oss 100 kroner!
– Vi har fått en politisk klasse hvor medlemmene utnevner hverandre, sier professor til Nettavisen.
At tidligere utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) er forventet utpekt til den prestisjefylte stillingen som ambassadør i USA, har provosert flere.
Dette er bakteppet: Stillingen ble utlyst. Fire personer med bred erfaring fra diplomatiet søkte på stillingen, skrev Nettavisen denne uken. På søkerlista stod blant andre Mona Juul, som har brukt hele sitt yrkesaktive liv i ulike roller utenriks, inkludert som FN-ambassadør da Norge satt i sikkerhetsrådet.
Anniken Huitfeldts navn står ikke på søkerlisten som Nettavisen har fått innsyn i.
Førsteamanuensis i statsvitenskap Dag Einar Thorsen ved Universitetet i Sørøst-Norge sier at dette er en politisk utnevnelse.
– Det er uvant. I Norge har man sjeldent hentet inn folk til utenrikstjenesten utenfor karrierediplomatiet sammenlignet med andre land.
Thorsen mener at det som er nytt og oppsiktsvekkende er at man ikke forstår at utnevnelsene vil vekke oppsikt.
Politisk klasse
Norge har forandret seg – ganske raskt – og vi begynner å ligne mer på andre, normale land, sier Thorsen.
– Vi har fått en politisk klasse hvor medlemmene utnevner hverandre og sørger for andre, uavhengig av partitilhørighet, behandler hverandre pent og ser til at de også blir godt behandlet i offentligheten. Sånn sett ligner vi mer på andre normale land i verden, som Tyrkia og Italia.
Eller som vi har skrevet flere ganger: Norge er som Italia – bare kaldere.
I Italia kaller man dem La casta politica, politikerkasten. Det er et begrep også vi bruker, ikke som et skjellsord, men som en nokså presis beskrivelse av hva dette sjiktet er. Det er svært positivt at også forskere nå begynner å ta opp denne forståelsen av «den politiske klassen» eller politikerkasten.
Vi kan føye til etter Wikipedia:
Hun tilhører den dansk-norske tidligere adelsslekten Huitfeldt ([vittfelt]), og er niese av politikeren Fritz Huitfeldt (H). Hun er også etterkommer av Norges rikskansler Jens Bjelke.
Politikerkasten – Kvinner og menn uten egenskaper
Det siste året har vært fullt av episoder om ledende politikere som har begått uhederlige handlinger fra butikktjuverier til triksing med habilitetsregler og juks med mastergrader. De samme politikerne har ingen hemninger når det gjelder å øse ut milliarder av norske skattekroner til alskens tvilsomme prosjekter i utlandet enten det gjelder enorme gaver til Clinton Foundation og Bill Gates og hans vaksineprosjekter eller det gjelder enorme bidrag til kriger som i Syria og Ukraina. De har heller ingen hemninger når det gjelder å la norsk kraftforsyning og norsk natur bli ødelagt for å tekkes noen absurde mål om «klimavennlighet» som de har fått fra EU eller FNs «bærekraftmål». Den samme Ingvild Kjerkol som jukset med egen masteroppgave gjør sitt beste for fortest mulig å få Norges sjølråderett undergravd av WHO siden de har «nulltoleranse for feil oppførsel».
Vi har fått en politikerkaste av ubetydeligheter som gir bort det norske arvesølvet og belønnes med nasjonale og internasjonale posisjoner. Sjefredaktør Pål Steigan i steigan.no mener det er en sammenheng mellom den nye politikerkasten av kvinner og menn uten egenskaper og det at de tjener utenlandske imperialistiske interesser.
Sjefen for kameraderikulturen er Støre
Frithjof Jacobsen, politisk redaktør i Dagens Næringsliv skriver:
Jonas Gahr Støres regjering sliter med amatørskap, lettvinthet og kunnskapsmangel. Velgerne har skjønt det.
Habilitet er ikke så vanskelig. Statsråder må bare ligge unna det som har med venner og familie å gjøre. Er de i tvil kan de spørre sitt eget embetsverk eller kollegene i regjeringen. Eller lese «Håndbok for politisk ledelse» som alle politikere i regjeringsapparatet har tilgjengelig.
Kunnskapsløse amatører, det er dessverre ingen overdrivelse.
Støres mannskap, i likhet med Høyres mannskap før dem, består av politiske broilere som ikke aner hvordan vanlige mennesker har det, hvordan ting produseres eller hva som er grunnlaget for den velstanden vi hadde.
Det tragiske er at de dessverre er i posisjon til å ødelegge en velstand som det har tatt generasjoner av sliteres arbeid å bygge opp, og at de gjør det mens de roser hverandre opp i skyene.
