oss 100 kroner!
Miljøskadelige utslipp fra fossile energikilder er et stort problem, uansett hvordan man vrir og vender på det. Og når mulige løsninger på dette problemet skisseres, ender man ofte opp med det samme svaret. Hydrogen. Men hydrogen er ennå ikke i nærheten av å løse omstillingen til utslippsfrie industriløsninger. Hvorfor?
Den største utfordringen med hydrogen som løsning på disse omfattende problemene, spesielt innen persontransport, er hvor ineffektivt det er sammenlignet med batteridrevne alternativer.
Hydrogen kan virke som et vidundermiddel som i overskuelig fremtid vil løse alt vi måtte komme med av miljøproblemer. Tross alt gir hydrogen som anvendes i en brenselcelle et eneste biprodukt. Vann. Og ingenting er vel bedre enn det?
Høyt strømforbruk
Hydrogen forbrennes altså rent, og skulle derfor være et suverent drivstoff. Men hva må til for å produsere hydrogen? Det er faktisk mulig å produsere dette ettertraktede stoffet på en fullstendig ren måte. Nemlig gjennom elektrolyse av vann (våtelektrolyse).
Vann har en enkel og velkjent kjemisk formel, altså H2O. Når dette spaltes gjennom elektrolyse, står man igjen med H2 (hydrogen) og O (oksygen). Slik skapes «grønt» hydrogen. Elektrolyseprosessen er imidlertid ikke gratis. På ingen måte.
Det går med store mengder strøm til produksjon av hydrogen ved elektrolyse. Når man deretter skal benytte det hydrogenet man har skapt som drivstoff, får man tilbake bare en tredjepart av den strømmen man har brukt for å skape den.
Aftenposten skrev i 2021 at rederiet DFDS likevel er i full gang med å bygge verdens største hydrogendrevne skip – en ny danskebåt. Det er planlagt å settes i trafikk mellom Oslo og København i 2027. Drivstoffet ventes å bli langt mer kostbart enn det fossilbaserte. Dersom strømprisene fortsetter å ligge på et høyt nivå, kan kostnadene bli langt høyere enn beregnet.
Ammoniakk er enda verre
Som ledd i «det grønne skiftet» er det foruten hydrogen også planer om å ta i bruk ammoniakk som energibærer. I biler og andre mindre transportmidler som tilbakelegger relativt korte avstander, er batterier den foretrukne energibæreren. Men til større langtransport, som for eksempel i skipsfarten, er det lagt planer om å ta i bruk ammoniakk som drivstoff. Per i dag er det ingen skip som går på ammoniakk.
Ammoniakk har enda høyere energitetthet enn hydrogen. Likevel har stoffet sine ulemper. Lagring av ammoniakk krever tre ganger så stor plass som dieselolje, samtidig som energiutbyttet er enda lavere enn for hydrogen. Det kan havne så lavt som 17 % av den energien som har gått med til fremstillingen.
Ammoniakk forbrennes heller ikke fullt så rent som hydrogen. Selv om man unngår utslipp av CO2, er antennelsestemperaturen høy og nitrogeninnholdet medfører utslipp av giftgassen NOx.
Les: Touted as clean, ‘blue’ hydrogen may be worse than gas or coal
Norsk satsing
Tross de iboende vanskelighetene med ammoniakk og hydrogen, er en rekke ammoniakk- og hydrogenanlegg under utbygging i Norge. Anleggene har stort sett det til felles at de forbruker enorme mengder strøm. Dette legger beslag på elektrisk kraft som ellers kunne kommet husholdninger og andre virksomheter til gode.
Et eksempel er flere hydrogenprosjekter som er under utvikling i Kvinesdal. De kan til sammen komme til å legge beslag på fem prosent av strømmen vi har til rådighet. I alt kan de planlagte ammoniakk- og hydrogenprosjektene legge beslag på rundt 20 prosent av Norges samlede kraftproduksjon. Dette kan i så fall bidra til økte strømpriser, noe også det omfattende salget av elektrisk kraft til utlandet allerede gjør.
Allerede under strømkrisen i 2022 ble det meldt om at særlig små bedrifter sliter på grunn av dyr strøm. At datasenterselskapet Kryptovault gikk konkurs i 2023 på grunn av dyr strøm er kanskje ikke et stort problem for de fleste av oss, og dette er vel heller ikke den mest miljøvennlige typen virksomhet. Men det er langt flere dette vil kunne gå ut over. Sammen med de økte rentene bidro strømprisene til et skred av konkurser i 2023.
Ser vi egentlig spor av en bedring av miljø og klima i alt dette? Eller er veivalget rett og slett feil?
