oss 100 kroner!
Det begynte for et par år siden, etter masseinjiseringene, med meldinger om begravelsesbyråer som ikke har plass til å oppbevare det høye antallet døde. Allerede den gang var det tydelig at det pågikk en betydelig overdødelighet. Denne pågår fortsatt.
Siden har det fulgt en jevn strøm av meldinger om markante økninger i antallene sykdomstilfeller, sykemeldte, utmattede med diagnosen «trøtthet og slapphet» (her og her), medisinske akuttutrykninger, hjertesyke og døde av hjertesykdom. Alle økningene beskrives som «uforklarlige» eller «uforståelige», eller tilskrives på lettvint vis som «senvirkninger» av det luftbårne patogenet. Det som ingen derimot vil røre ved, er den potensielle sammenhengen mellom de nevnte økningene, overdødeligheten og den mest logiske fellesnevneren: injeksjonene.
Burde ikke ansvarlige helsemyndigheter undersøke mulige sammenhenger mellom økninger i helserelaterte problemer, samt økningenes potensielle sammenheng med injeksjonene? Hvorfor gjør de ikke dette?
I stedet har myndighetene «tilfeldigvis» valgt å legge ned overvåkingssystemet for totaldødelighet og overdødelighet, midt i den største overdødeligheten. Et program som har pågått uavbrutt i syv år legges altså resolutt ned, når det endelig kunne komme til sin rett. Er ikke det påfallende? Myndighetene og pressen synes visst ikke det.
Hele tiden har myndigheter og makthavere, inkludert pressen, pekt på alle andre mulige forklaringsmodeller enn injeksjonene, som i denne sammenhengen har blitt forbigått i stillhet. Denne strutse-logikken har vært så konsekvent at den ikke kan betegnes som annet enn nettopp påfallende.
I løpet av denne lange tidsperioden, har det ved noen ytterst få anledninger hendt at et par-tre nyhetsmedier har pirket borti koblingen mellom injeksjonene og overdødeligheten. Hver gang har pressens innfallsvinkel vært at påstander fra «injeksjonsskeptikere» skal motbevises. Og pressen har da funnet sine svar hos myndighetene, det vil si hos de som har størst interesse av at det ikke skal finnes en slik kobling. Kan dette kalles for kritisk journalistikk? Det framstår som et mikrofonstativ for ansvarsfraskrivelse.
Ser folk hvor fjernt dette er? Her er det en potensiell bombe av dimensjoner, og omgangen med problemstillingen består i å putte den inn i en fordummende kontekst av «konspirasjonsteorier» som skal motbevises. En slik tåpelig innfallsvinkel er altså nivået av saklighet som norsk presse evner å produsere. Det er et uanstendig og uverdig lavmål.
Problemstillingen om en potensiell kobling mellom den pågående overdødeligheten og injeksjonene står tungt på egne bein, og den fortjener å bli grundig og seriøst belyst – av respekt for alt som er menneskelig.
Det er klart som et strutseegg at massene desperat ønsker å opprettholde likhetstegn mellom «sannhet» og narrespillets påståtte nødvendighet og effekt av masseinjiseringen. Samfunnet viser kraftig motstand mot å røre ved et tema som kan rokke ved en livsløgn.
Det er også påfallende og forstyrrende hvordan alvorlighetsgraden av injeksjonenes bivirkninger aktivt dysses ned, gjennom at makt og myndigheter ser en annen vei – helt til det ikke lenger går, for deretter å benytte et manipulativt maktspråk hvis eneste formål er å bagatellisere bivirkningenes omfang og alvorlighetsgrad. Myndighetenes fremste mål er åpenbart ikke å informere, men bagatellisere! Enhver med litt innsikt i retorisk spissfindighet vil raskt gjennomskue det underliggende budskapet fra myndighetene: «Det er ingenting å se her!»
https://substack.com/@wilhelmsen
