Assange-utlevering utsatt

0
And Our Flags Are Still There - Og flaggene våre er der fortsatt - av Mr. Fish / Utsnitt

Storbritannias høyesterett ber USA tilby forsikringer eller møte begrenset anke.

Av Kevin Gosztola.

The Dissenter, 26. mars 2024

Samtidig som den innvilget WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange en begrenset anke mot utlevering, ble den amerikanske regjeringen oppfordret av Storbritannias høyesterett til å sende inn «forsikringer» som kunne forhindre videre saksgang.

Royal Courts of Justice i London, som huser High Court of Justice

Den britiske høyesterett, High Court of Justice, innvilget delvis WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assanges anmodning om å anke, og utsatte hans utlevering til USA. Den amerikanske regjeringen ble imidlertid gitt en mulighet til å gi «forsikringer» som kan resultere i hans utlevering i løpet av de neste månedene.

Assange ble innvilget tillatelse til å anke [PDF] med den begrunnelse at utlevering kan krenke hans rett til ytringsfrihet. Retten aksepterte at han kan bli skadelidende på grunn av det faktum at han er en ikke-amerikansk borger, og at påtalemyndigheten kan utsette ham for dødsstraff, noe som setter bom for utlevering etter utleveringsloven.

Men retten nektet å tillate Assange å anke med den begrunnelse at USA rettsforfølger ham for hans «politiske meninger», at utlevering ville krenke hans rett til en rettferdig rettssak, og at utlevering ville krenke hans rett til liv eller utsette ham for grusom og umenneskelig behandling.

Retten avviste Assanges anmodning om å inkludere «ferske bevis» relatert til angivelige bevis for at CIA-direktøren Mike Pompeo og andre CIA-representanter skisserte planer om å kidnappe eller drepe Assange mens han levde under diplomatisk asyl i Ecuadors London-ambassade.

Amerikanske tjenestemenn ble oppfordret av retten til å tilby «forsikringer» om at Assange ville bli beskyttet av det første endringstillegget til den amerikanske grunnloven, at han ikke ville bli «fordomsfullt behandlet under rettssaken» som følge av hans nasjonalitet, og at dødsstraff ikke vil bli pålagt.

Stella Assange fordømte High Court for å invitere til en «politisk intervensjon fra USA for å sende et brev som sier at alt er greit. Jeg syntes dette var forbløffende.»

«Biden-administrasjonen bør ikke komme med forsikringer. De burde droppe denne skammelige saken, som aldri skulle vært fremmet. Julian burde aldri ha vært fengslet i en eneste dag,» erklærte hun videre.

Hvis den amerikanske regjeringen sender inn slike forsikringer, noe den sannsynligvis vil gjøre, kan påtalemyndigheten i det amerikanske justisdepartementet avverge en begrenset anke. De har frist til 16. april med å gi forsikringer.

En høring vil bli avholdt 20. mai dersom den amerikanske regjeringen sender forsikringer til retten.

Assange har vært innesperret i Hans Majestets Fengsel Belmarsh i nesten fem år. Utlevering ble godkjent av den britiske regjeringen i juni 2022, og WikiLeaks-grunnleggeren har forsøkt å anke i mer enn halvannet år. På den tiden har hans mentale og fysiske helse blitt sterkt forverret.

Til tross for global fordømmelse fra organisasjoner innen borgerrettigheter, menneskerettigheter, pressefrihet, journalisters fagforeninger, og ulike politiske ledere, spesielt i Australia og Europa, nekter amerikanske påtalemyndigheter å droppe anklagene mot Assange, som først ble forfulgt av tjenestemenn i president Donald Trumps administrasjon.

Assange er anklaget for 17 tilfeller av brudd på spionasjeloven og ett tilfelle av konspirasjon for å begå datamaskin-inntrenging. De uforlignelige anklagene stammer fra det faktum at han engasjerte seg i journalistikk og publiserte klassifiserte dokumenter som ble levert av den amerikanske, militære varsleren Chelsea Manning i 2010 og 2011.

I 2021 dømte High Court i favør av den amerikanske regjeringen, etter at de anket en avgjørelse fra distrikts-dommeren, som fant at utlevering ville være undertrykkende for Assanges mentale helse, gitt den utbredte umenneskelige behandlingen som er dokumentert i amerikanske fengsler. (Denne kjennelsen kom på den internasjonale menneskerettighetsdagen.)

USAs utenriksdepartement berget utleveringssaken ved å gripe inn. De tilbød «diplomatiske forsikringer» om hvordan Assange ville bli behandlet i amerikansk varetekt og minnet den britiske regjeringen om at USA og Storbritannia har en «lang historie med samarbeid» om «utleveringssaker». Det var nok til å dempe Høyesteretts bekymringer, selv om det var smutthull i løftene deres.

Risiko for dødsstraff, gitt uttalelser fra amerikanske politikere

Utlevering fra Storbritannia er forbudt dersom det er fare for at den etterspurte vil bli dømt til døden.

Under rettsforhandlingene den 21. februar aksepterte Ben Watson KC, som ble instruert til å representere den britiske innenriksministeren, at Assange senere kunne bli anklaget for «medvirkning til eller oppmuntring til forræderi» eller en mer alvorlig anklage om «spionasje» som kunne føre til dødsstraff.

«Det er ingen ordninger på plass for å forhindre ileggelse av dødsstraff,» innrømmet Watson.

Watsons svar fikk High Court til å tro at anklager om dødsstraff, gitt oppfordringer fra «ledende politikere og andre offentlige personer» i USA, kunne resultere i en dødsdom for Assange dersom han ble dømt.

Nekter Assange retten til det første endringstillegget: ‘En reell utsikt til suksess’

Videre aksepterte High Court at Assange under rettssaken ønsket å argumentere for at dersom han ble innvilget rettigheter i henhold til Det første endringstillegget [First Amendment], da ville rettsforfølgelsen bli stoppet.

«Det første endringstillegget er derfor av sentral betydning for hans forsvar mot utleveringsanklagen,» la Høyesterett til. «Videre, hvis han blir dømt, kan han ønske å påberope seg det første endringstillegget i spørsmålet om dom. Hvis han ikke får lov til å stole på det første endringstillegget på grunn av sin status som utenlandsk statsborger, vil han dermed bli skadelidende (potensielt veldig sterkt skadelidende) på grunn av sin nasjonalitet.»

Det var assisterende statsadvokat Gordon Kromberg, en ledende aktor i saken, som antydet at den amerikanske regjeringen kunne argumentere under rettssaken for at Assange ikke var beskyttet av det første endringstillegget.

«[Kromberg] avga en formell edsvoren erklæring på vegne av ankemotparten og til støtte for utleveringsbegjæringen,» hevdet Høyesterett. «Han fremstilte seg selv som i stand til å yte autoritativ bistand med hensyn til anvendelsen av det første endringstillegget. Det kan med rette antas at han ikke ville ha sagt at påtalemyndigheten «kunne argumentere for at utlendinger ikke har krav på beskyttelse etter det første endringstillegget», med mindre det var et holdbart argument for at påtalemyndigheten hadde rett til å anvendes med reelle utsikter til å lykkes.»

«Hvis et slikt argument skulle lykkes, ville det (i det minste uten tvil) føre til at søkeren blir skadelidende på grunn av hans ikke-amerikanske statsborgerskap (og dermed på grunn av hans nasjonalitet),» la retten til.

Høyesterett aksepterte bare så vidt en anke med den begrunnelse at hans rett til ytringsfrihet kunne krenkes dersom han ikke ble «tillatt å stole på Det første endringstillegget» under rettssaken.

Blir ikke tiltalt for å avsløre amerikanske forbrytelser

Retten stilte seg på Krombergs side, som hevdet at «publiseringsanklagene» mot Assange er «eksplisitt begrenset til dokumenter som inneholder navnene på menneskelige etterretningskilder».

«Det ble faktisk tatt en bevisst beslutning om ikke å sikte klageren for publisering av annet materiale av ham», uttalte Høyesterett. «Klagerens publisering av materiale som han hevder eksponerte ankemotpartens medvirkning til alvorlig kriminalitet, kan godt reise sterke offentlige interessemomenter som begrunner et høyt beskyttelsesnivå. Men ankemotparten søker ikke å straffeforfølge søkeren i disse sakene.»

I realiteten ignorerte High Court de «generelle påstandene» i tiltalen [PDF] som kriminaliserer Assange for å ha publisert alt materialet han fikk tak i. Han er anklaget for å «oppmuntre kilder» til å «omgå juridiske garantier for informasjon», «besørge den beskyttede informasjonen til WikiLeaks for offentlig formidling» og «fortsette mønsteret med illegalt å anskaffe og besørge beskyttet informasjon til WikiLeaks for distribusjon til allmennheten».

Alle anklagene stammer fra standard aktiviteter for nyhetsinnsamling, som Assange engasjerte seg i som sjefsredaktør i WikiLeaks. Disse aktivitetene ble gjennomført med det formål å publisere dokumenter om USAs kriger i Afghanistan og Irak og diplomatiske kabler som avslørte tortur, brudd på menneskerettigheter og forskjellige andre eksempler på forsømmelser fra amerikanske tjenestemenn.

Høyesteretts beslutning gjorde det klart at dersom utenriksdepartementet tilbyr et annet sett med forsikringer, da vil den amerikanske regjeringen sannsynligvis få lov til å gå videre med saken for å utlevere Assange. Det vil føre til at Assanges juridiske team innleverer en begjæring til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, i et siste forsøk på å redde ham fra å bli fløyet til et amerikansk interneringssenter for rettssak.

Utenfor High Court minnet Stella Assange pressen og Assange-supportere om at hennes ektemann er en «politisk fange. Han er journalist, og han blir forfulgt fordi han avslørte krigens sanne kostnader for menneskeliv.»

«Denne saken er en gjengjeldelse. Det er et signal til dere alle om at hvis dere avslører interessene som driver krig, vil de komme etter dere. De vil sette dere i fengsel, og de vil prøve å drepe dere.»

Artikkelen er hentet fra the dissenter:

Assange Extradition Delayed, But US May Avoid Appeal

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad

Kevin Gosztola

Medredaktør for Shadowproof, vert for «Dissenter Weekly», medvert for podcasten «Uautorisert avsløring» og medlem av Society of Professional Journalists (SPJ).

Forrige artikkel– Jeg trur det ikke før jeg får se det!
Neste artikkelFor 25 år siden: NATOs angrepskrig mot Jugoslavia
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.