende. De andre funksjonene til staten, spesielt de som vektlegger sosiale tjenester, inkludert sosial sikkerhet og beskyttelse av de sårbare, vil visne bort. *(Føderalt byrå for beskyttelse av mennesker og miljø. O.a.)
Uhemmet og uregulert kapitalisme, som ikke har noen selvpålagte grenser, forvandler alt til en vare, fra mennesker til den naturlige verden, som den utnytter, til utmattelse eller sammenbrudd. Det skaper først en mafiaøkonomi, som Karl Polanyi skriver, og deretter en mafiaregjering. Politiske teoretikere, inkludert Aristoteles, Karl Marx og Sheldon Wolin, advarer om at når oligarker griper makten, er de eneste alternativene som gjenstår tyranni eller revolusjon.
Demokratene vet at arbeiderklassen har snudd ryggen til dem. Og de vet hvorfor. Meningsmåler Mike Lux fra Det demokratiske partiet skriver:
[I] motsetning til mange forståsegpåeres antagelser, driver de økonomiske problemene til demokratene i den ikke-urbane arbeiderklassens fylker, langt mer enn kulturkrigen … Velgerne ville ikke brydd seg så mye om kulturforskjeller og woke-greia, hvis de trodde demokratene ikke gir faen i økonomiske utfordringer de står overfor dypt og daglig. De velgerne vi trenger for å vinne i disse fylkene er ikke i seg selv høyreorienterte i sosiale spørsmål.
Men demokratene vil ikke fremmedgjøre foretakene og milliardærene som holder dem i embetet. De har i stedet valgt to selvødeleggende taktikker: løgn og frykt.
Demokratene uttrykker en falsk bekymring for arbeidere som er ofre for masseoppsigelser, samtidig som de kurtiserer konsernlederne som orkestrerer disse oppsigelsene med overdådige regjeringskontrakter. Det samme hykleriet gjør at de uttrykker bekymring for at sivile blir slaktet ned i Gaza, mens de sluser våpen for milliarder av dollar til Israel og legger ned veto mot våpenhvileresolusjoner i FN, for å opprettholde folkemordet.
Les Leopold illustrerer i sin bok «Wall Street’s War on Workers,» fylt med uttømmende meningsmålinger og fakta, at økonomisk forvridning og fortvilelse er motoren bak en rasende arbeiderklasse, ikke rasisme og fordommer.
Han skriver om Siemens beslutning om å legge ned fabrikken i Olean, New York, med 530 anstendig betalte fagforeningsjobber. Mens demokratene beklaget nedleggelsen, aviste de å nekte føderale kontrakter til Siemens for å beskytte arbeiderne ved anlegget.
Biden inviterte deretter Siemens USA-sjef Barbara Humpton til Det hvite hus signering av infrastrukturloven for 2021. Bildet fra signeringen viser Humpton stående på første rad sammen med New York-senator Chuck Schumer.
Mingo County, West Virginia i begynnelsen av det 20. århundre, var episenteret for et væpnet sammenstøt mellom United Mine Workers og kullbaronene, med deres innleide og bevæpnede bøller fra Baldwin-Felts Detective Agency. De bevæpnede bøllene kastet i 1912 ut streikende arbeidere fra selskapets boliger og banket opp og skjøt medlemmer i fagforeningen, inntil statsmilitsen okkuperte kullbyene og brøt opp streiken. Den føderale beleiringen ble ikke opphevet før i 1933, av Roosevelt-administrasjonen. Fagforeningen, som hadde blitt forbudt, ble legalisert.
«Mingo County glemte det ikke, i hvert fall ikke på lenge», skriver Leopold. «Så sent som i 1996, med mer enn 3.200 kullgruvearbeidere fortsatt i arbeid, ga Mingo County Bill Clinton hele 69,7 prosent av stemmene. Men hvert fjerde år etterpå sank støtten til demokratene, den gikk ned og ned, og litt til. I 2020 fikk Joe Biden bare 13,9 prosent av stemmene i Mingo, en brutal nedgang i et fylke som en gang så Det demokratiske partiet som sin redningsmann.»
De 3.300 kullgruvejobbene i Mingo County, hadde innen 2020 falt til 300, det største tapet av kulljobber i noe fylke i landet.
Løgnene til demokratiske politikere gjorde langt mer skade på arbeidende menn og kvinner enn noen av løgnene som ble spydd ut av Trump.
Det har vært minst 30 millioner masseoppsigelser siden 1996, da Bureau of Labor Statistics begynte å spore dem, ifølge Labor Institute. De regjerende oligarkene, som ikke er tilfreds med masseoppsigelser og med å redusere den fagorganiserte arbeidsstyrken i privat sektor til skarve 6 prosent, har i tillegg innlevert juridiske dokumenter for å stenge ned National Labor Relations Board (NLRB), det føderale byrået som håndhever arbeidsrettigheter. Elon Musks SpaceX så vel som Amazon, Starbucks og Trader Joe’s rammet NLRB – allerede fratatt det meste av sin makt til å pålegge bøter og tvinge bedriftenes overholdelse – etter at den anklaget Amazon, Starbucks og Trader Joe’s for å bryte loven ved å blokkere organisering i fagforeninger. NLRB anklaget SpaceX for ulovlig å ha sparket åtte arbeidere for å kritisere Musk. SpaceX, Amazon, Starbucks og Trader Joe’s søker å få de føderale domstolene til å omgjøre den 89-år-gamle National Labor Relations Act, for å forhindre dommere fra å høre saker anlagt mot selskaper for brudd på arbeidslovene.
Frykt – frykt for at Trump og kristen fascisme skal komme tilbake – er det eneste kortet demokratene har igjen å spille. Dette vil fungere i urbane, liberale enklaver der college-utdannede teknokrater, en del av den globaliserte kunnskapsøkonomien, er opptatt med å skjelle ut og demonisere arbeiderklassen for deres utakknemlighet.
Demokratene har tåpelig avskrevet disse «deplorables»* som en tapt politisk sak. Mantraet går ut på at dette prekariatet ikke er offer for et rovsystem bygget for å berike milliardærklassen, men et offer av deres uvitenhet og individuelle fiaskoer. Avskjedigelsen av de umyndiggjorte fritar demokratene fra å fremme lovgivningen for å beskytte og skape anstendig betalte jobber.
*(Brukt på nedsettende vis av demokratenes presidentkandidat Hillary Clinton, i valgkampen 2016, om Trumpvelgere i arbeiderklassen. Kan oversettes til: de uheldige, sørgelige, bedrøvelige, elendige, begredelige og slette. Kilde: Kunnskapsforlagets Engelsk-norsk stor ordbok. Et søk på Bing gir et enda større antall begredelige synonymer. O.a.
Frykten for Trump og kristen fascisme har ikke noen motstand i avindustrialiserte urbane landskap og de forsømte ødemarkene på landsbygda i Amerika, hvor familier sliter uten anstendig arbeid, en opioidkrise, mangel på sunn og rimelig mat, personlige konkurser, utkastelser, lammende gjeld og dyp fortvilelse.
De vil ha det Trump vil. Hevn. Hvem kan klandre dem?
Artikkelen er hentet fra:
Joe Biden’s Parting Gift to America Will be Christian Fascism
Følg lenken. Der kan du også støtte arbeidet til Chris Hedges.
Oversatt for Steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Chris Hedges er en Pulitzer-prisvinnende journalist som var utenrikskorrespondent i 15 år for The New York Times, hvor han fungerte som Midtøsten-byråsjef og Balkan-byråsjef for avisen. Han har tidligere jobbet utenlands for The Dallas Morning News, The Christian Science Monitor og NPR. Han er programleder for showet «The Chris Hedges Report.»
