oss 100 kroner!
Narendra Modi har spilt et skarpsindig spill for å engasjere alle hovedpersonene som er involvert i Russlands krig i Ukraina. Vestens smuldrende støtte til Ukraina spiller til Putins fordel.
Det er tider når man lurer på om statsminister Narendra Modi har vært en «russianist» under radaren eller en uforskammet russofil. Selvfølgelig er det mulig å være begge deler. Modis gratulasjonsmelding på mandag til Russlands president Vladimir Putin med hans storslåtte valgseier skapte overskrifter på bakgrunn av den ekle karakteriseringen av valget i vestlig og indisk presse.
Følelsene går høyt i vestlige hovedsteder med den økende erkjennelsen at det er for sent å påvirke utfallet av Ukrainakrigen. Et skjult forsøk på å destabilisere Russland dukket opp i forkant av presidentvalget 15.–17. mars. En 1500 mann sterk angrepsstyrke gikk over grensen fra Ukraina. Den besto av russisktalende i en spesialenhet og et stort antall fremmedkrigere støttet av stridsvogner og pansrede personellkjøretøyer (inkludert Bradley infanterikampvogner) og sjokktropper fra ukrainske eliteenheter som gjorde et desperat forsøk på å erobre noe russisk territorium i Belgorod-regionen.
Operasjonen endte i en fiasko og valget gikk som planlagt. Hele operasjonen var rettet mot å svekke støtten til Putin og forstyrre valget i Russland.
Nå utfolder Plan B seg for å diskreditere valgresultatet. Men valgdeltakelsen på 74 prosent taler for seg selv. I virkeligheten har dette vært en avstemning om Putin og ikke om demokrati. De russiske velgerne ga et rungende mandat om støtte og godkjenning av Putins håndtering av krigen og, likeledes, for å styre økonomien som alt er i en imponerende vekstbane, så vel som en ambisiøs plan for modernisering og innovasjon. Det er en åpenbar bølge av russisk nasjonalisme, som Putin personaliserer. Vestlige hovedsteder avskyr å godta det.
Modis melding til Putin – etterfulgt av en telefonsamtale til Putin på onsdag – erkjenner denne virkeligheten og noterer seg dens dype implikasjoner for Indias forhold til Russland. Til og med Modis kritikere vil innrømme at den USA-ledede proxy-krigen mot Russland setter Indias lange historiske forhold til Russland på den ultimate prøven. Uten tvil holdt India stand til tross for det enorme presset fra Biden-administrasjonen. Forholdet mellom India og Russland har nådd et kvalitativt nytt nivå og fått en fremtidsrettet dynamikk. Uten vår statsministers langsynte og praktiske rolle ville dette ikke ha skjedd.
I det siste møtet i Ukrainas forsvarskontaktgruppe tirsdag på Ramstein Air Base i Tyskland tilbød USAs forsvarsminister Lloyd Austin Ukraina flere ord enn ammunisjon for å utkjempe krigen. Han lovet at verdens demokratier ikke vil svikte Kiev, men han var kort på detaljer – om hvor mye konkret hjelp det var å tilby. Austin innrømmet også at Moskva har oppnådd en rekke gevinster på slagmarken.
Det er faktisk vanskelig å forutse hva republikanerne i Representantenes hus vil frigjøre av midlene til Ukraina nå som Donald Trump er den eneste republikanske kandidaten igjen.
Den fastlåste situasjonen legger den tunge børen over på europeerne. Men som Wolfgang Münchau, en tysk redaktør, skrev denne uken, «Problemet med den vestlige alliansen om Ukraina er en kombinasjon av USAs motvilje, tyske røde linjer og fransk posering… Fransk støtte til Ukraina kommer for det meste i form av retorikk – i motsetning til å dirigere økonomisk og militær bistand. Målt i bruttonasjonalprodukt er Frankrike nummer 28 blant Ukrainas støttespillere».
Tyskland er en mye større tilhenger av Ukraina, både økonomisk og militært. Men tysk kamputplassering er en rød linje for Berlin, som også motsetter seg utsendelse av Taurus-kryssermissiler til Ukraina, i frykt for at Kiev kan bruke dem til å treffe mål i Russland.
I mellomtiden er det store ubesvarte spørsmålet for alle hva europeerne ville gjort hvis en Trump-ledet amerikansk administrasjon skulle holde tilbake støtten til krigen i Ukraina. Det finnes ingen enkle svar. Det gjenstår imidlertid et fristende perspektiv at europeere på et tidspunkt i økende grad kan gå tilbake til den gamle handlemåten med å inngå avtaler med Russland som er gunstige for gjenoppliving av deres skrantende industri og akselerasjon av deres økonomiske oppgang. Jo dårligere økonomien deres presterer, jo større vil fristelsen være.
Fra et slikt perspektiv posisjonerer Modi seg klokt. I følge en Bloomberg-rapport er det planlagt å møte India-Ukrainas felleskommisjon i New Delhi neste uke, noe som vil lette omfattende konsultasjoner mellom den besøkende utenriksministeren Dmytro Kuleba og hans indiske motpart. På onsdag ringte Modi også den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyy, som hadde trukket ut alle plugger for å ty til det noen vil kalle terrormetoder for å forstyrre det russiske valget. Og dette skjedde etter en samtale med Putin tidligere på dagen, der Ukraina-spørsmålet sto på dagsordenen.
Et utrolig komplekst scenario utspiller seg virkelig. Den russiske utenlandske etterretningssjefen Sergey Naryshkin avslørte tirsdag innspill om at en fransk «kontingent som skal sendes til Ukraina allerede er under forberedelse. I utgangspunktet vil det omfatte rundt 2000 soldater». Han varslet at de franske troppene kunne «bli et legitimt prioritert mål for angrep fra de russiske væpnede styrkene. Dette betyr at de vil lide skjebnen til alle franskmennene som noen gang har kommet til den russiske verden med et sverd». Putin utelukker ikke lenger tredje verdenskrig.
Frankrike tilbakeviste den russiske påstanden, men fransk TV holder også opphissede diskusjoner om modus operandi til en ekspedisjonsstyrke. Riktignok har Modi en usedvanlig varm forbindelse med den franske presidenten Emmanuel Macron, som hadde snakket om utplasseringen av vestlige tropper i Ukraina i tilfelle en russisk fremrykking mot Odessa. Frankrike har historisk sett spilt en sterk rolle i denne regionen og ville absolutt sett på det som en strategisk katastrofe hvis Russland kontrollerte hele Svartehavet.
India befinner seg riktignok i en trapesakt, i den grad fredssamtalene ikke kan begynne med mindre hovedpersonene innser at de har nådd grensene for hva de kan velge å gjøre for å endre situasjonen. Men så dukker sluttspill i kriger ofte opp på slike knekkpunkter, gitt muligheten for at en slags lissepasning kommer mot deg på et øyeblikk, uten forvarsel.
Denne artikkelen sto i The NewIndian Express.
