oss 100 kroner!
EU håndhevet aldri sin vekst- og stabilitetspakt eller Maastricht-traktatens regler. Krisa nærmer seg med Frankrike og Italia i søkelyset. Det første havariet vil være grønn politikk. Dette skriver Mish Talk.
Frankrike og Italia er store katastrofer akkurat nå på grunn av budsjettunderskuddsregelen. Frankrike har et budsjettunderskudd på 7 prosent og Italia 5 prosent.
Frankrike må redusere underskuddet sitt med hele 4 prosent av BNP!
Verken Italia eller Hellas skulle i utgangspunktet ha vært tillatt i EMU (European Monetary Union – Eurozone).
Hellas har en gjeld i forhold til BNP på 170 prosent. Målet er 60 prosent.
10. februar gikk EU med på å løsere skatteregler for å kutte gjeld, øke investeringer .
Den siste fornyelsen av to tiår gamle regler kjent som stabilitets- og vekstpakten kom etter at noen EU-land satte opp rekordhøy gjeld da de økte utgiftene for å hjelpe økonomiene sine med å komme seg etter pandemien,og da blokken annonserte ambisiøse grønne, industrielle og forsvarsmål.
De reviderte reglene tillater land med for mye lån å redusere gjelden sin i gjennomsnitt med 1 % per år hvis den er over 90 % av bruttonasjonalproduktet (BNP), og med 0,5 % per år i gjennomsnitt hvis gjeldsbunken er mellom 60 % og 90 % av BNP.
Land med et underskudd på over 3 % av BNP er pålagt å halvere dette til 1,5 % i perioder med vekst, og skaper en sikkerhetsbuffer for tøffe tider fremover.
Forsvarsutgifter vil bli tatt i betraktning når kommisjonen vurderer et lands høye underskudd, et hensyn utløst av Russlands invasjon av Ukraina.De nye reglene gir landene syv år, opp fra fire tidligere, til å kutte gjeld og underskudd fra 2025.
Merk at EU kan justere håndhevelsen, men ikke selve målene for stabilitets- og vekstpakten uten enstemmig avtale og en ny traktat.
Med den bakgrunnen, la oss se fremover til krisa som truer som beskrevet av Eurointelligence.
Vi vil gjerne varsle våre lesere om et tema som har opptatt oss en stund – muligheten for en ny finanskrise i Europa. Vi har generelt vært tilbakeholdne med å varsle om finanskriser. Hovedunntaket var den globale finanskrisen og dens fetter, euroområdets statsgjeldskrise. Femten eller så år senere ser vi nok en finanskrise foran oss her i Europa: en krise av den europeiske sosiale og politiske modellen med dype konsekvenser for finansiell og finansiell stabilitet.
Kanarifuglen i kullgruva er de overskridende budsjettunderskuddene i Frankrike og Italia, på henholdsvis over 7% og over 5% for 2024. Disse tallene er et symptom, ikke en årsak. Bak dem ligger en mangel på økonomisk vekst som er nødvendig for å opprettholde Europas sosiale modell. Tysklands finanspolitikk kunne ikke vært mer annerledes enn Frankrikes eller Italias, og likevel er Tyskland rammet av nøyaktig samme problem.
Den europeiske modellen ble drevet av oligopolistiske industribedrifter, som ble sterkt støttet av staten gjennom reguleringer som vippet like konkurransevilkår i deres favør. Den tyske bilindustrien er et klassisk eksempel, men alle gjorde dette.
Det som dreper denne modellen nå er et skifte i teknologi og geopolitisk fragmentering. Av de to vil vi hevde at den første er den viktigste. Flere og flere funksjoner i livene våre som tidligere var drev av rent mekaniske prosesser, er i dag helt eller delvis digitalisert. Inngangsbarrierer har kollapset. Kina gikk fra null til verdensledende innen elbiler.
Europeiske selskaper genererer ikke lenger tilstrekkelig fortjeneste til å drive den sosiale modellen – og til å finansiere langsiktig forskning. Det er ingen overraskelse at Europa bare har svært få teknologiselskaper. Kort sagt, Europas oligopolistiske gammelteknologiske modell fungerer ikke lenger i en digital verden. Vi har rapportert om EUs forsøk på å hindre teknologisk utvikling gjennom regulering. Men dette er en måte å adressere symptomer, ikke årsaker.
Vi har en finanskrise foran oss, forårsaket av en kombinasjon av fallende produktivitetsvekst og politisk krise. Teknologi er hovedårsaken til nedgangen.
Så kommer Eurointelligence med sine kjepphester:
Geopolitikk er det som akselererte det. Løsningene vi har tatt til orde for gjennom årene – en felles finanspolitisk kapasitet, en kapitalmarkedsunion, felles forsvarsanskaffelser for å nøytralisere økningen i forsvarsutgiftene – er lenger unna enn noen gang. Med mindre en av disse parameterne endres, er en finanskrise et svært plausibelt scenario.
Men om de rir de kjepphestene aldri så mye, så har de rett i at dette ikke kommer til å skje og at finanskrisa kommer som et møtende hurtigtog uten noen i førerhuset.
Oppsummert:
EU-landa har ikke råd til militariseringa og krigen i Ukraina. De har ikke råd til å ødelegge forbindelsene til Russland. Tyskland er ikke lenger noe lokomotiv som kan dra unionen ut av myra. Og EU har ikke råd til «det grønne skiftet» og en vanvittig energipolitikk.
Og de kommer naturligvis til å ta med seg Norge i fallet.
