oss 100 kroner!
Ukrainske tropper har trukket seg tilbake fra frontlinjebyen Avdiivka for å unngå å bli omringet, sa den nye militærsjefen Oleksandr Syrsky lørdag, ifølge avisa Kyiv Post. Avisa føyde til at han dermed ga Russland landets største symbolske seier etter Kievs mislykkede motoffensiv i fjor sommer.
«Basert på den operasjonelle situasjonen som har utviklet seg rundt Avdiivka, for å unngå omringing og bevare liv og helse til militært personell, bestemte jeg meg for å trekke våre enheter tilbake fra byen og gå over til forsvar på mer fordelaktige linjer», skrev Syrsky.
På russisk side avla øverstkommanderende for landets militære styrker, Sergei Shoigu, en rapport til president Putin der han erklærte Russlands fullstendige erobring av Avdiivka:
Som et resultat av erobringen av Avdiivka fra ukrainske nasjonalister har et område på 31,75 kvadratkilometer blitt frigjort, rapporterte det russiske forsvarsdepartementet. I løpet av de siste 24 timene har Ukraina mistet over 1500 soldater i kampene om Avdiivka, la departementet til. Slaggruppen Tsentr-styrker fortsetter offensive operasjoner for ytterligere å frigjøre Donetsk-folkerepublikken fra de ukrainske nasjonalistene, rapporterte det russiske forsvarsdepartementet.
Frigjøringen av Avdiivka har gjort det mulig å flytte frontlinjen vekk fra Donetsk og sikre området betydelig fra terrorangrep fra Kiev-regimet.
Det blir for tiden iverksatt tiltak for å endelig rense Avdiivka for militser og blokkere ukrainske enheter, opplyser departementet. Få spredte formasjoner av ukrainske militser klarte å forlate Avdiivka i all hast og forlot våpen og utstyr.
Analyse av Avdiivkas fall
Den svenske eks-militære analytikeren Mikael Valtersson skriver på X:
Avdiivkas fall kom raskere enn mange, inkludert meg selv, trodde var mulig. Særlig fallet til Khimik/9 Kvarter og Kjemikalie/Coke-anlegget var en overraskelse. Jeg hadde trodd at UkrAF ville prøve å holde tilbaketrekningsveien utenfor Avdiivka gjennom Khimik åpen i en uke og prøve å holde på linjen koksfabrikken så lenge som mulig, men det skjedde ikke.
Grunnen er veldig enkel. UkrAF ga ordre om å umiddelbart evakuere hele byen. Selv om mange ukrainske soldater dermed ble forlatt. Disse soldatene ble bedt om å overgi seg for å redde livet sitt. Vi vet ikke nøyaktig tall, men et sted ble 500-2000 ukrainske soldater forlatt og tapt da kampene tok slutt.
Jeg forstår begrunnelsen bak denne avgjørelsen, selv om det er et tegn på UkrAFs desperasjon. Men å forlate koksfabrikken er en gåte for meg. De trengte fabrikken som en knutepunkt i sitt forsvar. Uten fabrikken vil det være et stort hull i den ukrainske forsvarslinjen. Det opphever mye av de positive effektene UkrAF fikk fra den forhastede evakueringen av Avdiivka. UkrAF stolte på koksfabrikken og har bare begrenset forsvar bak seg.
Dette gir RuAF en god mulighet til å fortsette offensiven bak fabrikken og også rive opp ukrainsk forsvar mot nord bakfra. Det er vanskelig å si når ukrainske styrker vil være i stand til å stabilisere frontlinjen, i det minste midlertidig, men RuAF vil trolig kunne etablere en buffersone i løpet av 1-2 uker som totalt eliminerer de gjenværende framskutte posisjonene.
Når vi ser på det større bildet, må vi også svare på spørsmålet om hvorfor UkrAF trakk seg og forlot ikke bare Avdiivka, men sannsynligvis hele Avdiivka-utspringet? Det kan ikke ha vært en enkel avgjørelse siden ukrainske styrker har forsvart dette området standhaftig i 10 år, og det ble ansett som en av de best befestede posisjonene i verden.
Hvorfor kunne ikke Ukraina sende flere enheter til Avdiivka? De har allerede tynnet ut troppene ved flere andre frontlinjer til et farlig lavt nivå, og de kan ikke fortsette med det. De strategiske reservene er svært begrensede.
Den tredje angrepsbrigaden (Azov) kom fra den strategiske reserven. Det er nå en økende forventning om en full offensiv fra russisk side, langs alle frontlinjene. De magre reservene Ukraina har, må forvaltes godt for en slik eventualitet. Det er allerede et sterkt russisk fremstøt ved Kreminna-, Bakhmut- og Sør-Donetsk-frontene. Store russiske styrker er samlet ved Belgorod-, Kupyansk- og Zaporizhia-frontene. Alt i alt minst 150.000, kanskje til og med 200.000, soldater med mye utstyr. En aktivering av disse frontlinjene ville presse ukrainske forsvarsstyrker til det ytterste. Ikke rart at Ukraina må ofre territoriale for å holde så mange enheter som trengs for den kommende stormen.
Vi understreker at dette er Valterssons vurderinger, men det later til å være mye i dem. Tapet av Avdiivka er langt på vei en katastrofe for Ukraina, men det var også katastrofalt å ofre så mange soldaters liv på en kamp som i utgangspunktet var tapt.
For innbyggerne i Donetsk by betyr det at de kanskje slipper de stadige ukrainske bombene som har slått ned hvor som helst i byen siden 2014.
Dette er naturligvis et nederlag for den nye hærsjefen Oleksandr Syrsky, sjøl om forutsetningene for nederlaget ble lagt under hans forgjenger Zaluzhny.
Og det er et nederlag for den nazistiske Azov-brigaden som ikke lyktes med å spille noen avgjørende rolle da det trengtes som mest.
Menneskelig sett er det en tragedie at så mange soldater skal dø i en krig som kunne ha vært unngått og som all realistisk analyse for lengst har påpekt at Ukraina kommer til å tape.
De eneste som tjener på den stadige krigshissende propagandaen for fortsatt krig er amerikansk våpenindustri og de som stjeler av hjelpeforsyningene.
