Jemens uendelige mareritt

0
Foto: Ahmed Abdulkareem, MintPress

Flyangrepene USA og Storbritannia gjennomfører har alvorlige konsekvenser. Ahmed Abdulkareem skriver for MintPress om krigen mot Jemen. Dette er et sammendrag av artikkelen Yemen’s Unending Nightmare: The Hidden Consequences of US and UK Airstrikes.

Ahmed Abdulkareem

Ved Rødehavets kyster skulle humanitær hjelp vært den gjeldende formen for vestlig inngripen. I stedet har USA og Storbritannia valgt å gjøre Jemens kystområder langs Rødehavet og Adenbukta til en krigssone. Landet er allerede utarmet av en krig ført av Saudi-Arabia med støtte fra amerikanerne.

I flere uker har amerikanske og britiske marinefartøyer beveget seg langs utkanten av Jemens territorialfarvann i Rødehavet. Dette gjennomføres ikke bare for å beskytte sip som frakter varer til Israel, men også for å utføre luftangrep mot Jemen, verdens fattigste land.

De seneste ukene er det gjennomført flere enn 320 angrep med fly som hele tiden er å se på himmelen over Jemens storbyer. Mens amerikanske tjenestemenn oppfordret regionale aktører til å ikke eskalere konflikten i Midtøsten, ble det gjennomført flere angrep mot steder som Al-Jabana, Al-Taif og Al-Kathib.

Rammer sivile

Jemenittene er blitt skremt og overrumplet av at amerikanske bomber har rammet travle områder med mange sivile. I februar er eksempelvis flyplassen Hodeida International Airport blitt rammet. Likeledes er et populært utfartssted ved kysten blitt rammet. Her ble boliger, hoteller og butikker truffet, og angrepet skapte frykt hos sivilbefolkningen. Det kriserammede landet trenger forsyninger i form av mat og legemidler – ikke bomber.

I begynnelsen av februar demonstrerte titusener i byen Hodeidas gater mot de amerikansk-britiske angrepene mot landet. Folkemengden uttrykte også sterkt støtte til den hardt prøvede palestinske befolkningen i Gaza. Jemenittene viser full tilslutning til palestinernes sak, og demonstrasjonene ser ikke ut til å ebbe ut med det første.

Study Finds Media Giants New York Times, CNN, and Fox News Pushing for US War in Yemen

Eskalering i Rødehavet

Britiske og amerikanske ledere har hele tiden hevdet at bombeangrepene i Jemen har til hensikt å få en slutt på houthienes (Ansar Allahs) angrep mot internasjonal skipsfart. Det er imidlertid lite som tyder på at hensikten med angrepene oppnås. Fra Houthi-bevegelsen heter det at de vestlige angrepene medfører lite annet enn lidelse blant sivilbefolkningen. Samtidig har gruppen økt intensiteten i angrepene mot israelske, amerikanske og britiske mål i området. Deres militære kapasitet virker på ingen måte svekket av de vestlige angrepene.

Foretrukken praksis i konfliktrammede områder er å innlede med forhandlinger. De amerikansk-ledede flyangrepene mot Jemen ser ikke ut til å være fundert i et reelt behov for å gå til militært angrep – noe som først burde kunne skje etter at alle andre forsøk på å skape fred har feilet. Fra Det hvite hus hører man at det er snakk om selvforsvar, men intervensjonen i Jemen bærer ikke akkurat preg av dette. Talspersoner for Houthi-bevegelsen hevder at de bare angriper makter som direkte støtter Israels folkemord i Gaza.

Virkningsløse handlinger

Fra den jemenittiske bevegelsen heter det at angrepene mot nevnte mål vil fortsette så lenge Israels beleiring av palestinerne pågår. De uttaler at den riktige løsningen er å forsyne Gaza med mat og legemidler, og at bombeangrepene mot Jemen på ingen måte vil gavne USA, Storbritannia eller Israel.

Houthi-bevegelsen klandrer USA for å ha tvunget dem til å angripe fartøyer utenfor Jemen. De uttaler dessuten at angrepene i tillegg til å eksponere amerikanske krigsskip for fare, ikke vil hindre Jemens væpnede styrker i å fortsette sin aktive støtte til Gaza. «Det er den amerikansk-britiske aggresjonen som truer internasjonal ferdsel i Rødehavet og Arabiahavet og Adenbukta.»

En blokade blir til

Houthiene hevder at hensikten med deres handlinger er å tvinge Israel til å slippe fram nødhjelp til i Gaza. Derfor har deres angrep mot skip i farvannene utenfor Jemen fortsatt – nå i februar blant annet mot det amerikanske skipet Star Nasia og det britiske Morning Tide.

Gruppens angrep mot skip i regionen begynte 19 november, og siden da er det gjennomført minst 20 angrep til havs. Et tilsvarende antall skip er blitt angrepet, inkludert tre israelskeide fartøyer, åtte amerikanskeide og fire britiskeide. Ti av skipene var underveis til israelske havner.

Angrepene mot israelske interesser er mer omfattende, ettersom flere enn 200 droner og 50 missiler er sendt fra Jemen mot Israel. Prosjektilene er for det meste billige å produsere, men de utfordrer likevel vestlige styrker. Avanserte missiler for flere millioner dollar tas i bruk for å skyte ned de billige våpnene.

Eskalering

De jemenittiske angrepene mot amerikanske og britiske skip skjøt for alvor fart etter at vestlige styrker begynte bombingen av mål i Jemen. I begynnelsen rammet angrepene utelukkende israelske interesser.

USAs respons var å sende en omfattende marineflåte til Rødehavet. Dette skapte et lite virkningsfullt trusselbilde, og USA og Storbritannia trappet opp ved å sende missiler mot mål i Jemen. Det var først på dette stadiet at Houthi-bevegelsen begynte å angripe amerikanske og britiske skip. Fra bevegelsens hold heter det at israelske skip skal stenges ute fra Rødehavet inntil Israel slipper nødhjelp inn i Gaza. Dersom denne hjelpen ikke slipper inn, vil ikke bare de jemenittiske angrepene fortsette. De vil eskaleres, selv om det kan ende i en vestlig bakkeinvasjon i Jemen.

«We Are Peace Lovers»: Mohammed Ali al-Houthi of Ansar Allah Discusses the Prospects of Escalation, Yemen’s Blockade, and Beyond

Der inntrengere begraves …

«Yemen is the Cemetery of Invaders», en bok skrevet av brigadegeneral Ben Amer, er svært populær lektyre i Jemen akkurat nå. Å beslutte å invadere Jemen er en meget risikabel handling, uansett hvem som står bak, uttaler forfatteren.

Jemen har det mest ulendte terrenget i Midtøsten, noe som er en kjempemessig utfordring for enhver invasjonsstyrke. Bratte fjellskrenter, dype daler og tørre platåer utgjør de utfordrende omgivelsene en fremmed militærmakt vil måtte forholde seg til. Ben Amer understreker at Jemen historisk sett har blitt angrepet en rekke ganger, men at alle forsøk på invasjon og okkupasjon har endt i nederlag. Derfor er Jemen kalt «inntrengernes gravlund». Folkets uavhengighetstrang vil alltid være en spore til motstand.

Det er uvisst hvor sannsynlig det er at vestlige styrker vil invadere Jemen, men Houthi-bevegelsen tar den mulige trusselen på største alvor og forbereder seg i henhold til dette.

Selv om den nåværende situasjonen er ganske ny, hevdes røttene til det som i vesten kalles Houthi-bevegelsen svært lange og gamle. De historiske båndene skal føre tilbake til 700-tallet, noe som setter den jemenittiske motstandskraften i perspektiv. Evnen og viljen til motstand knyttes i landet til selve gudstroen, som en hellig plikt overfor gud. I vesten er gruppen betraktet som et underbruk av Iran, et syn som ignorerer den lokale offerviljen.

Kan eksplodere

Vestlige makters syn på Houthi-bevegelsens handlinger i Rødehavet – som en hemsko for fri skipsfart – lover dårlig for en fredelig løsning på denne eskalerende konflikten. For at en katastrofal krig i Jemen skal kunne unngås og at USA skal kjøre seg fast i sanden, må vestlige ledere og medier erkjenne at Jemen er en kruttønne som kan eksplodere ved uforsiktig omgang.

Talspersoner for Jemens regjering klandrer vestlige ledere og medier for å gjøre Jemens posisjon vanskeligere. Det oppfordres til at man ikke sluker alt som kommer fra Det hvite hus rått. Derfra markedsføres bombeangrepene mot Jemen som selvforsvar og beskyttelse av internasjonal skipsfart. «USA er en aggressor og okkupant som har krysset oseaner for å dominere, plyndre og ødelegge».


Les mer på steigan.no om Jemen

Forrige artikkelGeneralene i Vesten sier vi må være forberedt på krig, og ingen politiker sier dem imot
Neste artikkelHvorfor Medvedev får lov til å spille «Born to be wild»
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.