oss 100 kroner!
Av Trond Johan Hübertz, leserinnlegg.
Don Quijote er en av verdens mest leste romaner som ble skrevet av spanjolen Miguel de Cervantes og utgitt på begynnelsen av 1600 tallet. Don Quijote var en fattig adelsmann som hadde forlest seg på bøker så intenst at han opplevde at der lå sannheten i det middelalderske edle ridderskap. Dermed mistet han etterhvert evnen til å se forskjell på sant og usant og fantasiene vokste til luftige, flyvende høyder.
En dag bestemmer han seg for i god ridderånd å gi seg ut i verden for å hjelpe de fattige, hevne de forrådte og skape rettferdighet. Han setter seg på sin skrøpelige hest, Rosinante og med seg rir Sancho Panza som hans våpendrager. Sancho var en liten og rund, enkel og jordnær karakter og fikk bare et esel å ri på – og ut i verden bar det.
Etter hvert som de red kom det til syne tretti førti vindmøller på en slette foran dem. Don Quijote utbrøt – Lykken er med oss kjære Sancho – der borte er det mange kjemper. Jeg skal nedkjempe dem og med byttet skal jeg grunnlegge vår kommende rikdom. Legg merke til at det er for himmelen en behagelig krig jeg fører fordi jeg vil befri jorden for disse onde slekter! Han senker lansen og angriper en av vindmøllene, lansen blir hengende fast i et av vindmøllebladene. Han følger med opp og blir kastet ut i en bue og lander forslått på bakken. Det hele skjer mens Sancho Panza som den jordnære realisten han er, forteller han at det er ikke noen monstre, bare vanlige vindmøller.
Sancho Panza plukker han opp og de fortsetter sin reise. Over alt hvor de kommer griper Don Quijote til handling i det godes hensikt, men det skjer feilbedømninger med forvirring og negative konsekvenser til følge.
De mange tolkninger som har blitt gjort i ettertid ser romanen som en parodi på forholdene under renessansen. Tidlig på 1600 tallet hadde trykkerikunsten blitt ganske effektiv. Bøker ble viktige og dermed også innholdet – ofte med manipulerende «sannheter» – spredd til de mange med de trykte ord.
Nå mer enn 400 år senere skjer det samme dramaet igjen. Men nå har de edle riddere ikledd seg pengemaktens språk og med vindmøller skal energimangelen bekjempes. Menneskene har forlest seg på kunnskap, «utbytte fra den industrielle revolusjon». Dagens selvutnevnte riddere er globalistene og deres politiske marionetter som må ha mer fornybar energi. De kjemper ikke mot, men med vindmøllene, for de skal redde oss fra klimadøden. Men det er ikke energi de trenger i første hånd, de trenger flere investeringsobjekter så deres formuer kan vokse.
Og Sancho Panza – hvor er han i dette bildet. Han er der han han alltid har vært – «det er jo bare vindmøller» for det forteller Main Stream Media (msm) – det står altså i avisen og det sier de på TV. Og vindmøller er vel bra – Hurra!
Men denne korte historien handler ikke om det trykte ord i aviser og bøker – det handler om å lage penger ut av tomme lufta med et tastetrykk på en datamaskin som blir til gjeld som vi vanlige borgere skal betale til syvende og sist.
