oss 100 kroner!
(Refusert av Klassekampen).
Norges utenriksminister, Espen Barth Eide, er kanskje den mest prominente av de i Norge som i det siste har bekymret seg fordi det fester seg en oppfatning av at Norge/Vesten opptrer hyklersk: sanksjoner og våpen mot Russland, men ikke mot Israel. Barth Eide er altså bekymret for at det finnes en slik oppfatning, ikke for at det faktisk er slik.
Navnet til Jonas Bals ble jeg først kjent med da han for en del år siden ble rådgiver for Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre, Barth Eides politiske kamerat. Og våpenbror. Som da Norge bomba Libya i 2011 og begynte å støtte opprørere i Syria fra 2012. Og som da de støtta alle NATO-utvidelsene, samt kuppet i Ukraina i 2014 («verdighetsrevolusjonen», som Barth Eides statssekretær Eivind Vad Petersson kalte kuppet i Aftenposten 7. desember) og kuppmakernes krigføring fra samme år.
I Klassekampen 9. desember er Bals like bekymret som Barth Eide, og formodentlig Støre, for det han kaller «ideer om vestlig dobbeltmoral». Men han vil ikke diskutere om det kan være noe i disse «ideene». Derfor velger han å besvare også dette ved å snakke om sitt yndlingstema, den angivelige fascisten Putin, Russland som «fascistisk krigerstat» og framveksten av «høyrepopulistiske og høyreekstreme partier».
Framvekst av slikt er naturligvis ikke noe man skal kimse av. Men problemet her er at Bals ikke forstår at den dobbeltmoralen som han sjøl og «det kollektive Vesten» representerer er en viktig årsak til at slike høyrekrefter vinner fram. For «høyrepopulistene» ser i det minste hykleriet, i alle fall mange av dem, autoritære eller ei. Og jeg er ikke sikker på om Bals er mindre autoritær, slik han oppfører seg overfor meningsmotstandere. Bals vil ikke se bjelken i sitt eget øye, kun splinten i andres øyne, som Jesus kanskje hadde sagt om ham hvis han hadde fått anledning til å svare Bals i Klassekampen.
Bals avlegger også Mette Kongshem en visitt, da hun, som mange andre, har pekt på at krigen i, eller rettere sagt om Ukraina, kunne ha vært unngått hvis USA/NATO hadde vært villig til noen kompromisser med Russland. Denne erkjennelsen brer seg smått om senn, også i NATO-landene. En erkjennelse som kan føre til fred. Det, fred, synes faktisk å være Bals sin største bekymring.
Dette er et debattinnlegg som kritiserer Jonas Bals. Bals har naturligvis tilsvarsrett og er hjertelig velkommen til å svare.
Red.
