oss 100 kroner!
Dette er 88. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
10. oktober
Flere og flere ukrainere skjønner at de har blitt forrådt av sine ledere (og av NATO), viser en ny måling:
«Resultatene fra Gallup-undersøkelsen som ble utgitt på mandag, viser at støtten til å «kjempe til krigen er vunnet» har falt til 60 % fra 70 % i fjor. Antallet ukrainere som ønsker å søke en diplomatisk løsning har økt fra 25 % til 31 % i løpet av siste 12 måneder. Støtten for å finne en slutt på krigen er sterkest i regionene der det pågår kamper (…)
Den synkende støtten til Zelenskys løfte om å gjenerobre Donbas og Krim gjennom militære midler kommer etter at Kiev har tett kontroll over ukrainske medier. Kort tid etter starten av krigen nasjonaliserte Zelensky media og tillot bare utsalgssteder å operere med statlige lisenser. I tillegg har ukrainsk politi samlet inn borgere som uttrykte misnøye med krigen.
Godkjenningen for å hjelpe krigen i Ukraina krymper også i USA. En Reuters/Ipsos-undersøkelse fant at 41 % av amerikanerne støtter å sende flere våpen til Ukraina, mens 35 % er imot ytterligere militær bistand. Da den samme undersøkelsen ble gjennomført i mai, støttet 46% av amerikanerne å sende våpen, mens 29% var imot».
11. oktober
Nå er Dagbladet, NRK og de andre løgnmaskinene i gang igjen. Nå vil de at vi skal tro at Russland har sabotert en gassrørledning mellom Finland og Estland.
Seinere samme dag:
Hvis noe er for godt til å være sant er det som oftest usant.
Man kan gå ut fra at mye av det man hører om en krig er usant. Og aldri tidligere har norske/vestlige medier propagandert så ivrig for en krig som for NATOs krig mot Russland. Myten om den store, Churchill-aktige, motstandsmannen Volodomyr Zelensky ble grunnlagt med den John Wayne-aktige replikken «I need ammunition, not a ride» (jeg trenger ammunisjon, ikke skyss), som han skal ha sagt rett etter at han ble tilbudt å bli evakuert ut av Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar i fjor. Denne replikken, som skal ha kommet spontant, var også for god til å være sann, men den ble spredd ukritisk av norske medier.
I denne videoen forteller Scott Ritter at replikken kom fra CIAs PR-avdeling.
Men allerede 6. mars 2022 fortalte Washington Post at det var vanskelig å få bekreftet replikken:
Seinere samme dag:
Aftenposten glimter til i blant. I en podcast av 7. oktober sies det blant annet at det kan hende vi blir «rundlurt» av Zelensky. I alle fall har norske medier villig latt seg lure, eller blende.
Seinere samme dag:
Jørn A. Sund-Henriksen, som er Nettavisens «Ukraina-ekspert» (og leder for Norsk-Ukrainsk Venneforening), og andre som ser på seg sjøl som venner av Israel (og Ukraina) har spredd en konspirasjonsteori om at Russland var involvert i Hamas angrep på Israel. Ben Zvi, Israels ambassadør til Russland sier at det er sludder, “complete nonsense” (RT).
Seinere samme dag:
Konflikten/krigene mellom Israel og Palestina er blant de få som norske medier klarer å dekke noenlunde balansert. Dvs, før var de helt på Israels side. Men det skjedde noe i retning balanse etter at norske Libanon-soldater mot slutten av 70-tallet vendte hjem og kunne fortelle om hva de opplevde der mens det sørlige Libanon var okkupert av Israel. Likevel er medienes omtale fortsatt noe til fordel for Israel, mener jeg.
Men propagandaen mot Russland fortsetter, som den har gjort i 75 år, først for å skremme oss inn i NATO, så for å holde oss der.
NRK innrømmer at de ikke har bevis for at Russland sprengte Nord Stream. Likevel gjør de mye for å få oss til å tro at det var Russland. På samme måte med tidligere tilfeller som de angivelige forgiftningene av Skripals og Navalnyj og sprengningen av Kakhova-demningen i Ukraina i sommer. Også da fikk Russland skylda uten fnugg av bevis.
Nå vil NRK og de andre NATO-mediene at vi skal tro at Russland har sabotert en gassrørledning mellom Finland og Estland (kommentar: etter en stund begynte de i stedet å skylde på Kina). Dette i går og på Dagsnytt 18 i dag ved Sigrid Sollund, Joakim Reigstad og deres ‘ekspert’ Geir Hågen Karlsen. Reigstad var så frekk og løgnaktig at han insinuerte at kun Russland har kapasitetene til å gjennomføre det.
NRK, og nesten alle andre norske medier, tør ikke å si sannheten om Nord Stream-sabotasjen og lignende. Men de vet at det alltid er populært å skylde på Russland, uansett hva det er. Derfor gjør de det.
12. oktober
«US policy in Middle East ‘obviously failed’ – Putin» (RT).
Uansett hva man ellers kan si om Putin er det åpenbart at USAs og dermed Norges Midtøsten-politikk, som inkluderer den oppskrytte Oslo-avtalen, har feilet. Og det gjelder ikke bare Israel/Palestina-konflikten. Derfor er det også lett å slutte seg til Putin når han sier «Western political system doesn’t bring smart people to the top». Eller som jeg har sagt en rekke ganger: Vesten mangler ansvarlige, seriøse og kompetente ledere. Og de har lullet seg inn i barnslige forestillinger om at de representerer en høyere form for sivilisasjon og at de derfor har rett til å herske over andre (NATO/EU ble dannet av kolonimakter, og slik oppfører de seg). Det er derfor bare logisk at Vesten taper i anseelse og innflytelse i verden.
Det betyr sjølsagt ikke at jeg støtter Russlands invasjon av Ukraina (eller andre deler av Russlands politikk). Men det er i det minste lett å forstå at Russland gjorde det etter 30 år med provokasjoner og ydmykelser. Og særlig etter at USA/NATO i åtte år hadde væpnet Ukraina til krig mot Russland, også det en katastrofe som skader «oss» mer enn «dem». Asiatiske, afrikanske og latin-amerikanske folk og ledere ler og rister på hodet av Biden og andre vestlige ledere. Med god grunn.
USA insisterte på å lede verden etter den kalde krigen. Og når man insisterer på lederskap har man også ansvar for hva som skjer. Verden har ikke vært så lite fredelig siden andre verdenskrig og det meste skyldes USA/NATO/EUs politikk. USA med NATO og EU-landene har derfor misbrukt sin makt og bør overlate mye av sin makt til land som oppfører seg mer ansvarlig og fredelig i verdenssamfunnet. Og da tenker jeg først og fremst på Kina, som det siste året har meglet fred mellom Iran og Saudi Arabia og slik lagt til rette for fred i Yemen og Syria, samt at Kina også har kommet med konstruktive forslag ift Ukraina og Israel/Palestina-konflikten.
Seinere samme dag:
«Vi vil støtte dere så lenge det er nødvendig. Deres kamp er vår kamp», har vestlige ledere sagt til ukrainske ledere siden 2014. Nå har pipa fått en annen lyd, og det var ikke annet å vente. USA kan ikke støtte Ukraina i det uendelige, støtten kan være nær veis ende, heter det nå fra Det Hvite Hus, ifølge RT. Og i en annen RT-artikkel skinner det i gjennom at USA ser seg nødt til å prioritere våpen til Israel etter Hamas angrep inn i Israel 7. oktober.
Seinere samme dag:
Gunther Fehlinger er NATO og EU-tilhenger og arbeider for at Russland skal splittes opp i 41 stater, som kartet illustrerer. Han har altså omtrent samme mål som mange vestlige strateger på høyt nivå og jeg vet at det også er mange i Norge som syns det er en god ide. Dette er naturligvis russerne klar over og dermed vet de at de fører en eksistensiell krig, med USA/NATO/EU/Ukraina som motpart. Hvorfor forteller ikke norske medier om dette? Kan det skyldes annet enn sensur?
I dag forteller Nettavisens ‘Ukraina-ekspert’, Jørn A. Sund-Henriksen at han har vært i et hjertelig møte med fantasten Fehlinger og at han støtter prosjektet med å splitte opp Russland i småbiter, noe som vil føre til tilstander som får andre verdenskrig til å blekne.
Det finnes i sannhet mange farlige, ideologisk forblindede og totalt skruppelløse mennesker i NATO-landene, inkludert i norske medier og på Stortinget. Likevel har ikke Russland noe å frykte, påstår de.
13. oktober
Russland og Tyrkia vurderer humanitær konvoi til Gaza, mens USA, med stilltiende eller aktiv støtte fra Norge og mange andre NATO-land, sender våpen, bomber og krigsskip til den sterkeste parten i denne 75 år lange konflikten. Slik graver NATO og EU-landene igjen sin egen grav, i hvert fall hvis målet er fortsatt å dominere verden, en verden som nå føler mest med palestinerne.
Seinere samme dag:
Jens Stoltenberg presterer å påstå at NATOs støtte til Ukraina ikke er svekket ETTER at både NATO-landene Polen og Slovakia har sagt at de ikke lenger vil levere våpen til Ukraina og TROSS økende folkelig motstand mot våpen til Ukraina i øvrige NATO-land. Ja, sjøl ETTER at USA har sagt at USAs våpenstøtte til Ukraina ikke kan pågå i det uendelige. Inntil for noen dager siden sa USA at denne støtten vil pågå så lenge det er nødvendig. Dessuten tyder det meste på at USA, og dermed NATO, nå vil prioritere å hjelpe Israel (mens NATO-landet Tyrkia støtter Palestina).
Jens Stoltenberg, Norges Komiske Ali?
Seinere samme dag:
Konflikten/krigene mellom Israel og Palestina er unik på den måten at norske medier dekker den fra begge sider. Så ikke når det gjelder krigen i Ukraina, som med svært få unntak har blitt dekket kun fra Kiev-regimets side av fronten og dermed også på USA/NATO/EU/Norges premisser. Og det helt siden 2014.
Det samme gjelder krigene i Libya og Syria. Hva gjør det med folks oppfatning av det som skjer?
14. oktober
Studien, som granskar varenda rikstidning och större regional tidning i Sverige sedan Ukrainakrigets tidigaste skeden, visar att svenska nyhetstidningar – oavsett politisk färg eller vare sig den är privat eller statlig – uppfyller en statlig propagandafunktion till nästan 100%, där alla statliga grundantaganden om kriget antas undantagslöst.
Sitert fra svensk medieundersøkelse, en «pilotstudie på svensk propaganda om ukrainakriget (…) den första systematiska studien av sitt slag om svenska medier i ämnet. Artikeln är ett anpassat utdrag ur Andi Olluris kommande bok Organ för Självdisciplin: Tankekontroll i det fria Sverige och Väst».
Ensrettingen er altså total og sånn er det i Norge også. Det er årsaken til at ca 85% av det norske folk er for å sende våpen til Ukraina. Men på Stortinget er det enda verre. Der er alle partiene for det, mens kun en eller to av Rødts åtte representanter er mot.
Den gode nyheten er at flere og flere skjønner at det det er galskap, nordmenn er bare tregere enn de fleste andre. Og aller tregest er politikerne. De kommer til å sende våpen til det råtne og krigerske Kiev-regimet så lenge USA forlanger det. Men også det kan gå mot slutten.
Det är intressant att notera att referenserna till Minsk-avtalet, den internationella planen för att upprätta fred i Ukraina innan februari 2022, nämndes i endast 6 artiklar av 100.000.
