oss 100 kroner!
Kina omtales stadig oftere som verdens eneste industrielle supermakt. Det er enkelt å forstå, med tanke på at landets statsstyrte økonomi nå står for 35 % av verdens industrielle produksjon. Dette er mer enn de ni neste landene på listen til sammen.
Geopoliticaleconomy.com forteller om en modell som i Beijing kalles «sosialistisk markedsøkonomi». Denne modellen går blant annet på at monopolbedrifter og dominerende industrielle virksomheter kontrolleres av staten.
I 2020 sto altså Kina for hele 35 % av verdens samlede bruttoproduksjon. Dette er mer enn den samlede produksjonen til landene USA (12 %), Japan (6 %), Tyskland (4 %), India (3 %), Sør-Korea (3 %), Italia (2 %), Frankrike (2 %). %), og Storbritannia.
Bak tallene
Tallene stammer fra forskning gjennomført av Richard Baldwin, som er professor i internasjonal økonomi ved IMD Business School i sveitsiske Lausanne. Tallene er overveldende, og talende nok i seg selv. Men ser man på den kinesiske veksten, blir det enda mer oppsiktsvekkende. Materialet fra IMD viser at Kina i 1995 sto for bare i overkant av 5 % av den globale produksjonen.
Der Kina er verdens eneste industrielle supermakt, er det et annet land som er den ubestridte militære supermakten, forteller Baldwin. Nemlig USA. På produksjonsfronten måtte USA se seg passert av Kina rundt 2007, og siden har forskjellen de to landene imellom økt dramatisk.
Kinas industrielle vekst mangler sidestykke i historien, forklarer Baldwin. Sist en dominerende supermakt mistet tronen, var da Storbritannia måtte overlate lederposisjonen til USA i forkant av første verdenskrig.
Sammenheng med USA
Den voldsomme kinesiske veksten har skjedd samtidig med det som kan betraktes som en delvis avindustrialisering i USA. Den har skjedd innenfor en nyliberal økonomisk modell, som bygger på blant annet privatisering, liberalisering, deregulering og uproduktiv spekulasjon.
USA har lenge sett varsellampene lyse rødt som det kinesiske flagget. I sine forsøk på å hemme Kinas enestående vekst, har landets regjering iverksatt runde etter runde med ensidige sanksjoner og dessuten igangsatt det flere innsidere i Washington omtaler som en teknologikrig mot Kina. Dette går ut på å innføre eksportrestriksjoner på banebrytende teknologi som 5G, halvledere, kvantedatabehandling og kunstig intelligens.
En frikobling fra Kina?
I flere vestlige land vokser det frem et ønske om en økonomisk frikobling fra Kina og minske risikoen rundt strategisk viktige industrisektorer. Baldwin vektlegger likevel at USA er langt mer avhengig av å kjøpe kinesiske produkter enn Kina er av å kunne eksportere varer til USA.
Baldwin forteller at i 2020 var USA tre ganger mer eksponert for kinesisk industriell produksjon enn omvendt. Denne dreiningen skjedde like etter tusenårsskiftet, og dette misforholdet er sterkt økende.
«Man kan gjerne ønske å frikoble sitt lands økonomi fra Kina, men dataene peker mot at en slik prosess vil bli vanskelig, langsom, dyr og ubekvem, særlig for G7-landene», sier Baldwin.
