oss 100 kroner!
Middle East Eye – 15. desember 2023
BBC og andre fortsetter å se på Hamas forbrytelser den dagen, men unnlater å rapportere om økende bevis for at Israel drepte sine egne borgere
Knapt en dag har gått siden Hamas angrep den 7. oktober, uten at vestlige medier har revidert disse hendelsene, ofte for å avsløre hva de hevder er nye detaljer om forbløffende grusomheter utført av den palestinske gruppen.
Disse avsløringene har bidratt til å opprettholde offentlig indignasjon i Vesten, og holdt palestinske solidaritetsaktivister på defensiven.
I sin tur har opprøret lettet Israels vei, ettersom landet har jevnet store deler av Gaza med jorden, drept mer enn 20.000* palestinere, de fleste av dem kvinner og barn, og nektet enklavens befolkning på 2,3 millioner tilgang til mat, vann og drivstoff. *(Tapstall justert, 20.12.23. o.a.)
På avgjørende vis har det også gjort det langt lettere for vestlige regjeringer å kaste sin vekt bak Israel – og bevæpne det – selv om israelske ledere gjentatte ganger har engasjert seg i uttalelser om folkemord og gjennomført etnisk rensing.
Israels intense bombekampanjer har gjetet nesten to millioner palestinere inn i en liten del av Gaza, presset dem opp mot den korte grensen til Egypt, mens sult og dødelig sykdom begynner å kreve sitt.
Mange av påstandene om 7. oktober har vært sjokkerende, for eksempel historier om at Hamas halshugget 40 babyer, stekte en annen baby i en ovn, utførte systematiske massevoldtekter og kuttet et foster ut fra mors mage.
USAs utenriksminister Antony Blinken beskrev til og med i grafiske detaljer – og helt feilaktig – et Hamas-angrep på en israelsk familie: «Farens øye stukket ut foran barna sine. Morens bryst ble kuttet av, jentas fot amputert, guttens fingre kuttet av, før familien ble henrettet.»
Lite bevis
Grusomheter ble utvilsomt begått den dagen av Hamas og andre væpnede menn i Israel, som dokumentert av grupper som Human Rights Watch
Grusomhetene har fortsatt å forekomme i Gaza hver dag siden, ikke minst gjennom Israels fortsatte og nådeløse bombing av sivile, og gjennom at Hamas nektet å løslate de gjenværende israelske gislene uten en utveksling av palestinere som blir holdt i israelske fengsler.
Følg Middle East Eyes livedekning for siste nytt om Israel-Palestina-krigen
Men med hensyn til de mer sjokkerende påstandene mot Hamas, fremmet av vestlige medier – som har styrket saken for Israels to måneder lange herjinger i Gaza – har det ofte kommet lite eller ingen bevis, utover påstander fra israelske tjenestemenn og svært partiske og upålitelige mennesker som har vært først på åsteder.
I forrige uke ledet BBC og andre igjen an med historier om systematiske massevoldtekter utført av Hamas 7. oktober. Forsøk fra FN på å undersøke disse påstandene blir hindret av Israel.
Medienes forsterkning av Israels versjon av 7. oktober, fortsetter å puste liv i den israelske saken om at ødeleggelsen av Gaza for å eliminere Hamas, er moralsk berettiget
Ikke desto mindre ble nok en gang dekningen av de voksende ødeleggelsene i Gaza satt på sidelinjen.
Medienes vilje til å gjennomgå 7. oktober på nytt, lenge etter at disse hendelsene fant sted, har imidlertid operert innenfor strenge rammer. Bare påstander som støtter Israels fortelling om hva som skjedde den dagen blir luftet.
En voksende mengde bevis som tyder på en langt mer kompleks virkelighet, en som maler Israels egne handlinger i et langt mer urovekkende lys, blir ignorert eller undertrykt.
Denne dypt uærlige tilnærmingen fra vestlige medier indikerer at de ikke, som de erklærer, fryktløst søker sannheten. Snarere gulper de opp talepunkter som blir matet til dem av Israel.
Det er ikke bare skandaløst – spesielt gitt Israels lange historie med å fremme løgner, både små og store – men det bryter alle grunnleggende journalistiske kodekser.
Og enda verre, medias godtroende forsterkning av Israels versjon av 7. oktober, fortsetter å puste liv i den israelske saken om at ødeleggelsen av Gaza for å eliminere Hamas, er moralsk berettiget.
Aktiv heiagjeng
Ukjent for de fleste i det vestlige publikum, har det vært en jevn strøm av bevis fra israelske kilder de siste to månedene, som impliserer Israels eget militære i minst noen av drapene som tilskrives Hamas.
Denne uken innrømmet det israelske militæret endelig at de hadde drept sine egne sivile den 7. oktober «i enorme og komplekse antall». Gitt det store antallet, la militæret til med en gjennomsiktig ikke-logikk: «Det ville ikke være moralsk forsvarlig å etterforske disse hendelsene.»
Hvordan er det mulig, gitt medienes fortsatte interesse for å granske hendelsene den 7. oktober, at ingen av disse vestlige medier har plukket opp noen av disse foruroligende bevisene, enn si undersøkt dem?
Det er vanskelig å ikke konkludere med at vestlige medier bare er interessert i historier – og stort sett likegyldige til om de er sanne eller falske – som fremstiller Hamas, men ikke Israel, som skurkene. Det ville bety at media ikke er lidenskapelige reportere, men har blitt rekruttert av Israel som sine aktive heiagjenger.
Israel-Palestina-krigen: Israel blir tatt i løgn gang på gang. Og likevel lærer vi aldri
Israels offisielle historie, gjentatt av vestlige medier, er at Hamas lenge hadde planlagt en gal, barbarisk herjing gjennom lokalsamfunn i Israel – drevet av en blanding av primitiv, religiøs blodtørst og jødehat.
Gruppens sjanse til å realisere dette målet kom 7. oktober, ifølge den israelske fortellingen, da Israel reduserte vaktholdet et øyeblikk og Hamas brøt gjennom det høyteknologiske gjerdet som var ment å holde dem og Gazas resterende 2,3 millioner innbyggere permanent fengslet.
Under utbruddet fokuserte Hamas på nedslakting av sivile, drap på babyer ved halshugging og voldtekt som våpen i krig og besudling. De skjøt inn i hjemmene til israelske nabosamfunn, etterlot dem ofte i ruiner og brente ofrene levende.
Riktignok er påstanden om 40 halshuggede babyer i det stille henlagt, fordi det er nøyaktig null bevis for det. Ifølge Israels egne publiserte tall, døde bare to spedbarn den dagen.
Likevel utfordrer mediene sjelden israelske talspersoner, eller vestlige politikere, når de kommer med denne lenge diskrediterte påstanden.
Men mange av disse andre påstandene er ikke mindre frie for bevis og trenger også gransking.
Selv om de sjelden får en stemme, har palestinerne sin egen, alternative fortelling om hva som skjedde den dagen – og deler av den blir styrket av beretninger fra israelske kilder.
Den offisielle historien blir utfordret
I denne palestinske fortellingen trente Hamas lenge på utbruddet sitt, og med et strategisk mål i tankene. Målet var å sette i gang et kommandolignende angrep på fire militærbaser rundt Gaza, for å drepe eller ta så mange israelske soldater som mulig som gisler, og et lignende angrep på lokale israelske samfunn for å ta sivile gisler.
Målet, ifølge denne fortellingen, var å bytte gislene mot palestinske fanger, hvorav tusenvis er i israelske fengsler, inkludert kvinner og barn, ofte holdt uten en militær rettssak eller til og med siktelser.
For den palestinske offentligheten er disse fangene ikke i noen mindre grad gisler, enn israelerne som holdes i Gaza.
Hamas stormet militærbaser og de israelske lokalsamfunnene Be’eri og Kfar Azza. Det er grunnen til at omtrent en tredjedel av de 1.200 israelerne som ble drept den dagen var soldater, politi eller væpnede vakter – og hvorfor mange av de 240 gislene også tjenestegjorde i det israelske militæret.
Ifølge de fleste beretninger, selv israelske, snublet Hamas ved et uhell inn på Nova musikkfestival, som hadde blitt flyttet til et område nær gjerdet ved Gaza. Det var uventede sammenstøt med sikkerhetsvakter, mens angrepet på festivalgjengere ble spesielt kaotisk og grusomt.
Hva hadde Hamas å tjene på å bruke så mye energi og ammunisjon på skrekkforestillinger, i stedet for planen om å ta gisler?
Så hvorfor gikk Hamas bort fra sin plan ved å drepe så mange sivile? Og hvorfor gjorde de det på en så brutal, umotivert og tidkrevende måte, som involverte å brenne israelere levende, bruke sin ildkraft til å sprenge hjemmene deres til ruiner, og sette fyr på hundrevis av biler på motorveien i nærheten av musikkfestivalen?
Hva hadde Hamas å tjene på å bruke så mye energi og ammunisjon på skrekkforestillinger i stedet for planen om å ta gisler?
For mange vestlige ledere og journalister ser det ikke ut til at noe rasjonelt svar er nødvendig. Hamas – og muligens alle palestinere – er rett og slett barbarer, med drap på israelere, jøder eller kanskje alle ikke-muslimer, kommer som noe helt naturlig.
Men for mennesker hvis sinn er mindre bøyd av rasistiske antagelser, har et alternativt bilde av hendelsene blitt stadig mer sammenhengende, forårsaket av vitnesbyrd fra israelske overlevende og tjenestemenn, samt rapportering fra israelske medier.
Fordi de motsier Israels offisielle historie, har disse vitnesbyrdene blitt omhyggelig ignorert av vestlige medier.
Brent levende
Overraskende nok er den personen hvis uttalelser har forvirret det offisielle narrativet mest, Mark Regev, talsmann for Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
I et intervju på MSNBC den 16. november, bemerket Regev at Israel hadde redusert det offisielle dødstallet med 200, etter at undersøkelsene hadde vist at de forkullede levningene de hadde talt, ikke bare inkluderte israelere, men også Hamas-krigere. Krigerne, brent levende, hadde vært for vansiret til og identifiseres lett.
Regev fortalte MSNBC-verten Mehdi Hasan: «Det var faktisk kropper som var så sterkt forbrent at vi trodde de var våre. Til slutt var de tilsynelatende Hamas-terrorister.»
Det var et åpenbart problem med Regevs avsløring som gikk uimotsagt av MSNBC-intervjueren, og har blitt ignorert av media siden. Hvordan endte så mange Hamas-krigere opp med å bli brent – og på nøyaktig de samme stedene som israelere, noe som betyr at levningene deres ikke kunne identifiseres separat på mange uker?
Utførte Hamas-krigere noen merkelige ritualer, selvantenning i biler og hjem, sammen med gislene? Og i så fall, hvorfor?
Det er en sannsynlig forklaring, bekreftet av en israelsk overlevende fra hendelsene 7. oktober, samt av en sikkerhetsvakt og en rekke militært personell. Men disse beretningene undergraver sterkt Israels offisielle narrativ.
Beskutt av Israel
Yasmin Porat, som flyktet fra Nova-festivalen og endte opp med å gjemme seg i Be’eri, var en av de få som overlevde den dagen. Hennes partner, Tal Katz, ble drept.
Hun har gjentatte ganger forklart til israelske medier hva som skjedde.
Ifølge Porats beretning til Kan radio den 15. november, barrikaderte Hamas-krigerne i Be’eri seg inne i et hus med en gruppe på om lag 12 israelske gisler – og enten planla å bruke dem som menneskelige skjold eller som forhandlingskort for en vei ut.
Det israelske militæret var imidlertid ikke i humør til forhandlinger. Porat unnslapp bare fordi en av Hamas-krigerne forlot huset tidlig, og brukte henne som et menneskelig skjold, før han overga seg selv.
Israel-Palestina-krigen: Israels påstand om «selvforsvar» har null juridisk legitimitet
Porat beskriver israelske soldater som deltok i en fire timer lang skuddveksling med Hamas-væpnede menn, til tross for tilstedeværelsen av israelske sivile. Men ikke alle gislene ble drept i kryssilden. Israel avsluttet sammenstøtet med at en israelsk stridsvogn skjøt to granater inn i huset.
I Porats beretning, da hun spurte hvorfor dette hadde blitt gjort, «forklarte de meg at det var for å ødelegge veggene, for å hjelpe til med å rense huset».
Den eneste andre overlevende, Hadas Dagan, som lå med ansiktet ned på plenen foran huset under skuddvekslingen, rapporterte til Porat hva som skjedde etter at de to granatene traff huset. Dagan så begge partnerne deres ligge i nærheten av henne, drept av granatsplinter fra eksplosjonene.
En 12 år gammel jente, Liel Hatsroni, som hadde skreket inne i huset gjennom hele skuddvekslingen, ble også stille.
Hatsroni og tanten hennes, Ayalan, ble begge brent. Det tok uker å identifisere kroppene deres.
Spesielt har Liel Hatsronis forkullede levninger vært et av de følelsesladde bevisene som Israel har sitert for å anklage Hamas for å drepe og brenne israelere.
I rapporteringen om dødsfallene til Liel, hennes tante, hennes tvillingbror og hennes bestefar, uttalte det israelske nyhetsnettstedet Ynet at Hamas-krigere «myrdet dem alle. Etterpå satte de fyr på huset».
Forvirrede piloter
Porats vitnesbyrd er langt fra den eneste kilden som viser at Israel sannsynligvis har vært ansvarlig for en betydelig andel av de sivile dødsfallene den dagen – og for de brente kroppene.
Sikkerhetskoordinatoren i Be’eri, Tuval Escapa, bekreftet i realiteten Porats beretning til avisen Haaretz. Han sa: «Kommandanter i felten tok vanskelige beslutninger – inkludert beskytning av hus med sine beboere, for å eliminere terroristene sammen med gislene.»
De utbrente bilene på Nova-festivalen og deres passasjerer, ser ut til å ha lidd en lignende skjebne. Bekymret for at Hamas-væpnede menn flyktet fra området med gisler i biler, ser det ut til at helikopterpiloter fikk beskjed om å åpne ild og brenne bilene og alle passasjerene.
Bekymret for at væpnede menn fra Hamas flyktet fra området med gisler i biler, ser det ut til at helikopterpiloter ble bedt om å åpne ild, brenne bilene og alle passasjerene
Det er en sannsynlig forklaring på dette. Den israelske hæren har lenge hatt en hemmelig protokoll – kjent som Hannibal-direktivet – der soldater blir instruert til å drepe alle fangede kamerater for å unngå at de blir tatt som gisler. Det er mindre klart hvordan dette direktivet gjelder for israelske sivile, selv om det ser ut til å ha blitt brukt tidligere.
Målet er å hindre at Israel møter krav om å løslate fanger.
I minst ett tilfelle har en israelsk militær tjenestemann, oberst Nof Erez, uttalt at «Hannibal-direktivet ble tilsynelatende anvendt». Han kalte de israelske luftangrepene 7. oktober «en masse-Hannibal».
Haaretz har rapportert at politiets etterforskere konkluderte med at «et IDF-kamphelikopter som kom til åstedet og skjøt mot terrorister der, tilsynelatende også traff noen festivaldeltakere».
I en video utgitt av det israelske militæret, vises Apache-helikoptre som tilfeldig skyter raketter mot biler som forlater området, antagelig under forutsetning av at de inneholdt Hamas-krigere som prøvde å smugle gisler tilbake til Gaza.
Nyhetsnettstedet Ynet siterte en vurdering fra det israelske luftvåpenet, av sine to dusin angrepshelikoptre i luftrommet over Nova-festivalen: «Det var veldig vanskelig å skille mellom terrorister og [israelske] soldater eller sivile.» Ikke desto mindre ble pilotene instruert til «å skyte på alt de ser i området rundt gjerdet» ved Gaza.
«Bare på et visst tidspunkt begynte pilotene å bremse angrepene sine og nøye velge målene,» rapporterte utgiveren.
En annen israelsk publikasjon, Mako, bemerket at «det var nesten ingen etterretning som kunne hjelpe til med å ta skjebnesvangre beslutninger», og la til at pilotene «tømte ‘magen på helikopteret’ i løpet av minutter, fløy tilbake for å bli re-armert og returnerte til luften, igjen og igjen».
I en annen Mako-rapport siteres sjefen for en Apache-enhet som sier: «Skyting på folk i vårt territorium – dette er noe jeg aldri trodde jeg ville gjøre.» En annen pilot mintes angrepet: «Jeg befinner meg i et dilemma med hensyn til hva jeg skal skyte på.»
Å ta med seg hemmeligheter i graven
Ganske ekstraordinært, ved å rapportere ødeleggelsen av ødelagte hus og brente og smadrede biler, har reportere fullstendig ignorert de visuelle bevisene som stirrer dem i ansiktet og bare forsterket det offisielle israelske narrativet.
Det er mange, mer enn åpenbare spørsmål, som ingen stiller – og det er derfor aldri sannsynlig at noen svar vil komme.
Israel-Palestina-krigen: Israelsk journalist kritiserer hæren for å fôre ham med falske fortellinger om Hamas grusomheter
Hvordan skapte Hamas så omfattende og intense ødeleggelser, når videoer fra krigerne deres viser at de stort sett bærer lette våpen?
Var de som hadde med seg enkle, rakettdrevne granater, RPG, i stand til nøyaktig å spore og treffe hundrevis av kjøretøy i rask bevegelse som flyktet fra festivalen – og gjorde det fra bakkenivå?
Videoopptak fra Hamas sine kroppskameraer viser biler som forlater Nova-festivalen med både væpnede menn og gisler inni. Hvorfor skulle Hamas risikere å brenne sine egne folk?
Gitt Hamas sin iver etter å filme sine triumfer, hvorfor er det ingen opptak av slike handlinger? Og hvorfor skulle Hamas kaste bort sin mest dyrebare ammunisjon på tilfeldige angrep på biler, i stedet for å spare dem for den langt vanskeligere oppgaven med å angripe israelske militærbaser?
Israel ser ikke ut til å være interessert i å undersøke de utbrente bilene og ødelagte hjemmene, muligens fordi de allerede vet svarene og frykter at andre en dag også kan finne ut sannheten.
Med religiøse organisasjoner som krever at bilene raskt begraves for å bevare de dødes hellighet, vil metallskjelettene ta med seg hemmelighetene sine i graven.
Groteske fabler
Det som synes sikkert ut fra dette voksende bevismaterialet – og fra stien av visuelle spor – er at den 7. oktober ble mange sivile israelere drept, enten i kryssilden av skuddvekslinger mellom Israel og Hamas, eller av israelske militære direktiver for å stoppe Hamas-krigere fra å returnere til Gaza og ta gisler med seg.
Denne uken kalte en israelsk kommentator i avisen Haaretz, vitnesbyrdene for «rystende», og la til: «Ble Hannibal-direktivet brukt på sivile? En etterforskning og offentlig debatt må skje nå, uansett hvor vanskelige de er.»
Men som hæren har gjort klart, har den ingen intensjon om å etterforske når hele dens folkemorderiske kampanje mot Gaza er basert på uhyrlige påstander som synes å ha et begrenset forhold til virkeligheten.
Israel og dets støttespillere har kokt sammen groteske fabler for å fremstille palestinerne som blodtørstige villmenn
Ingenting av dette rettferdiggjør Hamas sine grusomheter, spesielt drap og gisseltaking av sivile. Men det tegner et helt annet bilde av den dagens hendelser.
Husk at Israel og dets støttespillere har forsøkt å sammenligne Hamas-angrepet 7. oktober med nazistenes Holocaust. De har kokt sammen groteske fabler for å presentere palestinerne som blodtørstige villmenn, som fortjener enhver skjebne som rammer dem.
Og disse fablene har tjent som grunnlag for vestlig overbærenhet og sympati for Israel, mens landet har utført etnisk rensing og folkemord i Gaza.
Sannheten er at det ville ha vært mye vanskeligere for vestlige regjeringer å selge Israels herjinger i Gaza til sine befolkninger, hvis Hamas sine forbrytelser dessverre hadde blitt sett på som altfor typisk for moderne militariserte konfrontasjoner, der sivile blir collateral damage – utilsiktet skade.
Det vestlige regjeringer og institusjoner burde ha gjort, er å kreve en uavhengig gransking for å avklare omfanget av Hamas sine grusomheter den dagen, i stedet for å gjenspeile israelske tjenestemenn, som ønsket en unnskyldning for å ødelegge Gaza og drive innbyggerne inn i nabolandet Sinai, Egypt.
Vestlige mediers opptreden har vært enda mer dyster – og farlig. De bekjenner seg til å være maktens vaktbikkje. Men den har gjentatte ganger forsterket den israelske okkupantens bevisfrie påstander, fremmet injurier mot palestinere med liten eller ingen granskning, og aktivt undertrykt bevis som utfordrer Israels offisielle narrativ.
Bare av den grunn er vestlige journalister helt og holdent medskyldige i forbrytelsene mot menneskeheten som for tiden begås i Gaza – forbrytelser som blir begått akkurat nå, ikke for to måneder siden.
Denne artikkelen er tilgjengelig på fransk på Middle East Eye fransk utgave.
Israel-Palestine war: Why is the media ignoring evidence of Israel’s own actions on 7 October?
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Jonathan Cook er forfatter av tre bøker om den israelsk-palestinske konflikten, og en vinner av Martha Gellhorn Special Prize for Journalism. Hans hjemmeside og blogg finner du på www.jonathan-cook.net
