oss 100 kroner!
Dette er 89. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
15. oktober
Aleksey Arestovich, som var Zelenskys rådgiver fra 2019 til han gikk av tidligere i år, sier nå at Ukraina trenger en ny regjering. Dette fordi «Ukrainas motoffensiv har mislyktes, troppene har ikke bygget noen defensive linjer, og president Vladimir Zelensky har latt korrupsjon og inkompetanse blomstre» (ifølge RT).
En ny regjering kan ikke berge Ukraina, men Arestovich er tydeligvis motivert av at han ønsker å bli Ukrainas nye president. Han er ellers kjent for at han i mars 2019 sa at han ønsket krig med Russland og begrunnelsen hans var at det ville kvalifisere Ukraina for NATO-medlemskap. Da Zelensky ble president et par måneder seinere valgte han nettopp Arestovich som rådgiver. Så hva sier det om Zelensky?
16. oktober
Norske medier og myndigheter aksepterer at Frankrike og Tyskland forbyr demonstrasjoner for Palestina. Men de hadde fordømt Russland, Syria og andre land hvis de hadde forbudt demonstrasjoner, uansett årsak.
Seinere samme dag:
Europeiske bedrifter, som nederlandske Damen, har begynt å saksøke sin regjeringer grunnet penger de taper pga sanksjonene mot Russland, forteller indiske TFIGlobal.
17. oktober
«Det er grunn til bekymring rundt alle rørledninger som forsyner Europa (…) hvis Russland står bak ødeleggelsen i Finland» – Teknisk ukeblad i går.
Men altså ikke grunn til bekymring hvis USA, Ukraina eller annet NATO-land sto bak?
Norske medier eier ikke bevis, men gjør likevel mye for at vi skal tro Russland står bak, nesten uansett hva som skjer (kommentar: snart pekte Finland i stedet på Kina). De lanserte til og med en konspirasjonsteori om at Russland var involvert i Hamas angrep på Israel, til tross for at Israel sa at det var sprøyt.
18. oktober
Flere medier rundt i verden melder nå at arabiske og asiatiske land aktivt ydmyker USA, ved å avlyse avtaler eller ved å la Biden og Blinken vente i timesvis til avtalene.
Det sies også at Kina og Russland gir USA skylda for krigen mellom Israel og Palestina, dvs gir USA skylda for at de støtter Israel og ikke for lenge siden har gjort noe for å løse konflikten og slik forhindre nye kriger. Dette skal være en taktikk for å samle verden mot USA.
Det er nye tider for en supermakt som var vant til at alle skalv av redsel for dem. «Shock and Awe» var USAs motto da de invaderte Irak i 2003. Det er USAs militære taktikk basert på bruk av «overveldende makt og spektakulære maktdemonstrasjoner for å lamme fiendens oppfatning av slagmarken og ødelegge deres vilje til å kjempe», som det heter i Wikipedias artikkel om mottoet.
Mange ledere rundt i verden har nok ventet på en anledning til å trosse eller ydmyke USA. Men de har ikke turt før nå. Krigen i Ukraina startet for alvor denne prosessen, den nye krigen i Midtøsten ser ut til å ha akselerert den. USA har riktignok fortsatt en enorm militærmakt, men det er også (nesten) det eneste de har.
Nå er det snart bare norske politikere som har ærefrykt for USA.
Seinere samme dag:
Dagsrevyen hadde i dag en alvorstung samtale der det ble diskutert om norske medier dekker krigen mellom Israel og Palestina på en balansert måte. ‘Diskusjonen’ gikk mellom de to statskanalene NRK og Nyhetsdesken TV 2, som var fornøyd med seg sjøl og hverandre.
Det var som forventet fra statskanalene. Jeg fikk en følelse av at NRK og TV 2 tok denne ‘debatten’ for å kunne berolige oss, seerne, med at de er flinke og tar sin oppgave på alvor, slik at vi trygt kan stole på dem. For statskanalene bør ikke være uenige, da deres oppgave er å være talerør for Norges utenrikspolitikk, som i tilfellet Israel/Palestina riktignok er uklar og preges av at norske myndigheter prøver å ri to hester. Skjønt, i Norge er det dessverre sånn at nesten alle medier opptrer som om de er statskanaler.
Når det gjelder Israel/Palestina er jeg dog enig i at norske medier er rimelig balanserte (uansett hvor balansert man er vil noen mene at man er ubalansert), noe som er en følge nettopp av det at norske myndigheter prøver å ri to hester. TV 2s Aslaug Henriksen sa at de har to korrespondenter i Israel og at de helst skulle ha hatt den ene av dem i Gaza, men at det er for farlig.
Når mediene beklager at de ikke har egne folk i Gaza skulle man tro at det samme ville gjelde for østsiden av frontlinjen i Donbass. Men der har de ikke vært siden 2014, bortsett fra ytterst få unntak. Der er det heller ikke så farlig som i Gaza, så de kan ikke skylde på det. I sommer var det tre nordmenn der, som NRK, TV 2 og andre norske medier kunne ha brukt som vitner blant annet om hvordan det går i Mariupol etter det store slaget der i fjor. Men de var ikke interessert i å prate med dem.
Det at disse krigene dekkes på så forskjellige måter får naturligvis konsekvenser for hvordan folk oppfatter krigene. Meningsmålinger har vist at nesten 90% av det norske folk er for å sende våpen til Ukraina. På Stortinget er det nær 100%. Jeg kjenner ikke til slike målinger når det gjelder krigen mellom Israel og palestinerne. Men ingen norske politikere har meg bekjent tatt til orde for å sende våpen, verken til Israel eller Palestina/Hamas. Og skal jeg tippe vil det kun være en forsvinnende liten del av det norske folk som ønsker å sende våpen til noen av partene i den krigen.
Hvorfor er det ‘obligatorisk’ å sende våpen til Ukraina, men ikke til krigen mellom Israel og Palestina/Hamas? Kan det skyldes annet enn medienes forskjellsbehandling av krigene?
19. oktober
Snille nazister: de som kriger mot Russland. Slemme nazister: de som kriger mot ‘oss’. Her 8 Nazister som fikk høye stillinger i NATO for å fortsette kampen mot Russland. Jens Stoltenberg øverst til høyre.
Seinere samme dag:
Svenskene ble spurt om de ville at Sverige skulle bli med i NATO inntil det ble et flertall for. Politikerne i Sverige tok deretter en kuppartet hastverksbeslutning om å søke NATO-medlemskap.
Hva mener svenskene nå som Sveriges myndigheter har måttet ydmyke seg for Tyrkia gjentatte ganger og tross dette IKKE har fått Tyrkias godkjennelse for å bli med (Ungarns godkjennelse mangler også)? Nå som det har vist seg at NATO ikke er så sterk som det sies i reklamen for NATO? Og har ikke Sverige nok med sine indre problemer nå?
Hvorfor er nøytralitet bedre enn militære allianser? Først og fremst fordi nøytralitet gir tid til å tenke i gjennom og analysere en konflikt før man eventuelt tar stilling til den. Eventuelt. Dette mens Norge og andre lands NATO-medlemskap har ført til at politikerne har følt seg nødt til å bli med på USAs kriger uten at de aner hva krigene dreier seg om og langt mindre noe om konsekvensene av dem. Er det noen som mener at konsekvensene av USA/NATO/Norges kriger mot Afghanistan, Irak, Libya og Syria er bra? Og hva med krigen i Ukraina? Den krigen er en følge av USA/NATOs ønske om å ta Ukraina inn i NATO.
Norge ble jugd, skremt og bestukket inn i NATO, som jeg viser i Krig, som bestilt? Hva med andre land? Svenske Agnes Hellström har skrevet bok om hvordan Sverige ble kuppet med i NATO til tross for et flertall mot NATO i nasjonalforsamlingen.
20. oktober
Qui Bono? Hvem tjener på at Hamas angrep Israel?
I en situasjon der USA/NATO allerede hadde problemer med å skaffe nok våpen til Ukraina, er det knapt noen tvil om at Hamas angrep på Israel 7. oktober, isolert sett, var til fordel for Russland. Dessuten får folk i det NATO og EU-indoktrinerte Vesten nå se at det finnes flere skurker enn Russland. Som Israel og/eller Hamas.
Men motiv er ikke nok for å slå fast skyld. Og Israel har faktisk sagt at verken Russland eller Iran var involvert i angrepet.
Men: Hamas kan ha tenkt at det var gunstig å angripe på dette tidspunktet nettopp fordi NATO befinner seg i en hengemyr i Ukraina (det kan riktignok også sies om Russland). Og fordi verdensopinionen har snudd seg til fordel for BRICS-landene, som nå inkluderer Russland, Kina, India og 8 andre land, med potensiale for mange flere i åra som kommer.
At Hamas kan ha brukt russiske og iranske våpen er en annen sak. Men det gjelder i høyeste grad også NATO-våpen som har oversvømmet Midtøsten og verden i generasjoner. Ikke minst skal det ha kommet NATO-våpen fra Afghanistan og Ukraina til Hamas, eventuelt NATO-våpen som aldri nådde fram til Ukraina.
Norges statsminister Jonas Gahr Støre, som var utenriksminister da Norge i 2011 sluttet seg til krigene mot Libya og Syria, valgte Espen Barth Eide til ‘ny’ utenriksminister (han var utenriksminister også da Norge i desember 2012 trappet opp krigen mot Syria ved å støtte væpnede islamistgrupper der). Året etter ble det regjeringsskifte med Børge Brende og deretter Ine Eriksen Søreide som utenriksministere. De fortsatte på samme gale galei, med krig mot Syria som fortsatt pågår.
22. oktober
Færre og færre i USA tror at mediene gir dem «the news fully and accurately», nå under 1/3 av dem. Men norske medier lar fortsatt USAs medier sette dagsordenen, både når det gjelder hvilke internasjonale hendelser som skal dekkes og hvordan de vinkles. Hvordan kan det gå galt? https://news.gallup.com/poll/512861/media-confidence-matches-2016-record-low.aspx
23. oktober
Israel kan takke FN for sin opprettelse og bør derfor oppføre seg langt mer ydmykt og takknemlig overfor FN.
14 land mot 1 i FNs sikkerhetsråd, der USA er det ene, det er det vanlige når Israel er tema. I FNs generalforsamling har det hendt at det har vært 191 land mot 2, USA og Israel. Det at Israel kan trosse FN skyldes altså først og fremst USA.
Tross USA og Israels ‘alenegang’ hevdes det stadig at det er Russland som er isolert, en «paria». Det har nok aldri vært mindre sant enn nå.
Da den kalde krigen tok slutt var de fleste lettet, håpefulle og optimistiske. Og det kunne gått bra hvis USA hadde nøyd seg med å vinne krigen i stedet for å benytte anledningen til å ydmyke Russland og dominere verden. Det siste inkluderte å bruke Israel for å kontrollere Midtøsten, land som Australia, Japan og Sør-Korea til å kontrollere Asia, land som Colombia og Chile til å kontrollere Latin-Amerika og NATO/EU til å kontrollere Europa (og Canada) og svekke Russland.
Før lyktes USA med å skaffe marionettregjeringer i hele Latin Amerika (20 land), nå har de knapt noen der. USAs makt over Midtøsten, Asia og Afrika er også redusert, mens makten over Europa og Australia består omtrent som før.
USAs synkende evne til å kontrollere verden skyldes ikke bare en økende avsky for USAs destruktive opptreden i verden (antallet militære intervensjoner rundt i verden flerdoblet seg etter den kalde krigen). Det skyldes ikke minst økonomiske faktorer, noe som i lengden er viktigst.
For 200 år siden hadde Asia 60% av verdens samlede BNP. Etter andre verdenskrig hadde USA aleine halvparten av verdens BNP. Nå er den redusert til 24% (rundt 15% etter kjøpekraftsparitet). NATO/EU-landenes andel er også synkende, mens Kinas andel er omtrent på linje med USAs (høyere hvis man måler i kjøpekraft).
Det som gjorde USA attraktivt for land som Norge etter andre verdenskrig, evnen til å «kjøpe venner», er altså det samme som gjør Kina attraktivt for stadig flere nå. Dessuten ser hele verden at Kina bidrar til fred mens USA/NATO/EU bidrar til krig og andre former for sløsing med liv og ressurser. Derfor tror jeg sjøl norske politikere til slutt må innse at de har satset på feil hest.
For første gang er ikke utfallet av en krig mellom Israel og Palestina gitt på forhånd, nettopp på grunn av de endringene som har skjedd i verden og som har akselerert pga krigen om Ukraina. Krigen i Ukraina og krigen mellom Israel og Palestina har grovt sett de samme konfliktlinjene. Men jeg legger merke til at en del av de som er uenig med meg når det gjelder Russland/Ukraina er enig med meg når det gjelder Israel og Palestina (og omvendt).
