Problemene i den norske skolen

0

Connie Bygdnes, som er 90 år gammel pensjonist og tidligere skolekjøkkenlærer, har lest artikler om den norske skolen og det som skjer med sjukehusene i landet vårt, og gjør seg noen refleksjoner over hva som er gått galt. Hun skriver: «Jeg undret meg over årsaken til alle de mislykte «reformene i skolen. Etter å ha lest de to ovennevnte artiklene om forandringene i skole og sjukehus, undrer jeg meg over om det var fordi myndighetene ønsket å privatisere både skole og sjukehus.»

Av Connie Bygdnes, pensjonist.

Jeg leste forleden dag et interessant innlegg om norsk skole i steigan.no. I dag leser jeg i samme avis om nedleggelse av sjukehus i Nord-Norge. Skribenten undrer seg på om grunnen kan være at myndighetene ønsker å gjøre dem privateide.

Disse to innleggene har fått meg til å undres om alle de «reformene» vi lærere fikk tredd inn over oss da jeg var lærer, var for å ødelegge skolen. Jeg husker et innlegg i en avis som den gang skrev at det var vi gamle lærere som holdt skolen oppe. «Reformene» ble nemlig ofte tilbakekalt etter at det hadde vært mange klager. 

Jeg husker særlig tre reformer som jeg klaget over: Vi skulle lære 1. klassingene å lese etter den engelske metoden. Der lærer barna å lese hele ordet før de lærer lydene til bokstavene. Vanlig pedagogisk regel sier: «Fra det enkle til det sammensatte». Det er rimelig at de engelske lærerne må gå utenom denne regelen fordi det engelske språk er så lite lydriktig. En A kan leses både som A, E og I på engelsk. E kan leses både som E, I og enda til uttales som U. 

Jeg var overbevist om at leseferdigheten hos norske skolebarn ville bli vanskeligere for både barna og meg. Derfor innkalte jeg til foreldremøte og spurte om å få fortsette med den gamle undervisningen. Jeg fikk full støtte for mitt syn.

I matematikk fikk vi særlig mange «reformer». Blant andre skulle vi lære barna divisjon på en ny måte. Skolen hadde nettopp fått inn to nyeksaminerte lærere. Begge var begeistret for den nye regnemåten. De var ikke enige med meg i at den var vanskeligere enn den gamle. Riktignok måtte de innrømme at der var mer skriving med den nye måten. 

Kort tid etter ble den tatt ut med begrunnelsen at den hadde vært vanskeligere for elevene.

Mitt siste eksempel tar jeg fra min skolekjøkkenundervisning. Fire timers undervisning skulle kortes ned til tre. Vi skolekjøkkenlærere  protesterte og gjorde blant annet oppmerksom på at vi hadde som mål med undervisningen at den også måtte omfatte matens betydning for helsa. Undervisningen skulle ikke bare være et kokekurs. Vi ble ikke hørt, og undervisninga i dag gir ikke tid til særlig teori.

Jeg er blitt fortalt at der sto ti personer bak den nedsatte skolekjøkkenundervisningen, og at bare én av de ti hadde praktisk erfaring kun ett år i faget.

Jeg undret meg over årsaken til alle de mislykte «reformene i skolen. Etter å ha lest de to ovennevnte artiklene om forandringene i skole og sjukehus, undrer jeg meg over om det var fordi myndighetene ønsket å privatisere både skole og sjukehus.

Connie Bygdnes,

90 år gammel pensjonist


Artikler på steigan.no om utdanning.

Forrige artikkelGrunnleggende fakta om metan og CO2 i atmosfæren
Neste artikkelFra kunnskap til handling